Quantcast
Channel: Privatblogger – Norske bokblogger
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live

BILLIE AV ANNA GAVALDA – JEG VISSTE IKKE GAVALDA JOBBET PÅ EN BOK EN GANG

$
0
0



Du må tro jeg ble glad da jeg fikk en automatisk e-post fra biblioteket der jeg ble opplyst om at biblioteket har fått inn en ny utgivelse av Anna Gavalda: Boka Billie i lydbokformat.
Og jeg bare: Lybok? Enn boka da? Kommer boka og lydboka ut samtidig?! Og hvor er boka, jeg vil lese boka, ikke høre Gavalda på lydbok! Bortsett fra etter å ha lest bøkene da, da kan jeg først høre de.

Jeg hadde ikke tid til å vente på at biblioteket fikk somlet seg til å registrere og legge ut boka Billie til utlån. Jeg bestilte den fra Frosta Biblioteket.
... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)

Omtale; Letters from Father Christmas av J. R. R. Tolkien

$
0
0
Siste boka jeg fikk tid til å lese under den juleinspirerte read-a-thon'en var Letters from Father Christmas av Tolkien.

Boka er formet som brev til Tolkien's barn fra julenissen, og forteller om livet på Nordpolen, som løse reinsdyr som sprer gavene overalt og den konstant uheldige isbjørnen.

Letters from Father Christmas var en sjarmerende bok, og i den utgaven jeg har, var det i tillegg orginalbrevene og illustrasjonene. ... (Blogginnlegget er hentet fra Lukten av trykksverte)

Ingen savner Edward Niema av Eivind Larssen

En prat med Haakon om bøker og brettspill

$
0
0
Kan du fortelle kort om deg selv?
Jeg er 46 år gammel, og bor på Østerås i Bærum. Jobber som ressurslærer på en barneskole i Oslo. Er glad i populærkultur av alle slag; film, tv, bøker, tegnerserier osv, men min store hobby er spill. Brettspill, kortspill, PC-spill, konsollspill....... Moro !!!

Hvorfor leser du?
Jeg leser fordi jeg liker det. Liker å bli underholdt av en morsom, spennende eller fengslende bok. Men det går veldig i bølger hvor mye jeg leser. Det kan gå lenge uten at jeg leser noe særlig, og så kan jeg lese mange bøker på en uke. Det er vel særlig i feriene at jeg virkelig leser mye.

Hva slags litteratur foretrekker du?
Det kan være nesten hva som helst. Alt fra drama og realisme, til spenning og fantasy.

Leser du oftest bok eller nettbrett eller lytter du til lydbok?
Jeg leser alltid vanlige bøker. Har aldri lest på brett, og hører heller aldri på lydbøker. Ikke noe prinsipp i det, det er bare sånn det er.

Bruker du bokmerker eller lager du eselører?
Bokmerker. Eller som regel bokomslaget brettet inn på stedet jeg er på. Liker ikke å lage bretter i bøkene mine.

Hvor er ditt favorittlesested?
I en god stol ute i sola på hytta. Eller i en solseng i syden. 

Og hva liker du å spise/ drikke til?
Pepsi Max er aldri feil....

Hører du på musikk samtidig som du leser?
Nei, jeg foretrekker å ha det stille når jeg leser.

Hvilken forfatter vil du helst møte/ ha møtt?
Jeg hadde sikkert bare blitt stotrende og starstruck hvis jeg møtte en forfatter jeg likte.....men siden vi fantaserer hadde det vel vært en opplevelse å ta et par øl eller absinth med Hans Jæger....

Hva er din favortittkarakter?
Da tror jeg at jeg må velge Severus Snape fra Harry Potter-serien. Fantastisk person :)  Jeg må også nevne Uriah Heep fra David Copperfield som en utrolig velbeskrevet og spennende personlighet. Og så er jeg jo glad i Harry Hole, hvis jeg skulle nevne en hovedperson fra en bok

Kan du nevne 3 favorittbøker?
Vanskelig, men jeg går for "It" av Stephen King, Harry Potter-serien av J.K. Rowling (jeg regner den som en bok i 7 bind heller enn 7 bøker), og Ready Player One av Ernest Cline. Da fikk jeg vært innom både grøsser, fantasy og sci-fi :)

Hva var den siste boka du leste - og hva er den neste?
Siste boka jeg ble ferdig med var "Vi sees i morgen" av Tore Renberg. Nå holder jeg på med Inferno av Dan Brown, og A song of ice and fire-serien av George R.R. Martin (bok 3), så den neste jeg fullfører blir nok en av dem tipper jeg.

Har du lyst til å utgi bok selv?
Det kommer neppe til å skje.....men jeg ville synes det var stas hvis det skjedde.

Bruker du biblioteket?
Det hender, men ganske sjelden. Kjøper som regel de bøkene jeg vil lese, evt låner av noen.

Hva betyr musikk for deg?  
Ikke så mye som for de fleste tror jeg. Jeg liker musikk, og har noen store favorittartister som jeg setter stor pris på. Men jeg er likevel ganske lite opptatt av musikk i forhold til mange andre. Hvor ofte lytter du til musikk? Det varierer. Noen ganger i uka som regel. 

Hvordan foretrekker du å lytte; platespiller, cd eller streaming? 
 Det blir CD eller streaming. LP-plater har absolutt sin sjarm, men jeg har ikke platespiller, så platene mine står trygt plassert nede i kjellerboden. 

Hvem er din(e) favorittartist(er) ? 
Den største er uten tvil Elvis. The King! Jeg er også veldig glad i Jokke- Joachim Nielsen. De jeg har hørt mest på de siste par årene er nok likevel Oslo Ess. 

Hva er din favorittfilm og/eller serie ? 
Favorittfilmen er nok Pulp Fiction. Den kan jeg se gang på gang uten å bli lei. Når det gjelder serier er det vel Game of Thrones som rager høyest. Ellers var jeg utrolig glad i Lost da den gikk, og synes fortsatt det er en fantastisk serie. Jeg er også glad i Buffy the Vampire Slayer, og spinoffen Angel. De to gjenopplever jeg sammen med barna mine når jeg har dem hos meg. Kombinasjon av nostalgi, og populærkulturell barneoppdragelse :) 

Hva er viktigst når du ser film; stemningen, det tekniske eller manuset? 
Helt klart stemningen. Men det hjelper jo om manuset er bra også da. 

Nevn en regissør eller skuespiller du er fan av? 
Det må bli Quentin Tarantino. Filmene hans er som regel av det slaget jeg har lyst til å se mange ganger. Kul stemning, dialog, musikk, persongalleri, osv.  

Hva slags pc/tv spill foretrekk er du? 
På PC er det først og fremst World Of Warcraft og poker jeg har spilt mye av opp gjennom årene. WoW har jeg tatt en pause fra, men poker spiller jeg fortsatt nå og da. Det siste året har jeg spilt en del Hearthstone på PC'en. Et morsomt "kortspill" basert på Warcraft-universet. Når det gjelder TV-spill er det plattformspill og adventurespill som står mitt hjerte nærmest. Jeg er Nintendo-fanboy, og har eid alle Nintendos konsoller opp gjennom årene, fordi de er de klart beste på denne type spill. Ikke uventet er det Super Mario-spillene og Legend of Zelda-serien som er mine desiderte favoritter. 

Og hva er ditt forhold til brettspill? 
Lidenskapelig! Jeg er veldig glad i brettspill! Og da særlig de litt mer "uvanlige". De man som oftest ikke finner i bokhandler, men kjøper i spillbutikker. Mine favoritter akkurat nå er King of Tokyo, og Stone Age. Men jeg er også glad i bl.a. Agricola, 7 Wonders, Formula De, Roborally, Dungeon Lords, Ticket to Ride, Dominion.....og mange flere. De siste 2 årene har jeg dratt til USA siste uken av sommerferien ene og alene for å spille brettspill. World Boardgaming Championships. Såå gøy! Turneringer i over 130 forskjellige spill.... Håper å kunne dra igjen neste sommer. 

Finnes det brettspill basert på bøker?
Det er noe vanligere med brettspill basert på filmer eller serier, men heller ikke det er veldig vanlig. Men spillet Game of Thrones kom før tv- serien. Det er også en del spill basert på Lovecrafts Cthulu mytologi som Arkham Horrors og Mansion of Madness

Hva var din siste konsertopplevelse? 
Alt for lenge mellom hver gang jeg er på konsert.... siste var vel Oslo Ess + OnklP & De Fjerne Slektningene på Rockefeller. 

Hva med annen kultur som teater, opera og utstillinger? 
Alt for sjelden det også. Siste forestillingen jeg så var Verdiløse Menn på Nasjonalteateret. Fantastisk stykke basert på Joachim Nielsens tekstunivers, og med Jokkes gamle band Tourettes som musikere. 

Blogger du ?  
Nei. Jeg prøvde meg en gang for noen år siden. Da hadde jeg et prosjekt gående der jeg prøvde å få $2 til å vokse seg til masse penger på et pokernettsted. Og så blogget jeg mer eller mindre jevnlig om hvordan det gikk. Det var litt gøy mens det gikk bra, og de to dollarene faktisk vokste til et firesifret beløp, men da det begynte å gå dårligere og jeg tapte bort alt igjen var det etter hvert ikke så gøy lenger.... De sørgelige restene av bloggen kan fortsatt beskues på haakonpoker.blogg.no så vidt jeg vet.... noen av innleggene fra 2009 har fortsatt sin sjarm, så jeg har latt være å slette den av nostalgiske hensyn 

Så hvor viktig er populærkultur som litteratur, musikk og film for deg? 
Veldig viktig. Særlig hvis du regner spill i ulike former som populærkultur (og det bør man jo) Da er populærkultur i grunnen noe jeg bruker det aller meste av fritiden min på

Marianne

Forresten: Les de tidligere samtalene om bøker, blogging og populærkultur!
... (Blogginnlegget er hentet fra Mellom bokstablene)

Kvitt, av Laura Djupvik

$
0
0
Sunnmørsk Lolita-fortelling med dampende forførerisk 17 år gammel elev og desperat, middelaldrende lærer i livskrise. Hørt det mest essensielle før? Tja. Les videre.



Kvitt, av Laura Djupvik

Roman. Nynorsk. Utgitt i 2013.


Jill er 17 år, kjæreste med legestudenten Kristoffer og synger i kristen-kor. Pen, trygg og flink. Ja, og hun har det dørgende kjedelig. Hun vil ut av bygda, få nye impulser og være kvinne. Skikkelig kvinne. Hun vil, men Kristoffer vil ikke. Han vil vente. Gifte seg først, fordi det vil være verdt å vente. Jill vil ikke vente. Hun vil. Nå.


Peder er passert 40 år, jobber som lektor på den lokale videregående skolen og er pappa til en rebelsk 18 år gammel jente. Faren er sterkt dement og pleietrengende. Kona går i ett med sofaputene og takker ydmykt hver gang de har sex. Alt er blitt en rutine. Det er ingen spenning lenger. Ingen overraskelser.


Og til tross for alt, alder og omstendigheter, finner de to hverandre. Jill faller i all sin opprørskhet og søken etter noe mer, for den langt eldre læreren Peder. Peder faller for Jills ungdom, skjønnhet og villighet. «Det er galt, vi må slutte, vi må stoppe oss selv» gjentar han i det kjedsommelige, selv om han fortsetter. Jill vet han vil, og hun vil, så da kan det umulig være noe galt i det. Bare han tar henne med seg. Ut, ut av bygda.


Hun er jo gammel nok. 17 år. Et helt hav eldre enn 16 år.


Likevel er det grunnleggende galt. Selvsagt er det det. Hun kan ikke fortelle om elskeren sin til noen. Han må lure seg av sted til hytta for å møte henne der. Kanskje til og med opp på kontoret etter at alle andre har dratt hjem. Forholdet er galt. De er ikke likeverdige. Hun er elev. Han er lærer.


Og hvor enn opprørende dette forholdet er, nøytraliseres det gjennom forfatterens stadige skifte i synsvinkler. Jenta forteller, og mannen forteller. Begge vil, begge har glede av det, selv om jenta forelsker seg. En dramatisk forskjell. Hun blir krevende, han blir redd.


Redd for at noen skal vite. Det vil få store konsekvenser. Det vil ødelegge han og hans liv.

Men han klarer ikke la være. Hun vil jo så gjerne, hun gir ham hele hans kropp, er etter ham hele tiden. Gir. Tar. Hun er ustoppelig.


Og uten at det egentlig presses på oss, ser leseren hvordan han kan handle som han gjør. Hvordan han kan gi etter for sine lyster, stoppe i tide, unngå å la driftene overgå fantasien. Vi ser hans liv, hans voksenliv, hvor alt er etter skjema og tilsynelatende uten problemer. Vi ser likevel hans uro, utålmodighet i ekteskapet og frustrasjon over sin sterkt svekkede far. Vi ser hvordan han er redd for at livet ikke skal by på mer enn dette. Dette fastlåste, trygge, dørgende kjedelige familielivet.


Kanskje skulle han flørtet litt mer med kollegaen sin i stedet for. Hun som har vist litt interesse for ham. Kanskje det hadde vært sunnere. Tryggere på et vis, selv om det også ville vært mer forpliktende, mer alvor. For med Jill må alt holdes litt på avstand, det kan aldri bli de to, det er umulig. Det eneste de kan gjøre er å leve i nuet. Bare litt til.


Det er når Peder tar henne med seg hjem en helg kona og datteren er bortreist, alt rakner. Inne i huset blant familieportretter, skitne såper og brukt sengetøy, endrer alt seg. Hun ser ham med helt nye øyne. Hun orker ikke mer. Vil ikke mer. Tåler ham ikke mer.


Og så, når alt er over, starter alt annet. Helvete.

På 163 sider serveres vi en litt annerledes Lolita-fortelling, hvor vi møter både ham og henne. Hun er utålmodig, bråmoden og ønsker å bryte ut av det trygge kristenmiljøet. Jill kjeder seg. Peder kjeder seg også. Begge har dårlig tid. Det er så mye å utrette i livet. Livet kan ikke stoppe opp her. Ikke enda.


Gjennom fortellingen om dette forholdet nøytraliseres nærmest aldersforskjellen. De befinner seg i en boble hvor de lever ut sine lengsler og drømmer gjennom hemmelige, forbudte møter. Slik oppnår også leseren en viss sympati for ham, den eldre læreren som gir slipp på alle hemninger.


Språket er lett og fengende, dialogene likeså. Spenningen og den iboende uroen, desperasjonen, beskrives med troverdighet og verdighet. Vi tror på karakterene, og vi tror på handlingen. 

Avslutningen ødelegger dessverre helheten, og historien kunne med klar fordel vært avsluttet lenge før den faktisk ble. Det skjer for mye på slutten, det er for mye dramatikk, for mye som bryter med resten av boken. En plutselig moralisering som ikke oppleves som ønskelig. En moralisering vi helst ser ut i fra egen resonnering. - En vi heller vil lese mellom linjene, ikke svart på hvitt.


Forfatteren evner å skape troverdige karakterer, både ei 17 år gammel ungjente og en middelaldrende, veletablert mann. Vi tror på begge to. Vi kjenner igjen Peder, og vi kjenner igjen Jill. På vidt forskjellige plan i livet har de noe til felles. De vil begge noe mer. De ønsker begge å bryte opp, leve litt ekstra.


Jill går inn i det forbudte forholdet med hud og hår, angrer ingenting og tilsynelatende med full viten. Når hun ikke får det hun vil ha hos kjæresten, må hun finne det andre steder. Jevnaldrende gutter er ikke godt nok. Hun trenger noe mer. Noe barskere. Noe som er vanskeligere å få. Noen mer erfaring. Forfatteren makter å ta henne på alvor, med alle hennes lengsler og kroppslige behov. Hun er gammel nok, det er ikke det. Det er maktforholdet som gjør det hele grunnleggende galt.


For alt skjer på hans premisser. Selvsagt. Det er han som er voksen, han som har makten, han som blir sett opp til, han som har ansvar. Det er han som er ansvarlig. Selvsagt.


Til tross for at vi, gjennom forfatterens enkle, litt stillferdige språk og rolige dialoger, lar en viss forståelse og sympati vekkes.


- Og det er godt å lese. Måtte sette seg inn i. Det får oss til å tenke. Gruble. Filosofere. Godta og likevel protestere. Det skal jo ikke være sånn. Likevel skjer det. Vi ser at det skjer og vi lar det skje. Det er ikke greit, det er feil, men likevel.


Det er godt å lese, fordi det utfordrer oss. Det gir oss noe.




Kilde: Leseeksemplar.


Andre bloggere: (Karis bokprat)

... (Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)

Leve dialekten- en språkreise

$
0
0

av (og med) Gunhild Kværness

Cappelen Damm, 2014
285 sider
Biblioteksbok


I dag skal jeg slå litt på stortromma og komme med ei kunngjøring.
Jeg har gjort et gullfunn!!!
Tenk intet mindre enn det.

Gunnhild Kværness er oppvokst i Rendalen i Østerdalen, er utdanna skuespiller fra Statens Testerhøgskole og nordisk filolog ved Universitetet i Oslo. Hun er ansatt ved Høgskolen i Hedmark på Hamar, men da hun fikk et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), tok hun permisjon fra jobben og kunne konsentrere seg fullt og helt om dettte bokprosjektet.

I forbindelse med at det i år er hundre år sida Alf Prøysen ble født, har hun tatt utgangspunkt i hans arbeider, og intervjua fjorten kjente dialektbrukere fra det ganske land om sitt forhold til Prøysen og dialekter.
Prøysen var jo som alle vet fra Ringsaker, og det aller meste han skrev er på dialekt, bestandig da han opptrådte i radio og tv snakka han dialekt, men privat slo han om til mer normalisert talemål. Akkurat som mange fortsatt legger av seg dialekta hvis de flytter fra hjemstedet, foretar "klassereiser" eller kanskje føler at de er i en situasjon hvor de blir tatt mer på alvor hvis de snakker mer tilnærmet bokmål.
Intervjuene er veldig interessante og forfatterens omfattende kunnskap og utfyllende refleksjoner gjør dette til ei unik bok som i tillegg til det opplagte, Alf Prøysens produskjon og kulturelle betydning samt dialektbruk før og nå, også omhandler temaer som tilhørighet, identitet, selvfølelse, språkkunnskap generelt, stamming, knoting, språk-/ dialekt-toleranse osv.

Man skulle kanskje tru at man lett kunne miste litt fokus underveis i ei nesten trehundre sider lang bok om dialekter og dialektbruk, men her holdes interessen på topp hele veien! Hvert kapittel følges av ei av Alf Prøysens sanger, og disse brukes ikke bare som "pynt", men også som eksempler når kapittelets tema utbroderes. Forfatteren krydrer også med egne erfaringer og kuriøse historier fra Alf Prøysens liv- så da får leseren ei passe dose humor som gjør det hele enda mer fengende.

Dette er rett og slett ei imponerende og spennende bok jeg trur vil fenge mange (om ikke alle!) språkinteresserte. Terningkast seks og favorittstempel hos bokelskere.no!

Til sist: unn dere noen miutter med vakre og kloke ord, Spelldåsen framført av totningen Knut Anders Sørum. Sjøl om det er vanskelig å rangere, er det her etter mi mening ei av Prøysens nydeligeste sanger...

...og er du stille og følger takta, så har du tona i ny og ne...
... (Blogginnlegget er hentet fra Bøker & bokhyller...)

Topp 10 den tiende – Topp 10 band / artister

$
0
0
Da var det den tiende igjen. Denne gangen skal det handle om musikk, og det skal handle om band og artister. Jeg har lyst til å dele mine favoritter, og jeg håper dere her lyst til å ta dere tid til å høre på musikken. Dette er sanger, og artister/band som betyr mye for meg, og har betydd mye for meg lenge. Noen har jeg hørt på siden jeg begynte å virkelig høre på musikk tidlig på barneskolen, og andre har jeg nylig begynt å høre på. Vel, her kommer de:

1. Green Day
Green Day er det første bandet jeg ble introdusert til av søsteren min, Synne. Hun viste meg Walking Contradiction, og senere American Idiot, som er deres mest kjente sang, og Boulevard of Broken Dreams, som fort ble min yndlingssang.

Green Day består av Billie Joe Armstrong, vokalist og gitarist, Mike Dirnt, Bassist, og Tré Cool, trommis. De slo gjennom med albumet Dookie i 1994. De er essensielt et punkrock-band, og har hatt flere store hits. Good Riddance (Time of Your Life), 21 Guns og American Idiot, som er deres mest kjente sang, men det var med sanger som Basket Case og When I Come Around at de slo gjennom. Green Day holder fortsatt på, og i løpet av 2012 ga de ikke ut ett album, men tre. Disse tre albumene, ¡Uno!, ¡Dos! og ¡Tré!, og da de turnerte i 2012 var de også i Oslo. Heldige meg var og så konserten, og jeg sto på andre rad! Det var en fantastisk konsert som fikk terningkast 6 av Aftenposten.

Akkurat nå er min favorittsang av Green Day The Forgotten fra albumet ¡Tré!, og det er den sangen jeg vil dele med dere her.



2. Keaton Henson
Det er ikke lenge siden jeg oppdaget Keaton Henson. Jeg hørte musikken hans for første gang da jeg så TV-serien, In the Flesh.

Keaton Henson, fra London, ble kjent med albumet Dear..., som ble gitt ut i 2010. Senere har han gitt ut albumene Birthdays og Romantic Works. Keaton Henson er en veldig sjenert person, som har ført til sceneskrekk. Da han først begynte å holde konserter, gjorde han det slik at han satt inne i et rom, mens en og en kunne komme bort til et hull i veggen og få en privat konsert.

Jeg ble interessert i Keaton Hensons musikk med sangene Don't Swim, 10am Gare du Nord, Flesh and Bone, Charon og Beekeeper. Her vil jeg dele Lying to You med dere.

 

3. Imagine Dragons
Jeg oppdaget Imagine Dragons da Radioactive, deres største hit, var på sitt mest populære. Jeg likte musikken godt, og fortsatte å høre på dem.

Imagine Dragons ble dannet i 2009. De ble godt mottatt da de slapp EP'ene Imagine Dragons og Hell and Silence. De ble veldig store med Radioactive og Demons, og ga ut sitt første album, Night Vision, i 2012. I det siste har de gitt ut singlene Monsters, Warriors og I Bet My Life. I 2013 spilte de på Hove, en konsert jeg så, og likte veldig godt.

Her vil jeg dele Bleeding Out med dere.



 4. The Neighbourhood
Jeg fikk høre om The Neighbourhood fra noen venner på skolen. Jeg begynte å høre på bandet, og de ble fort veldig glad i musikken deres.

The Neighbourhood ble formet i 2011. De ga ut EP'en I'm Sorry..., med sanger som Sweater Weather og Female Robbery, og senere ga de ut EP'en Thank You som en avslutning på debutalbumet deres, I Love You.

Her vil jeg dele Flawless, som er min favorittsang blant The Neighbourhoods sanger.



5. Bastille
Bastille ble jeg kjent med da Pompeii populær i 2013. Samme året så jeg dem på Hove, og ble helt hekta på musikken deres.

Bastille oppstod i 2010, og bandet begynte som et soloprosjekt for vokalisten Dan Smith - som har bursdag 14 juli (aka Bastilledagen. Frankrikes nasjonaldag). Bandet ga ut flere singler, Flaws og Icarus for eksempel, før de slo gjennom med Pompeii. De har gitt ut ett album, Bad Blood, og senere ga de ut en deluksversjon, All This Bad Blood. Sangene til Bastille har ofte historiske tekster, og de er kjent for å ha veldig obskure musikkvideoer.

En sang jeg falt for meg en gang er Oblivion, som jeg vil dele med dere.



6. The Killers / Brandon Flowers
The Killers, som Green Day, er et av bandene Synne først introduserte meg til. Hun introduserte meg til Jenny Was a Friend of Mine og Mr. Brightside. Jeg likte dem kjempegodt, og det gjør jeg fortsatt.

The Killers oppstod i 2002 i Las Vegas. De slo gjennom med albumet Hot Fuss, og senere har de gitt ut tre album til, Sams Town, Day & Age og Battle Born. Det var sanger som Mr. Brightside, When You Were Young og Human de ble virkelig store med. I 2012 turnerte de med albumet Battle Born, og jeg var så heldig at jeg fikk se dem i Oslo.

Vokalisten i The Killers, Brandon Flowers, har gitt ut et soloablum, Flamingo.

Jeg vil dele sangen Romeo and Juliet med dere. Sangen er originalt Dire Straits, men The Killers har gjort en cover av sangen.



7. Sum 41
Sum 41 er også ett av bandene fra barndommen min. Jeg har fortsatt mange sanger igjen å høre av dem, og de overrasker meg til stadighet.

Sum 41 slo gjennom i 1996 med punkrock musikk og mye humor. I 2000 ga de ut albumet All Killer No Filler, og sanger som Into Deep og Fat Lip ble store. Det er ikke bare moro og humor med dem, i 2004 involverte Sum 41 seg i veldedighetsorganisasjonen War Child Canada, og de var med på å lage en dokumentar om borgerkrigen i DR Kongo. Etter fem dagers filming, begynte folk plutselig å skyte rundt dem, og de slapp så vidt unna med uskadet. Etter det slapp de et mer alvorlig album, Chuck, oppkalt etter FN-arbeidere, Chuck Pelletier, som var med på å få dem i sikkerhet. Sum 41 ga ut sitt nyeste album i 2011, Screaming Bloody Murder.

Jeg vil dele en av de roligste sangene til Sum 41 med dere. Her kommer Best of Me.



8. Muse
Muse er et band jeg lenge har tenkt på at jeg burde høre mer på, men ikke har begynt å høre på før nå nylig. Tidligere har jeg bare hørt Uprising, deres mest kjente sang, men nå som jeg har hørt mer på dem, har jeg funnet ut at jeg liker dem veldig godt.

Britiske Muse debuterte i 1997 med EP'en Dangerous Records. Senere, i 2002, ga de ut albumet Hullabaloo Sountrack, og de har gitt ut flere album etter det. Muse er mest kjent for sangen Uprising, men Madness og Knights of Cydonia er også kjente sanger av Muse.

Jeg vil dele Resistance med dere.



9. Fun.
Jeg oppdaget Fun. i 2012. Da var sangen deres, We Are Young, veldig populær. Senere ble Some Nights også populær, og jeg skjønte fort at jeg likte Fun.

Fun. er e itndiepop-band fra New York. De har gitt ut to album, debutalbumet fra 2009, Aim and Ignite, og Some Nights, som de slo gjennom med internasjonalt. Deres mest kjente sanger er We are Young og Some Nights.

Jeg vil dele Light a Roman Candle With Me med dere. Sangen er fra Aim and Ignite.



10. Simple Plan
Simple Plan er det bandet av disse ti jeg har hørt minst på. Jeg elsker mange av de eldre sangene deres, men da de kom ut med Summer Paradise, som ikke var likt noe de hadde gitt ut før, ble jeg litt skuffet. Jeg likte sangen, men den var rett og slett for mainstream i forhold til deres tidligere sanger. Likevel liker jeg Simple Plan veldig godt. De har utrolig rørende tekster, og nydelige sanger.

Simple Plan ble dannet i 1999. I 2002 ga de ut punkalbumet No Pads No Helmets... Just Balls, og senere har de gitt ut albumene Still Not Getting Any, Simple Plan og Get Your Heart On!. Blant sangene deres finner vi populære sanger som Perfect, I'm Just a Kid og Welcome to My Life.

Jeg vil dele Save You med dere.



Det var mine favorittband / -artister. En ting til, det ordene som er grønne, er linker til sangene jeg nevner. Bare så dere vet det :)

Har du hørt på noen av disse artistene/bandene?
Har du et favorittband eller -artist?

- Anna ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokhylla mi)

Det tapte testamentet

$
0
0
Det tapte testamentet av Willy Ustad er den tredje boken i sagaen om Eyvind Bolt.



Mens Svartedauden herjet i Norge, utnyttet den slemme biskop Armand seg av det og stjal og tvang til seg masse gårder og eiendommer. Deriblant Bolt-slektens store rikdom. Eyvind Bolt er eneste arving og gjør alt han kan for å ta tilbake sine rettmessige eiendommer.

Først er det en bygd i Verran hvor han eier ni gårder, hvor alle hadde dødd av pesten. Han har avtalt med folket i Jarnadalen om å flytte dit og bosette seg på disse gårdene som hans leiefolk. Du har kanskje hørt det amerikanske uttrykket: "Possession is nine tenths of the law"? Da nesten alle lovkyndige i Norge strøk med under Svartedauden, er det nå makta som rår. Det vil bli en lang og farefull ferd gjennom Trøndelags villmark, men Eyvind har klart å overbevise jarnadalingene om at reisen er verdt det.

Men så enkelt er det selvsagt ikke. Biskopens leiemorder, Skarphedin, har tatt gisler i Jarnadalen og truer med å brenne dem levende. Blant gislene er også den sexy bueskytterjenta Kolrun, som Eyvind har et godt øye til.

Hvordan skal det gå når Eyvind må ta opp kampen med hardbarkede drapsmenn?

Jeg liker virkelig disse bøkene. Historien suger meg bare inn og jeg føler faktisk urettferdigheten og motbøren på kroppen. Og gleder meg stort for hver lille seier Eyvind har mot den korrupte biskopen.

Tok med meg denne på reise til Oslo, og har aldri hatt en mer behagelig flytur. Ubehaget med trange seter hvor jeg ikke har plass til beina glemte jeg raskt. Og enset knapt at flyvertinner og tullinger som ikke har nok planleggingsevne til å gå på do før den en-og-en-halvtimes-lange flyturen dultet borti skulderen min der jeg satt mot midtgangen. Så oppslukt ble jeg av boken.

Derfor ble jeg litt trist da jeg tittet innom nettsidene til Cappelen Damm og fikk se at bok fire ikke kommer før i januar. Det blir lenge å vente.

#bok #bokanmeldelse #action #Trøndelag #eyvindbolt #biskop #kirke #cappelendamm #willyustad ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)

Boken på vent: Et utrolig sammentreff

Boken på vent

$
0
0

 Det er tirsdag og tid for boken på vent hos Astrid terese  denne tirsdagen. Det blir ikke så mye lesing fortiden for jeg er midt i foreldresamtaler på jobben, og da bruker jeg en del tid på forberedelser. Men til helgen ser jeg frem til å finne frem en bok igjen.
 
Min bok på vent denne uken er
Stormen og Stillheten av Miriam Neegaard
 
Vi møter Amalie i tiden etter broren Andreas’ uventede død. Forvirringen etter tapet fortoner seg som et grenseland, et sted mellom drøm og virkelighet, og hun kommer seg bare så vidt igjennom dagene. Romanen tar oss også med tilbake i tid, til tiden før Andreas døde, til da han var et vidunderbarn som spilte piano. Som attenåring fikk han en hasjutløst psykose, og ble etter dette tvangsinnlagt i psykiatrien. Amalie skjønner at hvis hun noen gang skal kunne se fremover, så må hun finne ut hva som egentlig skjedde med han.
... (Blogginnlegget er hentet fra Lenes bok og hverdagsblogg)

Rød som blod av Salla Simukka – spenning for ungdom

$
0
0
Rød som blod er den første boken i Salla Simukka sin trilogi, som har blitt litt av en sensasjon siden den nå gis ut i 43 land.

Fra baksideteksten:
17 år gamle Lumikki Andersson går på videregående. Kunstfaglig linje. Hun holder på med sitt, og ligger unna det som ikke har med henne å gjøre. Men denne holdningen til livet blir satt på prøve den dagen hun finner vaskede femhundre-euro-sedler hengende til tørk på skolens mørkerom.
Det tar ikke lang tid før Lumikki befinner seg midt i begivenhetens sentrum - av det dårlige slaget -truet på livet, og forfulgt av russiske og estiske kriminelle. Da hun så etter fire dager befinner seg i et gigantisk herskapshus der den legendariske Isbjørnen avholder en hemmelig fest, opplever hun at hemmeligheter blir avslørt. Det er den kaldeste vinteren på evigheter. Gatene i Tammerfors er hvite av frost.


Salla Simukka er et nytt bekjentskap for meg, hun er finsk og født i 1981. I tillegg til å være forfatter, oversetter hun både skuespill og skjønnlitteratur både for voksne og ungdom. Hun er kritiker og redaktør for et litteraturtidsskrift, og kan fryde seg over at hun er mottaker av den prestisjetunge Topeliusprisen.

I denne boken tar Salla Simukka for seg vennskap mellom jenter. Jenter kan være veldig lojal mot venninnene sine, men de kan også være utrolig stygge med hverandre. 

Det er alltid spennende å lese bøker fra land og miljøer en ikke er så ofte innom. En finsk by midt på vinteren åpner opp for et rammeverk som gir historien en ekstra dimensjon. Dette er en spenningsroman beregnet på ungdom, noe detaljene i historien vitner om. Den er lett å lese og følger et kronologisk hendelsesforløp, med bare et unntak. Hovedpersonen vår ble mobbet som liten, og med jevne mellomrom dras vi inn i minnene Lumikki har om dette. Dette er ikke merket så det kan komme litt brått på. Disse sidestegene er viktige for å bli kjent med Lumikka, så vi skal skjønne hvorfor hun er så sær som hun er.

Men hun var slett ingen ensom freak som snek seg rundt husene i svarte klær. Navnet hennes kom til å bli husket. 
  Lumikki Andersson. En finnlandssvenske fra Riihimaki
  Hun som hadde en veloverveid mening om alt.
  Hun som fikk toppkarakterer i både fysikk og filosofi. 
  Som spilte Ofelia slik at et par av lærerne ble sinte og resten grepet.

Jeg kjente meg godt igjen i hovedpersonens karakter, og ble fort glad i henne. Spesielt godt likte jeg avsnittet hvor hun beskriver hvordan hun forholder seg når hun går på kunstutstilling, og opplevelsen hennes.

Dette er en ungdomsbok jeg vil klassifisere som fin. Her er mye action og spenning, men den delen av boken tenker jeg er den svakeste. Det som fascinerte meg er dialogene som viser ungdommenes tanker og kvaler rundt det å være menneske og det å være venner. Jeg gleder meg til neste bok i trilogien kommer ut. Anbefales for ungdom fra 12 år og oppover.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 247
Kilde: Leseeksemplar

... (Blogginnlegget er hentet fra Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur)

Lyden av en som er borte

$
0
0
Bok: Ingen savner Edward Niema Forfatter: Eivind Larssen Forlag: Schibsted År: 2014 Første setning: Tidligere hadde det vært et behagelig tilfang av støy i den lille leiligheten, særlig om morgenen da lydene trådte frem fra nattens stillhet og satte dagen i gang. Edward Niema bor i Warsawa, i Ulica Pawia nr. 36, andre etasje. Der […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Debutantbloggen)

Boken på vent # 64

$
0
0
Boken på vent # 64
Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa av Tine J. Sir

Foto: Beathesbokhylle
Idag har Beathe med bloggen Beathesbokhylle ordnet seg en vikar for innlegget sitt, "Boken på vent". Idag er det selveste Astrid Terese med bloggen Betraktninger som har fått den store ære. Utfordringen går ut på å finne en bok du har liggende på vent til lesning. Det kan være gamle bøker du har liggende eller nye som du vil vise frem. Vil du være med å delta eller se andres bidrag er det bare å trykke på linken over.
...

Jeg savner dere! Har hatt litt blogge kløe i de siste dagene, og fant ut jeg måtte bare kaste meg på "Boken på vent" idag, for å få litt blogge utløp. Ble da litt overrasket det var satt opp vikar idag, men jeg tror Astrid Terese vil gjøre en strålende jobb, også gleder jeg meg veldig til å besøke alle som melder seg opp idag!

Har ikke bare fått skrudd opp bloggelysten, men leselysten er også veldig til stedet for tiden. Har akkurat avsluttet boken av Lars Mytting, "Svøm med dem som drukner". Har enda ikke helt funnet ut hva jeg skal mene om boken. Må nok ha litt fordøyningstid, for jeg er forrvirret. Likte jeg den, eller gjorde jeg det ikke? Har startet opp på morrankvisten med en ny bok av James Dashner "The Mazerunner. I dødens labyrint", bok 1. Håper jeg får sett filmen etterhvert. Starter jo meget spennende og meget forvirrende. Glad jeg ikke er i hovedpersonens sko. Har kanskje noen sett filmen? Bra? Leser også litt sakprosa, med temaet spedalske i Norge. Boken er skrevet av Bjørn Godøy og heter "Ti tusen skygger". Den har allerede sjokkert meg, og fått meg til å riste på hode flere ganger av min uvitenhet. Veldig interessant tema å lese om, kan anbefaler den allerede!

Så var det dagens bok på vent, den har ikke mange sidene og høres ut som en litt morsom roman. Tittelen, "Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa", liker jeg veldig godt. Den skal ikke ligge lenge på vent siden det er venteliste på den på biblioteket og den må snart tilbake. Det er Tine J. Sir som har skrevet den. Håper å le litt når jeg leser denne, særlig siden de bøkene jeg leser over er så pass alvorlige, trengs det litt humor snart. Her kommer litt mer om boken:

Foto: Juritzen forlag
Juritzen forlag sier om boken:

Rørende roman om en 26-åring som utforsker et rykte i familien – og finner en unik historie.
Kvinnen fra Kristiansand var fire uker i Oslo sommeren 1973 og kom tilbake som en annen person.
Nå er hun gammel og glemsk, men hun husker de fire ukene for lenge siden og forteller til barnebarnet, som også finner en eske øverst i et skap når bestemor og bestefar skal flytte fra huset.

...

Kan vel kanskje si dette var veldig kort fortalt om boken, men nok til å pirre min nysgjerrighet. Gleder meg til å utforske!


Ha en fin tirsdag!


... (Blogginnlegget er hentet fra Gråbekka`s Bokblogg)

Boken på vent #38

$
0
0
Jeg var inne og kikket på de nominerte til Goodreads Choice Awards Best Books of 2014 igår og innså plutselig hvor mange bøker jeg ikke har lest som jeg hadde tenkt å lese i år. (Avsporing: Visste du at Jo … Les videre ... (Blogginnlegget er hentet fra Lesehesten)

Det blir aldri lyst her

$
0
0
Jeg liker debutanter. Det har jeg alltid gjort. Jeg har nettopp sendt inn en egen tekst til Cappelen Damms Signaler. Jeg håper den kommer med. Fjorårets kom ikke med. Men prøver man ikke, går det i alle fall ikke. 

Som dagene går, kommer bøkene. Boka på vent, til Beates spalte, som i dag er å finne hos astrid terese, er Tina Åmodts første roman: Det blir aldri lyst her. Tidligere har hun utgitt en prosabok. 



Forlaget Kolon om boka: 
Midt på vinteren reiser Sara med kjæresten Eli til Finnmark. Mens Eli jobber som fisker, tar Sara bilder av det øde landskapet. Sara strever med å få kontroll over tankene sine og seg selv. Det eneste hun er sikker på, er at hun må være der Eli er. Men er det kjærlighet som knytter dem sammen? 

Det blir aldri lyst her er en intens fortelling om avhengighet, makt, ambivalens og hemmeligheter - og om å prøve å se klart i mørket.
Til felles med Sara har jeg at jeg tar bilder og ikke vet hva som holder meg i live. Jeg vet bare at jeg er her. Og der er objektene mine, de jeg fotograferer. Jeg prøver å skape liv i det som ikke lever. Meg selv derimot, legger jeg lokk på. Titt og ofte. Jeg bare er her. 

Jeg leser lite for tiden, men denne boka gleder jeg meg litt til. Den ligger blå og ser på meg. En tirsdag formiddag. Jeg er veiet og funnet for lett. Og i morgen er en utrolig spesiell og vanskelig dag. 

Samtidig som jeg skriver vil jeg si takk for alle kommentarene på bloggen min. Jeg sliter med nettdekning og spesielt med å laste kommentarfeltet der jeg kan svare dere. Så tusen takk. Jeg leser alle kommentarene på mail. Jeg får bare ikke svart. Fortsett å skrive til meg om dere vil. Jeg kommer tilbake med svar, når jeg får meg ny ruter. Ttt (ting tar tid).  ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)

Om å flytte med bøker

$
0
0
http://bookriot.com/2014/07/21/8-tips-moving-ton-books/
 
Klikk på bildet for å komme til artikkelen.
Punkt 2 er det absolutt viktigste, spør du meg!
... (Blogginnlegget er hentet fra aroundbooks)

Gutta på skauen-anno 1920

$
0
0
"Løp!" freser jeg og sprinter rundt hjørnet ved Markveien. Otto og jeg tar en hundremeterspurt oppover gata hvor automobilene står tett. Vi sprinter fram til et hjørne. Bak oss følger politiet på med sirener som skjærer gjennom bein og brostein og får huskvartalene til å dirre." s. 31

I en era hvor individets frie valg er opphøyet til nesten en religion, er det sjeldent at vi stopper opp og reflekterer over kreftene utenfor vår kontroll som, med en usynlig hånd, har styrt -og styrer våre liv. De kulturelle, økonomiske, religiøse og historiske prosessene som i sum har ført til at vi lever det livet vi i dag.

En av grunnene til at vi unngår det, tror jeg, er fordi det gjør oss så små. Plutselig og ugjenkallelig forvandler erkjennelsen oss fra å være sentrum i egne univers, mestre over sine skjebner, til en dott i et overveldende stort univers.

Det strider mot alt det vi har hørt og lært fra de fleste rundt oss. Fra individuelle mennesker eller institusjoner som vi stoler på, og som sosialiserer oss inn i samfunnet vi lever i. Så vi benekter realiteten av disse kreftene, eller så ignorerer vi dem. Men ingenting vi gjør kan viske ut det faktum at alle disse kreftene følger oss, og vil fortsette å følge oss som våre egne skygger gjennom hele livet. (Med mindre du er Lucky Luke)

Fordi jeg er interessert i nettopp slike spørsmål, setter jeg stor pris på bøker som omskriver den kjente historien, omgjør de vedtatte sannhetene. Det betyr ikke at jeg liker alt i denne subsjangeren. Eksempel på et segment under denne subsjangeren som jeg styrer unna, eller som jeg i hvert fall ikke setter pris på, er bøker som berører religion. Derav kan du konkludere at jeg ikke er en stor fan av Da Vinci-koden, eller noen av Robert Langdon-bøkene til den amerikanske forfatteren Dan Brown.

Mine favoritter handler ofte om politikkens verden. Om Nazi-Tyskland (som i Robert Harris' "Fedreland", eller Philip Kerrs "Berlin-trilogi"), om den Romerske republikk (igjen Robert Harris' bøker om Cicero, eller Steven Saylors tjukke bøker om Romerrikets tilblivelse og fall) og mange andre.

Så da jeg kom over Jon Ewos "1920" , var ikke spørsmålet om jeg burde lese den, men når jeg skulle finne tid til å gjøre det. Da jeg fikk et par uventede ledige timer i går, bestemte jeg meg for at bokas lengde (175 sider) gjorde den til et ypperlig valg.

I prologen blir vi fortalt at Sverige, i stedet for å gi slipp på Norge i 1905, tok til våpen mot de opprørske nordmennene. Resultatet ble som ventet; nordmennene ble knust. For å hele salt på såret, sto det siste slaget på Stortinget, der hundreogsekstito av opprørerne forskanset seg. Hundreogtrettifem av falt med våpen i hånd, mens tjuesju ble tatt til fange.

Faren til vår seksten år gamle Håkon Lie, var en av dem. Men det er ikke mye kamp i ham igjen femten år senere. For å døyve smerten fra det bitre nederlaget, marerittoppholdet på torturkamrene på Akershus festning og tapet av kona (hun døde under soningen), drikker han seg sakte ihjel. Resten av tiden bebreider han sønnen for ikke å gjøre nok eller bry seg nok om storesøsteren Maria, som sitter fengslet på Akershus for å ha delt ut flygeblader mot regimet.

I motsetning til resten av familien, og fordi han har sett hvilken pris familien har måttet for å kjempe mot regimet, er Håkon apolitisk. Han er bare opptatt av å bli en bedre bokser, vinne i de ulovlige kampene som undergrunnspromotøren Møller pleier å arrangere og bruke premiepengene til å sende søsteren det hun trenger.

Men Håkon er ikke en erfaren bokser. Han har tapt like mange kamper i ringer som han har vunnet. Det eneste som gjør at han kan gå med hodet hevet, er at han aldri gir opp. Ikke at det hjelper ham mot hans første motstander, den ett år eldre Otto Von Porat.

Håkon tror først at han kan leve med tapet, fordi han regner med at han bare kan si ifra til Møller om at han er klar til å ta en annen kamp. Den muligheten forsvinner ut av vinduet når Møller blir arrestert og sendt til Akershus festning.

Dermed er det bare et alternativ som gjenstår; Gjedda. En uærlig, kaldblodig, svikefull kjeltring. Men er man desperat, så er man desperat. Gjedda tar imot Håkon med åpne armer, mest fordi han akkurat har mistet en lakei til Spesialpolitiet (SP), men også fordi delvi fordi han har sett ham slåss i ringen.

Gjedda og gjengen hans planlegger å rane Svenske Bank. Håkon er først skeptisk, men er realistisk nok til å se hvor kneplet han er, og hvor uunngåelig det er at han blir med. Og det gjør han.

Det angrer han snart på.

"1920" er en spennende og ukomplisert liten roman. Den prøver ikke å gape for mye, ikke opptatt av å bygge opp denne verdenen utover tynne pennestrøk og få velvalgte detaljer som gir leseren akkurat nok til å friste leseren. I stedet fokuserer den på Håkons politiske oppvåkning, samtidig som boka kaster et og annet kjøttbein til leseren i form av virkelige skikkelser som leseren vil kjenne igjen (skikkelser som senere ble avgjørende i verdenshistorien).

Selv om baksideteksten ikke sier noe om det, etterlater bokas slutt ingen tvil om at dette bare er den første boken i en serie. Det klapper jeg for.

Og hvis det ikke var klart nok, så anbefales denne. Det er det ingen tvil om.

Tittel: 1920
Utgitt: 2013
Forlag_ Cappelen Damm
Sider: 175

Terningkast: 5






#bok #bøker #anmeldelse #ungdomsbøker ... (Blogginnlegget er hentet fra Leseriet)

Ulthar-kattene

$
0
0
Jeg fortsetter min lesning av Necronomicon, samlingen med historier fra H.P. Lovecraft.



The Cats of Ulthar er en kort liten historie, som også var en av Lovecrafts favoritter (han var et kattemenneske). Den ble utgitt første gang i bladet The Tryout i november 1920.

Dette er historien om hvorfor det er ulovlig å drepe katter i byen Ulthar. Det var et gammelt ektepar som hadde stor glede i å fange og drepe naboenes katter. Naboene var redde for dem, og turte ikke å si ifra. Helt til et reisefølge med den lille foreldreløse gutten Menes ankom byen. Menes hadde en svart liten kattunge som han var så glad i, men i løpet av natten forsvant den. Gutten var helt fortvilet og noen byboere fortalte ham om det gamle ekteparet. Da ble han skikkelig vred og påkalte mørke makter for å straffe dem.

Hva som skjedde så røper jeg ikke i tilfelle noen ikke har lest dette, men det var såpass skremmende at borgemesteren i ettertid kunngjorde at det nå var ulovlig å drepe katter i byen.

Jeg vokste opp med katt selv, og skjønner godt hvorfor Lovecraft hadde denne historien som sin favoritt.

#novelle #lovecraft #katt ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)

Skriveoppdatering

$
0
0
Prøver noen av dere på NaNoWriMo i år? Jeg er ikke offisielt med, men jeg har prøvd å skrive masse. Dette har gått utover lesingen min og er grunnen til at jeg ikke har vært så aktiv her inne i det siste. Jeg har begynt på mange bøker som jeg har lagt fra meg så kanskje jeg skal fyre på med noen bordbrikker. Uansett så tenkte jeg å oppdatere på skrivingen min, for de som er interessert eller driver og skriver selv for tiden.

De første ti dagene skrev jeg på en spøkelsesfortelling. Klassiske greier med et spøkelseshus. På dag 10 hadde jeg 26 283 ord, men greide ikke å skrive et ord til. Jeg var helt tom og bestemte meg for å bytte historie. Å bytte historie på dag ti da jeg hadde såpass mange ord var kjempeskummelt. Spesielt fordi målet er å skrive 50 000 ord på bare en måned. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å rekke å begynne på nytt, men prøvde likevel. Nå skriver jeg på en chick lit og har per dags dato 18 000 ord på denne. Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men jeg skriver tydeligvis veldig fort for tiden (Nå er det dag tolv). Håper det varer gjennom hele måneden.

Jeg håper dere har det fint. Lykke til med skrivingen til dere som er like gale som meg :) ... (Blogginnlegget er hentet fra Lesenyter - Bokblogg)

Ectors siste dager

$
0
0
The Last Days of Ector av Guy Haley er en bok fra Warhammer 40,000 universet, Apocalypse-serien.



Planeten Ector blir invadert av tyranider. Tyranidene er noen fæle skapninger som kommer i hordevis og spiser opp alt levende på en planet, for så å dra videre til neste. De kan minne litt om zerg, hvis du kjenner til StarCraft. Den eneste måten å beseire disse på er å skyte dem ned i verdensrommet før de lander på planeten. Ector har på langt nær nok skip til det, så de avholder et lotteri og fyller skipene de har med flyktninger. 700 000 heldige blir sendt på flukt, mens de resterende førti milliardene som bor på planeten ruster seg med våpen og planlegger å selge seg dyrt.

Med seg har de en liten gruppe Crimson Castellans. Crimson Castellans er en avdeling Space Marines som er helt ukjent for meg, og jeg lurer nesten på om dette er den eneste boken (hittil) hvor de er med. De er eksperter på forsvar, noe som kommer godt med, men de er ikke mange nok til å redde planeten.

Warhammer-bøker er ofte ganske pompøse og bombastiske, og når dette er en slags futuristisk Alamo, er det ikke måte på hvor heroiske og selvoppofrende de fleste er. Jeg synes allikevel at Guy Haley finner den hårfine balansen som gjør dette lesbart til tross for at man veldig tidlig (og utifra tittelen) skjønner at milliarder vil dø i løpet av boken. Det er ganske dyster lesning, men kampviljen til forsvarerne lysner opp litt. Boken er ikke så alt for lang, så kampene hales ikke ut så lenge at det blir kjedelig (noe mange Warhammer-bøker sliter litt med). Det er også et lite mysterium her med noen eldar (en romvesenrase som mennesker ofte kriger med). Eldarene hjelper tilsynelatende litt til, men man vet aldri helt hvor man har dem. Dette skaper også litt distraksjon så dysterheten og håpløsheten i bokens situasjon blir bittelitt lettere.

Jeg tror ikke man må kjenne til Warhamer fra før av for å kunne lese denne, men det hjelper nok litt til å forstå alle nyansene. Dette er i alle fall en av debedre Warhammer-bøkene i det å jevne ut all krigingen med personutvikling. Hvis man føler for å lese noe skikkelig mørkt og dystert, så er denne et godt valg. ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live