Quantcast
Channel: Privatblogger – Norske bokblogger
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live

BIOGRAFISIRKELEN 8 – POLITIKERE

$
0
0

H.R.C  (2014) 
State Secrets 
and the Rebirth 
of Hillary Clinton
  -  Jonathan Allen/Amie Parnes

Lydbok lest av: Kimberly Farr




Mitt bidrag i åttende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Politikere
- Everybody wants to rule the world -


Jeg endte på: 
Hillary Rodham Clinton.
Juristen, førstedamen, senatoren og diplomaten.
Hun som kunne blitt, og fremdeles kan bli 
USAs første kvinnelige president.
, fortalt og sammenfattet av 2 korrenspodenter fra det hvite huset.



Oppramsende wikibio:
Født i Chigago 1947. Utdannet jurist ved Yale (1973). Giftet seg med Bill Clinton i 1974. Ble på slutten av 70-tallet regnet blant de 100 mest innflytelsesrike juristene i USA.  

Som  førstedame i Arkansas i 11år  (Bill the Governor) reformerte hun utdanningssystemet. 

Som førstedame i USA 
(Bill the President) fikk hun innflytelse over helsesektoren, og har siden den gangen jobbet for en nasjonal helsereform.
,(among other things).

Fra 2001-2009 var hun Senator of New York. 
I 2008 tapte hun demokratenes nominasjonsvalg til Barack Obama.


 - og det er her denne boka kommer inn.
Akkurat i det øyeblikk nominasjonen er tapt. Rike menn har sviktet. Bill har blandet seg inn for mye. De hun trodde var på hennes side jublet for Obama. Blakk, defeated og - ferdig med politikken??

Først som sist:
Jeg leste feil bok.
Dette er ikke ei bok om Hilary på hjemmebane. Ingenting om Bill, utroskap, motherhood, tidsklemming og kvinnefiendlig politisk klima. Dessverre fant jeg fort ut at det eneste jeg egentlig var nysgjerrig på angående Hillary var hva hun nå egentlig synes om sin engang(?) utro ektemann, og hvilken avtale hun og den samme villfarne ektemannen i 1998 la for fremtiden. 

Det sier seg selv at man i Amerika ikke blir President uten ektemake. 

Tiskehvisking i whitehousekorridorene om utenriksstrategier og bemanningsproblemer fascinerer meg ikke like mye som den strategien mann og kone må ha lagt en kald ambisiøs 90s natt.
( Ingen tenker klart om sommeren, se bare på politikken i varme land)



 House of Cards.
, det eneste som mangler er myrdende visepresidenter.

Det er altså 2008 og Hilary har tapt.
Alt de har tilbake er en liste over de gode og onde.
De som støttet. De som sviktet og aldri får leke med Clintons igjen. 
De som er til å stole på belønnes, huskes for all fremtid og samles i jernhard krets

Det er på tide å reise skuta og tråkle duken
, eller som man sier i moderne tid 
- reparere nettverket.

En prosess som går forbausende raskt da Obama, mot alle odds, tilbyr henne jobben som Secretary of State =  tilnærmet utenriksminister. Mer korrekt, han nominerer henne, så må hun sørge selv for å vinne over resten av gutta - om hun vil ha den.

Påtrengede assosiasjoner:
Jeg vet jo at de ikke skriver talene sine selv, disse kampanjepolitikerne, har sett det på film, og jeg vet det er meningen at jeg skal bli imponert over at hun er så involvert som hun er, men bør man ikke, helt idealistisk skrive sine egne taler? Hele taler, ikke bare snippets som gir personlig twist?  Ærlig talt, Bush hadde aldri blitt president men en slik regel. Hvis det er slik at et talent for medrivende taler med  budskap ikke gjør deg til en god politiker, og det gjør det nødvendigvis ikke, så burde taleskriveren holde talene, og den vordende presidenten nikke deltakende i bakgrunnen. Eller så burde lederskap fratas krav om eloquence. Stumme presideneter, som i gamle keiserlige dager. Et verdig blikk, og innleide talende taleskrivere. 
Samme ull, skogen full - av gamle trær.

Et litt sterkere grep om amerikansk politkk enn det jeg kan skryte av fortjener nok boka, men jeg følger da sånn delvis med 
- og ser de rette tv-seriene
 - when you play the Game of Thrones - you either win or die - 


Hilary vinner. 
Hun er dronningen i maskineriet. Head of Camp Clinton. The Clintonites. Hun besøker 112 land. Kjemper for kvinner, fattige og frihet. Hun er som regel for invadering og våpen. Er aktiv i krigherjede land. Kupp, terror og døde amerikanere er uungåelig. 

Målet er å bedre verdens syn på USA. Våpenet er 'smart power' - en blanding av militærmakt, diplomati, økonomi og tekonologi.  (De tror de fant på det selv.)

Men hvordan går det med ekteskapet? Hillary? 
Ser dere hverandre noengang?
, med 112 land på 4år, blodpropp pga for mange timer i lufta? Utmattelsen?

Vi hører ingenting om Bill, annet enn at han blandet seg inn i noen av talene hennes, men ble quickly dismissed fordi han var for blomstrende og poetisk. Og mer interessant at han ikke går overens med Obama, til tross for at Hillary og Barack, og tilhengerne, har gått fra isende fiender til gjensidig vennskap og respekt liker Obama fremdeles ikke Bill. Intriger....

Det er ei oppramsende bok
, som fortjener et oppramsende innlegg.
Det handler om hestehandlerpolitikk som om aller inneforstått med at politkk faktisk ER som House of Cards. Alle vet det. Alle har godtatt det. Og jeg er en idiot som trodde slikt var på tv, riktignok oppspritet og flashy, med likevel fiksjon. Hvem støtter hvem. Hvem ansatte hvem. Hvem stoler på hvem. Hvem sviktet hvem. Hvem er reformert. Hvem har jobbet lengst. Hvem er imot Hilary. Hvem synes hun er morsom. Hvem stod bak hva. Forslo hva. Fikk skylda for hva? osv osv osv.
All politics. Inget privatliv.

Helt fra 2008 og opp til 2012, med hint fra 2013
, og alt leder opp mot det store spørsmålet:

Presidentvalget 2016?
NEI, sier hun, men fortelleren er utrettelig i å understreke hvordan de ulike strategiene og valgene hun gjør legger grunnen perfekt for en ny runde. Hun sier at hun er for gammel, at hun vil vie seg til - speeches and beaches - men forfatteren hinter om taler med sterkt politisk innhold og hinter vagt men overbevisende om at hun forbreder seg i all hemmelighet og er bedre rustet enn noen andre, noen gang.



Jeg hadde foretrukket en standard biografi 
om livet, barnet, mannen og Monica, men på mange måter er dette bedre. Hun er hevet over lakenhysteriet, far removed fra standardspørsmål og dobbelmoral. På wiki står det first foran hvoran nesten alle verv og jobber. Første kvinnelig parnter i firmaet, første kvinne med ditt verv og datt posisjon. Hun er en institusjon, et fyrtårn, et arbeidsjern
, og hvis jeg noensinne leser Lewinskyboka kommer jeg til å holde det hemmelig.

Ironisk: Til tross for dette hevder boka at en av grunnene til at hun tapte presidentnominasjonen mot Obama i 2008 var at hun nektet å kjøre ei historisk linje med første kvinnelige president. Obama satset på første svarte - og vant.   

Jeg anbefaler 
boka til statsvitere, abonnenter av Klassekampen og intrigemakere.
Det er også verd å nevne at det finnes MANGE Hillarybøker, der ute, også med det innholdet jeg etterlyste i begynnelsen og mange svært negative - som skal avsløre den fæle sannheten. 

Bare på splitternye storytel.no hvor jeg fant denne, ligger det tre bøker. 2 av typen som påstår å inneholde sannheter som vil ødelegge hennes politiske karriere for godt. Jeg valgte den positive.
Hadde jeg hatt 2 uker til skulle jeg lest en av de andre også, for balansens skyld. 
De hadde garantert fått meg til å kjøpe Hillary 2016 overalls. Flagg i taket. 
Jeg reagerer alltid slik på negativ propaganda.

Denne boka dog, økte min beundring for Hillary som smart hardtarbeidende politiker, men gjorde ingenting for å lysne mitt syn på amerikansk media og politikk, og jeg vet fremdeles svært lite om henne som menneske og hvor hun står politisk.  
Heldigvis har man google.


Alle bilder lånt fra verdensveven:

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
ALTERNATIVERE
- for det er ingen adgang, du kommer ikke inn
, du er for streit - (ragarockers)
Bloggdato er 15.oktober. ... (Blogginnlegget er hentet fra Moshonista)

Anmeldelse 57: City of Lost Souls

$
0
0
City of Lost Souls

Forfatter: Cassandra Clare

Forlag: Walker Books

Utgitt: 2012

Språk: Engelsk

Sider: 542

Serie: The Mortal Instruments #5

Baksidetekst:

Jace is now a servant of evil, bound for all eternity to Sebastian. Only a small band of Shadowhunters believe he can be saved. To do this they must defy the Clave. And they must act whitout Clary. For Clary is playing a dangerous game utterly alone.The price of losing is not just her own life, but Jace's soul. Clary is willing to do anything for Jace, but can she still trust him? Or is he truly lost? What price is too high to pay, even for love?

Min mening:

Denne boken var nok den mest dramatiske boken i serien så langt. Det var utrolig mye som skjedde. Jeg likte veldig godt dialogene, mange av dem var utrolig artig. Den var utrolig spennende og full av action. Jeg likte slutten, den var dramatisk men jeg synes den var bra skrevet.

Vurdering:



Likte dialogene og spenningen. Gleder meg til siste boken!


-Bookworm ... (Blogginnlegget er hentet fra bookworm)

Ny koseroman fra Karin Brunk Holmqvist :)

$
0
0


Har du lest Potensgiverne? Eller Rapsgubbene?  Ja da vet du hvilken bok dette er :) Og om du ikke har lest de så burde du virkelig gjøre det. Karin B Holmqvist skriver fornøyelige bøker om gamle mennesker på bygda i Sverige, om deres liv og leven. Ikke alt i en moderne verden er like enkel å forstå og forviklingene er mange. Min personlige favoritt av disse bøkene er Rapsgubbene, men denne er også vel verdt å ese :)

Gunnar og Berta har tatt den store avgjørelsen å selge huset sitt og kjøpe seg leilighet i byen. Samtidig har de kjøpt seg en liten hytte i en kolonihage. De har også blitt kjent med de nye naboene Hjørdis og Konrad og vennskapet begynner å gå dypt.Men så skjer det noe som gjør at ryktene begynner å svirre i byen og blant beboerne i kolonihagen at Gunnar er en skjørtejeger! Samtidig har Berta og Hjørdis sine egne hemmeligheter som mennene deres ikke får vite om. Forviklingene er i gang !

Hageglede, vennskap og "ærlighet varer lengst" er noen av stikkordene i denne boka. Spesielt vennskapet mellom Berta og Hjørdis er en stor og koselig del av denne historien. Det er god stemning,veldig  lettlest og en koselig historie dette :) Litt spenning blir det jo også når damene har hemmeligheter for mennene, og Gunnar må komme seg ut av rykteflommen som går om han. Jeg synes fortsatt at Rapsgubbene er den beste boka hittil men denne er også ei god " slapp av" bok å kose seg med.


  • Forlag: Silke Forlag
  • Utgivelse: 5 august 2014
  • Sjanger: Roman
  • Oversetter: Kirsti Vogt























... (Blogginnlegget er hentet fra " Born to be a reader")

Biografilesesirkel: Stikk i strid

$
0
0
Hausten 2007 kom det ut to ulike biografiar om Einar Førde (1943-2004). Den eine var skriven av Førde sin gode ven, forfattaren Tor Obrestad, den andre av journalisten Frank Rossavik. Eg har no - i samband med Moshonista sin biolesesirkel - lest den sistnemnde sin biografi. Rossavik vart tildelt Brageprisen for boka.

- - - - - - - - - - - - -

Spartacus forlag
373 sider 
Kjelde: Lånt privat

I forordet fortel Frank Rossavik at han ikkje kjende Førde personleg. Likevel klarar han å formidla eit levande, nyansert og nært bilete av mennesket og politikaren. Han har støtta seg på mange kjelder; familie, vener, studiekameratar, politiske kollegaer og mediafolk - i tillegg til mykje skriftleg materiale frå ymse arkiv. Boka inneheld òg mange gamle og interessante bilete.

I boka kan me lesa om oppveksten i industristaden Høyanger, skuletida ved Eidsvoll landsgymnas, studentlivet i Oslo og om dei mange politiske verva Einar Førde etter kvart fekk. Røtene til Høyanger og Sogn stakk djupt og prega han livet ut, men han var berre 15 år då han flytta austover. I ungdommen var han elles eit stort friidrettstalent og vart i si tid norsk juniormester på 1500 meter.

Rossavik går nær inn på personlege og private forhold - men utan å verta altfor grafsande og dyneløftande. At Einar Førde i fleire år hadde eit utanomekteskapeleg forhold til ein partikollega er ein av dei tinga som vert "avslørt" i boka - men no i ettertid vert vel ingen spesielt sjokkerte av ei slik opplysning. Utruskapen var ikkje nemnd med eitt ord i media den gongen på 80-talet. Og som Førde skal ha sagt ein gong: «Det gjeld å skaffe seg eit rykte som er så lurvete at du etterpå slepp unna med kva det skal vere».

Vidare kan ein i boka lesa om det turbulente samarbeidet med Gro Harlem Bruntland og det nære venskapet med Arne Treholt. Einar Førde klatra aldri heilt til topps i Arbeiderpartiet, - han var kanskje for kontroversiell til det. Men som nestleiar, parlamentarisk leiar, stortingsrepresentant og kyrkje- og undervisningsministar var han med på å prega norsk politikk og samfunnsliv i mange år. Mediepolitikk var noko han engasjerte seg i, og då Stortinget debatterte innføringa av fargefjernsynet (dette var faktisk ei svært omdiskutert sak!) rista han på hovudet av motstandarane som meinte at «synda har kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar».
Førde gav seg som politikar i 1989 for å bli kringkastingssjef. Førde sto i spissen for å reformera og modernisera det noko tungrodde NRK-systemet, og "Einar i tre kanalar" vart etter kvart eit kjent slagord.

Eg likte å lesa denne boka - ho er på mange måtar skriven i stil med hovudpersonen - humoristisk og med snert. Einar Førde var ein fargeklatt i det grå politiske miljøet; ein engasjert og karismatisk person. Den frekke kjeften hans gjorde at han vart - på den eine sida - folkeleg og populær - men på den andre sida - arrogant og fjern. Sjølv sa han: «Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.»

- - - - - - - - - - - - -

Dei siste par ti-åra har det blitt utgitt eit "hav" av politiske biografiar, dokumentarar og memoarar. Eg har vel knapt bladd i desse bøkene, men har lest ein heil del om dei. Eventuelle kontroversielle tema og pikante personlege avsløringar som kjem fram i slike biografiar vert jo som regel plukka opp og omtala i media - og dermed mistar ein gjerne lysta til å lesa meir. Slik har eg det, i alle fall.

Sidan det er nokre år sidan Stikk i strid kom ut, kan ein hevda at denne biografien i dag er "gammalt nytt" og difor utan interesse lenger. Vel - kanskje det, - men Einar Førde var ein annleis politikar - ein humoristisk, kunnskapsrik og rappkjefta samfunnsdebattant - og difor interessant å lesa om. Dessutan var han sogning. ... (Blogginnlegget er hentet fra Berit sin bokblogg)

Bloggparty!

$
0
0
Bli med på fredagsfest! Skriv et innlegg og post et bilde i bloggen din. Link tilbake til dette innlegget og knytt innlegget ditt i linkefunksjonen her, så kan alle som ser bloggen min se linken nicket ditt og trykke seg inn på det og havne rett i innelegget ditt, som også har et lite ikon på min side. Jo flere vi er sammen jo bedre blir det!

Denne spalten føres vanligvis på den andre bloggen min, kamera i lomma, men, blogsoft samarbeidet ikke i dag.







... (Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)

Pakke i posten!!

$
0
0
Jeg var så heldig å vinne en giveaway hos Anita med bloggen
og i går kom pakken i posten. Gleder meg til å høre på lydboken, og fikk og to søte bokmerker :)
 
 
Fra coveret:
Den navnløse fortelleren er en aldrende forfatter som ser tilbake på sin oppvekst i Indokina. Etter alle årene gjenopplever hun sitt første møte med kjærligheten: Hun er 15 år, skolepike og europeer på et fremmed kontinent. Han er en ung styrtrik kineser. De møtes på en ferge over Mekongelva, og hun blir hans elskerinne. Dette skaper skandale i kolonien. I skyggen hviskes det om barneprostitusjon, og hun støtes ut av det gode selskap. Hennes kjærlighet er dømt på forhånd.

... (Blogginnlegget er hentet fra Lenes bok og hverdagsblogg)

Lesesirkelbok: «Churchill»

$
0
0
Forfatter: Paul Johnson (f. 1928)
Originaltittel: Churchill
Utgitt: 2009
Min utgåve: 2013
Oversetter: Erik Ringen, Einar Blomgren
Format: Heftet, 181 sider
Forlag: Pax
Mål/utfordringer: Off the shelf, Nye forfattere

Det er nokre månader sidan eg deltok i Moshonistas biografilesesirkel, men då eg fant ei lita tynn flis om Winston Churchill i bokhylla og temaet var politikere kunne eg ikkje la vere. Det kunne vore ei god bok om Churchill, men dengang ei.

Winston Churchill levde eit langt og innhaldsrikt liv. I løpet av sine 90 år tilbrakte han 55 år som parlamentsmedlem, 31 år som minister, og nesten 9 år som statsminister i Storbritannia. Han vart fødd 30. november 1874, og døydde 24. januar 1965. Han hadde hustru og familie, og var godt likt blant det britiske folk. Han var sjølv med på utforminga av herregården han eigde i ein periode, malte fleire hundre malerier og fekk publisert nærmare 10 millioner ord. I 1953 mottok han Nobels litteraturpris for sine bøker om britisk historie og andre verdenskrig.

Den britiske historieforfatteren Paul Johnson skriver kort og intenst om ein av dei viktigaste personane i andre verdenskrig, men klarer ikkje å fenge lesaren. Eg fant språket kjedeleg, og sleit med å kome gjennom dei knappe 200 sidene. Eg trur det fins betre bøker om Churchill, men hans eigne bøker er muligens og meget lesbare.

XOXO ... (Blogginnlegget er hentet fra My first, my last, my everything!)

Litt fascinerende fakta :)

$
0
0
Siden jeg fortsatt av og til tenker på Robin Williams og blir trist med en gang tenkte jeg nå først å poste den fineste og mest rørende hyllesten til ham som jeg har funnet (dette rørte meg mest væffal):



Jeg tror en av grunnene til at jeg fant dette så fint (sånn rent utenom at jeg digger sangen) er at jeg er sikker på at Robin Williams hadde likt skikkelig godt å hylles med allsang av "Friend like me" for det er en av de gladeste sangene som finnes, den feirer virkelig livet og vennskap og ja <3

*

Men nå tenkte jeg å dele noen fascinerende fakta om meg (som kanskje ikke er så fascinerende, men som forhåpentligvis interesserer likevel):

Noen fascinerende fakta for tiden

- Jeg har fått skikkelig sansen for å lage salatgåter

Siden jeg har praksis på Rema 1000 og holder mest på med frukt og grønnsaker har jeg fått dilla på å finne på innmari tørre salatgåter og her er noen eksempler:

Gåte 1) Hvis en Ruccula var på karneval, hva ville den kledd seg ut som og hva ville den kalt seg?

Svar (kommer i alle tilfeller med en gang siden jeg har testet disse gåtene på folk og ingen pleier å klare dem siden gåtene mine gjerne ikke gir like mye mening for folk som ikke er meg): Grev Druccula (innsett tørr latter her) =D

Gåte 2) Hvis en spinat hadde startet som storbandsartist hva ville den hatt som artistnavn?

Svar: Spinatra =D

Gåte 3) Hvis reddiker reder hva reder de?

Svar: Diker (reddiker, red diker, tjihi)

Ja, det er veldig tørr humor, ikke særlig meningsfylt og veldig ordspill-ish siden hjernen min tenker ordspill og sånt hele tiden, men de er jo litt sjarmerende da. Og siden jeg fremover vil ha en del prosjekter å holde på med så vurderer jeg å la et av dem være å finne på liknende gåter basert på basically alle salater og grønnsaker man kan komme på, det kan jo hende det er et marked for tørre salatgåter ;)

- Jeg har plutselig kommet frem til at jeg gleder meg veldig til jeg er rundt 31, 32 år gammel.

Greia er at etter at jeg fylte 29 er det en teit del av meg som har tenkt at jeg nå har skikkelig dårlig tid, at nå må jeg bli forfatter og oppleve kjærligheten og få et liv og alt mulig rart fort som svint siden jeg blir 30 neste år og det er jo ikke sånn. Ja, mange er etablert og har mye under kontroll når de fyller 30, men det gjelder langt i fra alle og det er derfor jeg tenker at om to, tre års tid så vil alt bli lettere for jeg har lest så mye om folk som blir 32 og 33 og plutselig føler at nå er livet i balanse, nå er alt i vater liksom for når jeg blir 30 og oppdager hvordan det ikke er en så skremmende alder likevel så tenker jeg at med det så vil det også komme en større ro over meg. Etter hvert som jeg blir eldre tror jeg at jeg i større og større grad vil innse at livet ikke er noen konkurranse i hvor raskt man kan få til ting og tenke mer at ting skjer når det skjer. Alt ordner seg, etter hvert vil jeg bli fast ansatt et sted, det er jeg sikker på, kanskje vil jeg etter hvert komme over klubber eller foreninger eller andre måter å treffe nye mennesker og om jeg fortsetter å skrive og sende inn til magasiner og konkurranser og forlag og slikt så kan det godt tenkes at jeg vil bli forfatter en dag også og det er dette jeg gleder meg til. Hvordan jeg med de neste årene mer og mer vil føle at jeg har god tid og at jeg med alderen også vil finne balansen i livet mer og mer. Jeg gleder meg, de neste årene kan lett bli skikkelig awesome!

- Jeg har nå blitt kjent som "hun som ikke tør å kaste søppel på grunn av veps" på jobb

På jobben kryr det av veps og særlig svermer de rundt søppelkassene og jeg er i utgangspunktet redd for veps (jeg hadde et mareritt til og med for en del år siden der det var en gigantisk veps som stengte meg og en del av familien min inne på rommet mitt og slapp oss fri om vi lot den stikke og så lot alle den stikke seg unntatt meg og så måtte jeg bare bli inne på rommet med en veps i menneskestørrelse) og jeg vet at det er irrasjonelt og jeg er jo ikke en gang allergisk eller noe sånt, jeg bare er livredd for å bli stukket siden jeg fikk tre vepsestikk da jeg var tolv, tretten og husker at det var kjempevondt. Så om jeg må kaste søppel nå for tiden ender jeg opp med å stå i noen minutter og stirre på søppelkassa i håp om å plutselig utvikle magiske krefter som kan få søppelkassen til å åpne seg selv og søpla til å fly bort til den, noe som merkelig nok enda ikke har skjedd. Uff, jeg er litt teit noen ganger, men det er kanskje en del av sjarmen ;)

- Jeg har ved senere ettertanke funnet ut at jeg heier aller mest på Zack under SYTYCD siden det på mange måter vil være litt for opplagt om Ricky vinner siden han er så stor favoritt og Zack er den definitivt aller mest allsidige denne sesongen. Her er en ny brilliant rutine med Zack i:



Han er jo så søt og sjarmerende og han takler alt av stiler og dessuten kler han Broadway-sjangeren veldig godt, det er en av Michael Jacksons kuleste sanger og det er sammen med Makenzie og hun er brilliant så yay! Forøvrig SYTYCD-messig sett syntes jeg det var litt urettferdig at Tanisha gikk ut selv om hun ikke er blant mine favoritter i år siden hun har vært god i alt, men jeg liker Jacque bedre og når det sto mellom dem så er det greit at det gikk som det gikk. Angående Rudy så syns jeg han er ganske slitsom og sånn sett er det greit at han gikk ut selv om det er synd han gjorde det etter sin beste rutine. Det er forøvrig litt slemt av meg, men jeg håper virkelig Casey går ut neste uke for jeg vil ha Ricky og Zack i finalen, hvis det er tilfelle så er det guttemessig sett en finale jeg vil si meg ganske så fornøyd med. Jeg skulle også ønske de kunne laget en regel om max en Contemporary-rutine per episode siden jeg syns det blir litt for mye av det og jeg syns de burde hatt det slik at de etter topp 10 i hver episode kuttet de to danserne med færrest stemmer uavhengig av kjønn siden dansene med to personer av samme kjønn ofte skaper en mer spennende dynamikk uansett.

- Jeg gleder meg veldig til en hel masse som skjer i september <3

Teaterplaner for eksempel, kulturnatt, bokfestival, ååå =D

*

Da tenkte jeg å avslutte dette innlegget og så regner jeg med at neste innlegg kommer søndag kveld. Vi bables :) ... (Blogginnlegget er hentet fra Akima Montgomery)

Boka vi alle venter på – og hvordan finne ei bok jeg leste på 90-tallet?

$
0
0
Endelig! På mandag kommer boka jeg tenker det er mange som har ventet på. Innsirkling 3 av Carl Frode Tiller er endelig i butikken! Jeg er egentlig ikke så spent. Etter at jeg leste et utdrag på Aschoug sine sider noterte … Les videre ... (Blogginnlegget er hentet fra Hysj! Lesing pågår)

Colum McCann: «Transatlantic»

$
0
0
Colum McCann – Transatlantic   Anmeldt av Jan Roar Beckstrøm Colum McCann var ukjent for meg, men er tydeligvis en av de nye store i engelskspråklig litteratur. Vinner av «the National Book Award» i 2009, oversatt til 30 språk og har visstnok skrevet flere «international bestsellers». Så hva da med hans siste bok «Transatlantic»? Den […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Birgittes bok)

Tschick – Adjø, Berlin! av Wolfgang Herrndorf

$
0
0


Er du på jakt etter sommerlektyre med "det lille ekstra"? En lettlest bok som passer like godt til solfylte dager som til sommerregn? En historie som får deg til å trekke på smilebåndene men som også bærer på et underliggende alvor? Da vil jeg gjerne få tipse deg om Wolfgang Herrndorfs prisbelønte roman "Tschick - Adjø, Berlin" som kom ut på norsk i 2013.

Herrndorfs roman, som vant den tyske ungdomslitteraturprisen i 2010, er en spinnvill roadmovie i bokform - med to fjortiser og en blå Lada i hovedrollen. I boka møter vi Maik Klingenberg og Andrej Tschichatschow (også kalt Tschick), to tenåringer som ikke helt passer inn på skolen. Etter siste skoledag før sommerferien skal klassen ha fest, men de to guttene er ikke invitert. Det oppstår et skjebnefellesskap mellom Maik og Tschick. De to bestemmer seg for å dra på ferie i en stjålet bil, og dette blir starten på et vennskap utenom det vanlige.

Vi lesere møter guttene i det reisen deres bokstavelig talt er ved veis ende. Det er Maik som deretter forteller historien om hvordan turen kom i stand, opplevelsene underveis og om mennesker de møtte.
"Tschick" er i utgangspunktet en søt og humoristisk historie om to umake kamerater som stjeler en bil og som opplever mange sprø ting på reisen. Samtidig har fortellingen om Maik og Tshick en alvorlig undertone. Å vokse opp er ingen dans på roser, spesielt ikke for disse to rømlingene. Begge kommer fra hjem i oppløsning, og begge føler sterk på utenforskapet - selv om de later som om det ikke betyr noe for dem. Alvoret til tross; det er mye situasjonskomikk i boka, og det er lett å bli glad i de unge hovedpersonene.

Herrndorfs bok vant den tyske ungdomslitteraturprisen i 2010 mens den her hjemme er utgitt i kategorien voksenroman. Jeg mener boka med hell kan leses av både ungdom og voksne. Temaene som tas opp - vennskap, kjærlighet, det å føle seg annerledes, ensomhet, utferdstrang og eventyrlyst - er noe de fleste av oss kan identifisere oss med. Visst kan det være vondt å vokse opp, særlig når man bare er 14 år. Magien med denne boka er at den viser oss hvordan man kan finne vennskap på de mest uventede steder. Og at verden kanskje ikke er så skummel som man er lært opp til å tro.

Forfatteren Wolfgang Herrndorf (1965-2013) bodde og arbeidet i Berlin frem til sin død. Etter at han debuterte som forfatter vant han flere priser, blant annet for nettopp romanen Tschick. I Tyskland ble  boka raskt en bestselger med mer enn 1 million solgte eksemplarer. ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokofilia)

Smakebit på en søndag (85): Høyt henger de og søte er de

$
0
0
En ny bok av Karin Brunk Holmqvist. En liten smakebit på søndag, som skrives før jeg legger meg lørdag kveld. Har nettopp spist sjokoladekake med chili i Lofoten hos dattra mi. Den reneste bakermesteren, det er hun, og jeg har nok lagt på meg noen gram denne uka. I morra/dag? kjører jeg sørover mens dere sover, hjem til Trondheim og en ukes ferie er over. Jeg har nesten ikke fått lest noe denne uka. Har bare vært sosial og dratt på turer, sightseeing, spits nydelige måltider i Casa Ballstad, shopping på Lofotsenteret i Leknes blant annet. Gått på kafe på Sakrisøy, Ballstad (Himmel og havn), Henningsvær. Håper å dra innom Hamsunsenteret på Hamarøy i morgen på hjemveien.


Så sier forlaget om boka:
Gunnar og Berta har tatt den store avgjørelsen. Etter å ha bodd mange år på landet, har de solgt huset og kjøpt leilighet i Simrishamn – og i tillegg en liten hytte i byens beste kolonihage.

Alt er nytt, og det er mye som er til det bedre, men det å bo i byen er ikke alltid like enkelt. Det skal Gunnar snart få merke. En bukett nelliker fører til sladder og misforståelser, og snart begynner det å ryktes at Gunnar er en skjørtejeger.

Gunnar skjønner ikke hvordan han skal komme seg ut av det med æren i behold. Og han tør ikke engang tenke på å si noe til Berta. I stedet strør han om seg med forvrengte ordspråk og snører seg inn i et nett av løgner og pinligheter. Hva kommer Berta til å si?

Mer HER


Jeg har lest 182 av 270 sider. Jeg startet med den en goværshelg. Jeg tenkte at dette er lett sommerlektyre og morsomt. Jeg har lest Rosa elefanter og Kaffe med musikk av forfatteren før, og de likte jeg ganske godt. 
Denne sliter jeg med. Den fenger meg ikke nok, jeg sklir vekk i tankene når jeg leser. Enkelte setninger og situasjoner er morsomme, så jeg leser videre i rykk og napp for å få mer av det morsomme, venter på å bli revet med.. men det blir jeg dessverre ikke. 
Jeg tenker timingen ikke passer, men jeg har lest i den over en lang periode nå.. så jeg tror bare dette ikke er boka for meg. Men jeg skal lese den ferdig.


Min smakebit:
"Nå er han rar igjen, tenkte Berta og sukket. Det var akkurat som om det foregikk noe i hagekolonien. Men jo da, han kunne selvfølgelig bli irritabel ellers også. Når han skulle rygge ut fra parkeringsplassen , eller når folk fløy i trappen med tresko."  ( s. 181)


Har dere lyst til å lese flere smakebiter, ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten da vel.:)  Ha en fin søndag!



Lofoten, Reine, i går. Eget snapshotfoto med mobilkamera.


... (Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)

Bloggblues, tips ønskes – En smakebit på søndag

$
0
0
Noen har sikkert lagt merke til at jeg har vært lite aktiv en stund nå, jeg er både i en slags lesetørke og bloggtørke om dagen. Det plager meg, og bøkene jeg holder på med nå, både på øret og i papirformat, tar meg evigheter å tråkle meg igjennom. Det er ikke det at bøkene er kjedelig eller dårlige, men ingen av de har det jeg ser etter akkurat nå. Derfor har jeg ingen smakebit i dag, men jeg ... (Blogginnlegget er hentet fra Flukten fra virkeligheten - en bokblogg.)

Smakebit på søndag 17. august

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #28 T.S. SPIVETS UTVALGTE VERKER

$
0
0




Denne boka endte opp med å bli en favoritt hos meg. I love it!

Smakebit er på side 62:

Jeg så på flaggermusene som raslet og stupte over himmelen. For noen lette skapninger. De bebodde en verden av reflekterte og deflekterte lydbølger, av en konstant samtale med flater og masser. Det var et liv jeg ikke ville ha utstått: De kjente ikke noe her, de kjente bare ekkoet av der.





... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)

En smakebit på søndag!

$
0
0
 
Søndag betyr tid fort en smakebit på hva jeg og andre bloggere leser
 
Jeg er ca halvveis i boka Heksens tid. Lesingen gikk litt trått i begynnelsen, men nå føler jeg at det begynner å bli spennende.
 
 
Den rufsete journalisten Einar blir ufrivillig forflyttet til hovedstadsavisens nye filial i det idylliske, men søvnige Akureyri.Snart slår idyllen sprekker. En kvinne omkommer under hjørnesteinsbedriftens raftingtur, men er det en ulykke eller et mord? Samtidig forsvinner Skarphedinn, den populære hovedrolleinnehaveren i et gammelt islandsk teaterstykke, kvelden før premieren.
Vi blir trukket inn i en verden av gamle norrøne sagn og myter, og det nyrike, moderne Island slik det var før finanskollapsen
 
 
Men denne kjolen han hadde på seg?
Heksekjolen?
Ja hvorfor hadde han på seg den?
Han bare feela det. Jeg spurte ham, og han sa...
i kveld føler jeg meg som en heks, derfor kler jeg meg som en heks. Han var i helt super form man. Dansa og drakk og så videre.........
Han hoppa opp på bordet og screema over alle folka,
- Jeg bærer skrekkhjelm over dere alle
 
... (Blogginnlegget er hentet fra Lenes bok og hverdagsblogg)

En smakebit på søndag: Fru Sinclairs koffert av Louise Walters

$
0
0


Dette er den siste fridagen før skolen begynner igjen i morgen, da er det en som skal i tiende klasse og en som skal begynne på videregående. Det blir spennende med hun som skal begynne på ny skole.

Her på bloggen er det duket for en ny runde med smakebiter  i spalten til Mari og Flukten fra virkeligheten, og som vanlig så leser jeg i flere bøker, ja, det er bare to  i tillegg til novellesamlingen så helt ille er det ikke.

I går morges begynte jeg på en ny Jane Austen bok( Stolthet og Fordom ) og jeg koser meg med den, men det ble for liten skrift for meg å lese den på sengen i går kveld ( mulig jeg trenger lesebriller snart...) og derfor begynte jeg på en annen og det er den boken jeg skal dele en smakebit med dere fra i dag. Det er en av høstens nye bøker.




Litt om boken

I krig blir mennesker desperate. Vi gjør ting vi ellers aldri ville gjort. Sannheten er at jeg elsker deg, og jeg er lei for at jeg først nå våger å innrømme det. Og du elsker meg. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av hånden din som strøk meg over hodet og nakken da du trodde at jeg sov. Et tegn på din kjærlighet, som ikke lenger var noe jeg bare innbilte meg. Ingen vil noensinne røre ved meg på den måten igjen. Dette vet jeg. Dette er min sorg.

Tilgi meg, Dorothea, for jeg kan ikke tilgi deg. Det du gjør mot dette barnet, mot barnets mor, er galt …

Ett brev kan forandre alt …

Roberta har en forkjærlighet for gamle bøker og gamle brev og postkort. Da faren hennes gir henne noen av eiendelene etter bestemoren, finner hun et brev fra bestefaren hun aldri kjente – datert etter at han angivelig døde under andre verdenskrig. 


  Roberta kommer over brev som er skrevet under krigen og adressert til bestemoren hennes, Dorothea.
 Jeg har ikke kommet så veldig langt så smakebiten kommer fra side  11.



Brevet, som var adressert til Dorothea, min bestemor, var skrevet med lyseblått blekk på blekkblått papir, like tørt og skjørt som vingene til et insekt som hadde vært dødt i lang tid, gulnet i kantene og med små hull langs brettekanten. Selvsagt lurte jeg på om  jeg burde lese det eller ei. Men nysgjerrigheten vant. Jeg klarte ikke å la være.
Siden har jeg lest brevet om og om igjen, uten at jeg får innholdet til å stemme. Først kjente jeg et underlig behov for å sette meg. Jeg sank ned på den knirkende fotskammelen, og hånden min skalv mens jeg leste brevet sakte og prøvde å fordøye hvert eneste ord. 
Dorothea Pietrykowski er bestemoren min. Jan Pietrykowski er bestefaren min, som verken jeg eller faren min noen gang har kjent. Dette er de ubestridelige fakta. Men dette brevet rimer ikke med resten.
For det første var besteforeldrene mine lykkelig gift om enn bare en kort stund, men i dette brevet virker det som han sier at han ikke kan gifte seg med henne. For det andre er brevet datert  i 1941. Men den polske skvadronssjefen Jan Pietrykowski, min bestefar, døde mens han forsvarte London under blitskrigen i november 1940.


Så et aldri så lite mysterium som må løses opp i dette, det skal bli spennende.



ØNSKER ALLE EN RIKTIG FIN SØNDAG!







... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)

Smakebit på søndag

$
0
0
Mari i flukten fra virkeligheten inviterer til å dele en smakebit hver søndag fra en bok vi leser. 

- Olli? - Jess? - Hva var det som skjedde? Hvor er de andre? - Det var to spørsmål. Skal jeg svare på det første først, eller vil du heller at jeg svarer på det siste før det første? Hva er viktigst? - Er det... Er det bare deg og meg som... Som.. - Nei nå må du gi deg! Nå stiller du spørsmål nummer tre. som om intet var! - Olli! Hold opp med degtte tullet. - Sover som steiner. Vannet sank. Kom inn en gass. Olli var den som dukket! - Aha dette blir jo mer og mer snedig! - Snedigere finnees ikke. En stund lyste det grønt av veggene. Det var ganske show. 

I dag deler jeg fra en bok jeg IKKE leser, men som jeg gir til en av bloggleserne mine. S. 57 i Kaptein Nero av Ingvar Ambjørnsen i serien Samson og Roberto. 249 i bokhandel. Gis bort i min giveaway her: http://bokloftet.blogspot.no/2014/07/stor-forfatter-lang-sommer-korte-bker.html  Kårer vinner om tre dager! 

... (Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)

Hundegard byggetrinn 3

$
0
0
Søndag sløva vi vekk halve føremiddagen, men så sette store og små i gang med ferdigstilling av hundegarden. Sidan Lasso er leigd inn som barnepike eit par dagar, måtte vi lage eit provisorisk overbygg der ho kunne få ligge. Elles forsterka vi festa av nettingen og strekte over ein netting til tak. Vidare laga vi til isolasjon og teppe i hundehuset til Charlie.

Hundane fekk øve seg på å vere aleine då vi reiste til Åmdalen for å hente bilen min, som var på antirustbehandling. Etterpå åt ungane og eg middag på Maria's i Volda, der dei har bygdas beste pizza og service. Eg hadde ikkje fått handla inn så mykje mat at eg hadde noko å lage søndagsmiddag av, og Maria lagar betre pizza enn eg nokon gong kjem til å gjere.

I dag er det siste feriedagen for ungane, og kvardagen tek til for fullt. Vi planlegg speletimar, dansetimar og fotballtreningar, i tillegg til at Charlie skal gå litt på skule i haust han òg. Eg gruar meg mest til å stå opp tidleg og haste av garde på jobb, spesielt når det minkar på dagslyset.

Lukke til med skulestart!


... (Blogginnlegget er hentet fra Ariel)

De falne Englers by – Cassandra Clare

$
0
0
> Handling;





Clary er tilbake i New York og trener på å bli skyggejeger sammen med Jace, som hun lenge trodde var hennes bror til det viste seg å være feil. Nå kan de endelig være sammen på normalt vis. Men plutselig begynner Jace å oppføre seg rart, og han tar mer og mer avstand ifra Clary. Og som alle andre jenter i et forhold begynner Clary å lure på om Jace virkelig elsker henne ...

Simons liv som vampyr er ikke enkelt, heller ikke når han er kjent under navnet som "dagvandrer". Simons liv er som det pleier, til han blir jaget av folk som vil drepe ham, og en gammel vampyr gir ham et vanskelig tilbud som kan både redde og ødelegge hans liv.



> Boka;







> Min mening;



Cassandra har imponert meg med sine første tre bøker. Bøkene er spennende, morsomme, triste og fulle av handling. Bøkene var raskt lest ut, på mindre enn en uke, og så fant jeg ut at den fjerde boka i serien har blitt oversatt. Jeg gledet meg med fulle forhåpninger om at boka kom til å bli like bra som de tre forrige. Gjett om jeg ble sur.



Cassandra er dyktig til å skape bøker som er utfylt og alltid har noe å tilby. CoFA var en tung og slepende bok som jeg frustrerte meg over å lese. Omtrent hele boka tar for seg ALLES kjærlighetsproblemer. Clary som er bekymret for Jace's plutselig avstand, Simon's trekant drama, Alec som frustrerer seg over Magnus og Maia som blir jaget av fortiden. Jeg ble så forbanna over den tykke boka var for det meste folk som satte spørsmål ovenfor kjæresten sin. På slutten klarte Cassandra å se vekk ifra problemene og heller lage spenning. Men ærlig talt, for en grusom bok det var å lese.

For dere som ikke vet, skulle TMI originalt være en trilogi. Men så ble Cassandra presset av fansen til å fortsette på serien. Mange sier at det er grunnen til at CoFA er så dårlig, fordi hun måtte finne på handlinger til boka kjapt. Jeg skjønner at det må være tøft, men likevel. Hadde hun skrevet den igjen, ville den sikkert ha blitt mye bedre enn den ble. Hun bare mikset og trikset for å skape en bok som passet de andre bøkene; en tykk bok som liksom skulle være stappfull av spenning, nettopp fordi det var det som gjorde at de tre første bøkene var bra. Men denne? Niks. Her er 3\4 av boka kjærlighetsproblemer. Det irriterer meg hvordan Cassandra kunne ha vært mye mer kreativ enn det, men likevel valgte hun å skrive om kjærlighetsproblemer. Hun kunne ha gjort så mye mer med boka, men nei. Hun var under altfor hard press.

Jeg likte ikke boka i det hele tatt. Den ga meg veldig lite lyst til å lese CoLS selv om jeg har lest at den skal være bedre enn CoFA. Slutten var spennende, men ellers var jeg så sur at jeg ville grine over hvor patetisk boka var. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg ønsket å spy av de lidenskapelige kyssene til Clary og Jace. Ja, de har et spesielt forhold til hverandre, men likevel. Jeg bare grøsset og tenkte; "Ikke nå igjen ..." hver gang de begynte å kysse.



Vi får vel vente og se om CoLS er bra eller ei.



Victoria S. ... (Blogginnlegget er hentet fra IHeartBook)
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live