Quantcast
Channel: Privatblogger – Norske bokblogger
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live

Marguerite Duras: Å skrive

$
0
0
Ord fødde av einsemd: Å skrive er ein vakker poetikk der både livet og formuleringsevna til Marguerite Duras gir kvart ord enorm vekt. Å skrive er eit essay som gjennom aforismar, skildringar og refleksjonar sirklar inn kva det å skrive var for Marguerite Duras. Essayet var opprinneleg del av ei større bok med same tittel, men […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Meldingar til massene)

Longlisten til Den tyske bokprisen ble presentert i dag!

$
0
0

Deutscher Buchpreis
, Den tyske bokprisen, regnes som en av Tysklands viktigste litteraturpriser. Siden 2005 har det tyske bokhandlerforbundet gitt prisen til forfatteren av årets beste tyskspråklige roman.

I utgangpunktet var mer enn 170 skjønnlitterære bøker nominert til årets pris. I dag har juryen presentert longlisten som består av tjue romaner. Nå starter en lenger leseturné for de heldige utvalgte før shortlisten på seks romaner offentliggjøres den 10. september. Vinneren, som i tillegg til heder og ære også får 25 000 Euro, offentliggjøres når bokmessen i Frankfurt starter 6. oktober.

Å lese bøker på tysk er kanskje ikke for alle, men norske forlag har kjent sin besøkelsestid og oversatt flere av prisvinnerne til norsk. Her er det mange godbiter som jeg kan anbefale:

Arno Geiger: Vi har det bra (2005), Julia Franck: Linfruen (2007), Uwe Tellkamp: Tårnet (2008), Kathrin Schmidt: Du skal ikke dø (2009) og Eugen Ruge: Når lyset svinner (2011) er alle kommet ut i norsk oversettelse. 

Årets longlist inneholder følgende titler:
  • Lukas Bärfuss: Koala 
  • Ulrike Draesner: Sieben Sprünge vom Rand der Welt 
  • Antonio Fian: Das Polykrates-Syndrom 
  • Franz Friedrich: Die Meisen von Uusimaa singen nicht mehr 
  • Thomas Hettche: Pfaueninsel 
  • Esther Kinsky: Am Fluß 
  • Angelika Klüssendorf: April 
  • Michael Köhlmeier: Zwei Herren am Strand 
  • Martin Lechner: Kleine Kassa 
  • Gertrud Leutenegger: Panischer Frühling 
  • Charles Lewinsky: Kastelau 
  • Thomas Melle: 3000 Euro 
  • Matthias Nawrat: Unternehmer 
  • Christoph Poschenrieder: Das Sandkorn 
  • Lutz Seiler: Kruso 
  • Saša Stanišić: Vor dem Fest 
  • Heinrich Steinfest: Der Allesforscher 
  • Marlene Streeruwitz: Nachkommen. 
  • Feridun Zaimoglu: Isabel 
  • Michael Ziegelwagner: Der aufblasbare Kaiser 

Om jeg har noen lesemål i forbindelse med denne listen? Det er litt knapt med tid før vinneren kåres, men jeg har i alle fall ambisjoner om å lese minst to av bøkene på listen - samt vinneren.

Er det noen der ute som har tips om hvilke bøker på listen som man absolutt må få med seg?


Følg Den tyske bokprisen på Facebook: www.facebook.com/DeutscherBuchpreis

Se også hjemmesiden til Den tyske bokprisen: http://www.deutscher-buchpreis.de/

... (Blogginnlegget er hentet fra Bokofilia)

Anmeldelse 55: City of Glass

$
0
0
City of Glass

Forfatter: Cassandra Clare

Forlag: Walker Books

Utgitt: 2009

språk: Engelsk

Sider: 492

Serie: The Mortal Instruments #3

Baksidetekst:

Amid the chaos of war, the Shadowhunters must decide to fight with the vampires, werewolves and other Downeorlders - or against them. Meanwhile, Jace and Clary have their own decision to make: should they pursue the love they know is forbidden?

Min Mening:

Dette er min favoritt bok i serien så langt. Jeg synes den er spennende og actionfull. Jeg synes boken beholder spenningen gjennom hele handlingen. Slutten er helt fantastisk! Jeg synes også det er utrolig bra at man blir bedre kjent med karakterene. I denne boken får man virkelig se flere sider av dem og man føler man kjenner dem. Det er en fantastisk serie, som bare blir bedre og bedre.

Vurdering:


-Jeg likte dialogene, jeg elsket romansen og jeg likte plottet!


-Bookworm ... (Blogginnlegget er hentet fra bookworm)

Kveldstemning

$
0
0
Da har vi lagt bort malesakene for i dag, og sitter og nyter den vakre kvelden. Slike kvelder er det godt å være til.


... (Blogginnlegget er hentet fra Min bok- og maleblogg)

«Petite Mort – eller den lille død» av Beatrice Hitchman

$
0
0
Petite Mort - eller den lille død
Beatrice Hitchman
Thriller
379 sider
Oversatt av Cecilie Bjerknes Aarre
Apropos forlag
2014

Britiske Beatrice Hitchman (f. 1980 i London) har studert engelsk og fransk ved universitetet i Edinburgh, og har to mastergrader i allmenn litteraturvitenskap og kreativ skriving. Hun har bodd ett år i Paris, og jobbet som manusforfatter og regissør for dokumentarer og kortfilmer i Storbritannia.
"Petit Mort" er hennes første roman. I 2009 vant hun Greene & Heaton prisen for "beste roman under utarbeidelse".

"Petite Mort" er Beatrice Hitchmans debutroman. Egentlig er romanen nærmest som et kjærlighetsbrev til kinoens verden å regne.
Mesteparten av dens handling er satt til stumfilm æraens begynnelse.

Boken forteller historien om en stumfilm, ved navn Petite Mort. Den var antatt ødelagt i en brann ved Pathés lokaler i Paris i 1913. Filmen ble aldri vist offentlig.

Mer enn 50 år senere, i 1967, snubler den unge journalisten Juliette Blanc over den opprinnelige filmrullen. Filmplakaten avslører at filmen viser en ny teknikk kalt "dobbeltgjenger-triks", som var ment å skulle revolusjonere den tidens filmeffekter.
Men, når Juliette ser på filmen, mangler denne sekvensen. Den har blitt klippet bort. Hun bestemmer seg for å finne ut hvorfor, og om filmen i sin nåværende form har noen sammenheng med brannen som var ment å ha skulle ødelagt den.

Stjernen i filmen, Adèle Roux, kontakter henne. Hun ber Juliette om å skrive ned hennes livshistorie.

Adèle forteller historien om hvordan hun endte opp med å jobbe for André Durand, Pathés stjerne regissør og en mester i å skape spesialeffekter, og som personlig assistent for hans kone, den vakre aristokratiske filmstjernen Luce.

Men det som for henne skulle bli starten på en filmkarriere, utviklet seg i stedet til et farlig, erotisk spill (Adèle ble nemlig Andrés elskerinne).
En rekke sjokerende sannheter blir avslørt, som kulminerer i hvordan Adèle endte opp i sentrumet av en høyt profilert mordsak.

Med et uvanlig og svært intrikat sammenvevd plot, gir "Petite Mort" et spennende glimt inn i Paris' verden i 1913.

Beatrice Hitchmans vakre prosa er både engasjerende og stemningsfull, og hennes levende fortelling kastet meg umiddelbart inn i stumfilmens verden og holdt på min oppmerksomhet fra første til aller siste side.

Dette er en psykologisk thriller som handler om kjærlighet, besettelse og hevn. Den krøp under huden på meg og ga meg stadige nye støkk.
"Petite Mort" er nok ikke en bok som vil fenge alle. Den tar for seg de mer lurvete sidene av filmens verden i stedet for dens glamorøse fasader.

Historien som fortelles har heller ikke en tradisjonell, lineær struktur. Dette kan nok virke noe fremmedgjørende på enkelte lesere.

Men det poetiske billedspråket, den utsøkte settingen, og selvfølgelig det svært engasjerende og originale plottet skaper en historie som vil belønne alle de som måtte fortsette å lese til den svært så uventede slutten.

Boken er blendende skrevet, og den inneholder en rekke uventede vendinger.
Historien veksler mellom det følsomme og grove, milde og brutale, forførende og skremmende, og virker dermed både forførende og frastøtende.

En overraskende god bok, og en bok jeg ikke har noen problemer med å anbefale videre. ... (Blogginnlegget er hentet fra HEARTART)

Sluket (Grusom, #5) av Jan Tore Noreng – festlig grøss

$
0
0
Han så på bildet på mobilen. Det var noe der som Runar ikke hadde lagt merke til tidligere. Han zoomet inn til venstre i bildet. Det var noen busker på siden av huset, men midt i alt det grønne var det noe som fanget oppmerksomheten hans.
     Bildet ble kornete da han forstørret det, men det var ingen tvil. Helt ute i kanten av fotografiet. Noen som kikket ut mellom bladene i buskaset. Et blekt, lite ansikt med mørke ringer rundt øynene.
Er alle gamle hus hjemsøkt eller er det bare et gammelt rykte?

Tretten år gamle Runar har en vågal mor. Hun har nettopp vunnet i Lotto, kjøpt et sommerhus uten å se på det i virkeligheten, bare sett det på nettet og hun røyker pipe. Ingen vanlig mor med andre ord. Så hun tar med seg mannen og de tre barna sine til det nye sommerhuset som virker temmelig gammeldags. Ingen andre er begeistret over dette kjøpet, men skjønner at ingen kan motsi henne. Runars mor er en meget bestemt dame som vet hva hun vil.

Runar møter en jente som har snoket rundt sommerhuset hans lenge også før han og resten av familien flyttet inn fordi huset er ganske beryktet i området. Det skal ha foregått forferdelige ting der, og det skjer også underlige og skremmende ting mens Runar og de andre bor der. Han og den nye venninnen begynner å lese i bøker om overnaturlige saker og bestemmer seg for å ta saken i egne hender, men er det for farlig? Og hva er den mørke greia som kommer ut av sluket? Og hva er alle de rare tingene de finner i huset?

Sluket er bok fem i bokserien Grusom, men du trenger ikke å lese disse bøkene i kronologisk rekkefølge. Bøkene er skrevet av forskjellige forfattere og det er andre hovedpersoner og hendelser i hver bok. Så det er ingen fortsettelse følger bøker, bare så det er sagt, så du kan enkelt lese disse bøkene i den rekkefølgen du selv ønsker.

Jeg har lest en bok av Jan Tore Noreng og det var i tidligere i år med boka Skyggefødt som også er en grøsserbok. Noreng skriver godt, også i boka Sluket. Karakterene hans er levende, situasjonene er fargerike på en sær måte, og det kommer mange kjappe replikker. Sarkasme liker vi, i hvert fall jeg. Selv om Sluket er en litt typisk grøsserbok der et gammelt hus er hjemsøkt var det likevel småspennende å lese. Syns i grunnen karakterene var mer spennende å lese om enn selve historien for karakterene virket litt originale, og det liker jeg. Karakterer i bøker har lett for å bli til pappfigurer, men det var ikke disse. De var litt underholdende på hver sin måte. Det jeg vil trekke neangående boka er at selve historien, om hjemsøkingen ikke var særlig original. Har lest og hørt mange lignende historier før og boka kunne gjerne ha vært en tur innom språkvasken for det dukket opp noen unødvendige skrivefeil her og der som kunne ha vært unngått. Ja, jeg vet, jeg legger merke til den minste ting og henger meg opp i det. Tilgi meg, jeg kan ikke noe for det for jeg har alltid vært sånn ...

Sluket er en lettlest og smågøyal grøsserbok som passer godt til denne høstmåneden nå som det blir tidlig mørkt om kveldene. Selve historien var ikke særlig original eller fengslende, men det var karakterene. De var noe for seg selv og skulle ønske jeg kunne bli bedre kjent med dem. Enkel og grei bok for ungdom som vil prøve seg på grøssersjangeren.
Bakpå:

Moren til Runar har vunnet i Lotto og kjøpt sommerhus for pengene. Nå skal familien tilbringe sin første sommer i Sørvik. Men alt er ikke som det skal være i huset. Først finner Runar et gammelt amputasjonssett på loftet. Så blir huset invadert av fluer. Til slutt begynner noe å komme opp fra sluket.
    Henger dette sammen med den gale baronen som bodde der før? Og kan Runar og den nye venninnen, Ulla, løse mysteriet og stanse det som er på vei opp fra sluket?

Et nytt rykk og Runar ble tvunget ned. Han lå med albuene mot bunnen av dusjen nå, og forsto at den svarte hånden forsøkte å trekke ham ned i avløpet.
   Men det var jo ikke mulig! Noe beveget seg nede i sluken, under metallsilen. Et stort hvitt øyeeple kikket på ham fra dypt der nede. Blunket. Stirret. Observerte ham.
Originaltittel: Sluket
Forfatter(e): Jan Tore Noreng
Sjanger: grøss, spenning
Målgruppe: barn/ungdom
Antall sider:
137 (med smakebit til neste bok i serien)
Forlag: Egmont Kids Media Nordic AS
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 11.08. - 13.08. 2014
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
4 (Småspennende og mye sarkasme).
Tittel:
3 (Kanskje ikke verdens mest spennende tittel)?
Omslag:
4 (Småstilig og fargerikt).
Baksidetekst
: 3 (Høres ikke akkurat skummelt ut, men jeg vil jo lese alt som har med grøss å gjøre).
Persongalleri: 5 (Mange morsomme og sære karakterer).
Skrivemåte:
4 (Spennende og har en del driv, men noen slurvefeil i skrivingen er det som burde ha vært rettet opp i).
Favorittkarakter: Faren til Runar. En ordentlig skrue.
Slutten: 3 (Veldig opplagt, men det må man regne med i slike bøker egentlig).
Høydepunkt:
Noen spennende scener er det og småmorsomme replikker.
Lavpunkt
: Slutten blir for opplagt og svak, men må bare regne med det.
Terningkast:
4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2014
 

Andre bøker jeg har lest og anmeldt fra Grusom - serien: 
En smak av zommer - Tor Arve Røssland
Rom 33 - I.M.H. Gilbert
Tjernet - Heine T. Bakkeid
De udøde - Kari Sverdrup

... (Blogginnlegget er hentet fra I Bokhylla)

Lettleste tyske ungdomsbøker til skolestart?

$
0
0

Tysklærer på jakt etter lettleste ungdomsbøker som egner seg for tyskundervisningen? Eller fersk tyskstudent som ønsker noe greit som en språklig oppvarmingsøvelse? Ta en titt på disse forslagene: korte bøker med enkelt språk, spennende og aktuell handling og med et innhold som egner seg godt som utgangspunkt for muntlige og skriftlige aktiviteter i klasserommet.

Ungdomskrim:
Nina Schindlers Schritte hinter mir
Katrin Stehles Kalte Augen


Om før og nå:
Maja Nielsens Feldpost für Pauline

Om å bli voksen:
Gabi Kreslehners Charlottes Traum
Kristina Dunkers Durchgebrannt





Nettmobbing:
Florian Buschendorrfs Geil, das peinliche Foto stellen wir online!


Om å være papirløs:
Lotte Kinskofers Aufgeflogen

Om kjønnsroller:
Jens Thieles Jo im roten Kleid

God lektyre!
... (Blogginnlegget er hentet fra Tyskbokhylle)

Torsdagstema – I like :)

$
0
0


Jeg liker at jeg nettopp har begynt i jobben jeg har drømt om siden jeg var tretten. Nå er jeg å finne i bokhandelen Ark i Brønnøysund her hvor jeg bor, og i dag skal jeg ha min tredje opplæringsdag. Jeg liker også forfatteren Jojo Moyes, og gråt og gråt da jeg leste boken "Et helt halvt år". Nå har jeg fått låne et leseeksemplar av "Den ene pluss en" som kommer ut her i Norge den 25 august. 

Bli med på torsdagstema du også! Finn et nyknipset bilde av det du liker akkurat nå og legg inn en link her :)






... (Blogginnlegget er hentet fra anettesbokboble)

Recipes for the heart and soul.

$
0
0
Just showing off some of my new purchases. Recipes and remedies for whatever the autumn has in store for me. How about a Bridget Jones' Daiquiri and a slice of Really easy chocolate cake with chilli salt and tequila while trying to cure your fear of commitment by reading Blindness by José Saramago? Bring it on, I say! ... (Blogginnlegget er hentet fra books & monika)

Moshonistas biografilesesirkel : Per Sandberg Mot min vilje

$
0
0
Jeg har brukt augustkvelder og helger på å lese jevnt og trutt i Per Sandbergs selvbiografi Mot min vilje fra 2013. I Moshonistas biografilesesirkel denne måned er temaet politikerbiografier. Jeg hadde flere i hylla mi å velge mellom; Hugo Chavez, Putin, Martin Tranmæl, Gerd Liv Valla, Jo Benkow- og Per Sandberg. Valgte falt på Sandberg, fordi jeg innbilte meg at den var rimelig enkel å lese, - noe som er en fordel når man bedriver tvangslesing med tidsfrist i travle tider-,- jeg har lenge hatt lyst å lese den, jeg har spurt om og fått leseeksemplar av boka,- og hatt den på vent en stund. Dessuten er Sandberg fra samme fylke som meg og like gammel, noe som var en grunn til at den også fristet. Politisk derimot, er vi ikke på samme plattform, men det betyr ikke dermed at det ikke kan være grunn til å lese boka. Jeg synes det er mer interessant å lese om spesielle personligheter, både i politikk og elllers, om folk som går motstrøms, brenner for det de de driver med, og er tro mot seg selv og sine idealer. Noe jeg tror Sandberg er etter å ha lest boka hans.

foto: TV2.no

Per Sandberg ble født på Levanger sykehus lørdag 6.februar, klokka 05.30. (Den som er astrologisk kompetent kan bare stille horoskopet med en gang. Og legg gjerne analysen i kommentarfeltet under her.;)
Han vokste opp med to foreldre og tre søsken, Harald storebror, så kom Per, søstra Liv og broren Stig. Pers far kalt "Sjølen" var selvstendig næringsdrivende, lastebilsjåfør, billakkerer, verkstedarbeider, og hadde en knalltøff oppvekst hvor han måtte jobbe fra han var 6 år gammel. Pers oppvekst bar også preg av det. Hard kustus, slag og tøff straff fikk ungene tåle og særlig den eldste broren måtte tåle både slag med sykkelkjeder og bjørkeris. På den andre siden ble de gode på ski og skihopping og Sjølen kjørte dem på trening og fulgte opp.  De hadde også gode stunder på ettermiddagene da de tok en hvil med faren på stuegolvet med føttene høyt oppe på en stol. Stuegolvet ble også flittig brukt til hopptrening, hvor de sto oppi hendene til Sjølen, ble løfta og kasta fremover og de tok nedslag.

Mora kom fra Sandvollan på Inderøya og som femtenåring fikk hun ballettstipend, men turde ikke ta imot fordi hun var så sjenert. Hun fikk jobb som barnepasser og hushjelp som syttenåring, frem til hun traff Sjølen. Mora passet alltid på dem og sørget for at de hadde det bra i oppveksten. Hun sydde klær til ungene for å få endene til å møtes, som mange gjorde på 60-tallet.

Per var ikke noe overivrig skolelys, han beskriver seg som gjennomsnittlig med brukbare karakterer unntatt i orden og oppførsel og ganske obsternasig og i opposisjon til øvrigheita. Etter skolen begynte han å jobbe på Ustaoset høyfjellshotell, Norske Skog på Skogn, deretter dro han til Libanon. Han ble gift med Ulla, fikk barn, ble skilt. Han begynte igjen på Norske Skog, ble tillitsvalgt og en dag bedt om å stille som listefyll på FRPs liste i Nord-Trøndelag. Sandberg var ikke spesielt interessert i politikk på den tiden, men sa ja til listefylloppgaven for å gjøre en tjeneste. Det han ikke forventet var å bli stemt frem på lista så han faktisk ble valgt inn i kommunestyret i Levanger.

Så gikk det slag i slag med Per Sandbergs karriere som politiker i FRP. Han var først og fremst en lokalpolitiker, opptatt av de nære ting, skolepolitikk, veier. Han ble etterhvert valgt som fylkessekretær  og ble godt kjent i fylket og hva folk var opptatt av. I 1995 ble han og Robert Eriksson fra Verdal, valgt inn i fylkestinget, og da ble Sandberg politiker på heltid.  De to ble kalt Knoll og Tott og hadde et godt samarbeid.
I 1997 ble han valgt inn på Stortinget, etter mye bruduljer rundt "asylsøkersaken", hvor han skulle ha skallet ned en asylsøker i sitt eget hjem.  Noe som ble slått stort opp i media, og vridd på ifølge Sandberg. Episoden blir forklart ut fra Sandbergs sitt ståsted, og jeg tror ham når han sier at det ikke var slik mediene presenterte det. Men at det var en fest hvor det ene tok det andre, misforståelser, hissighet osv- ja, det var det.  Og Per slo fordi han ble sterkt provosert.

Siden skulle Per Sandberg få oppleve at media sto som klare som ravneflokker etter bytte, hver gang han snakket, sa noe sleivete, gjorde en tabbe - for å blåse det opp.

Boka tar for seg medias sensasjonsjag, det politiske spillet, FRPs fremgang og bølgedaler, intern splid i partiet, både indre og ytre fiender, mens han jobbet enormt lange arbeidsdager og slet seg mer og mer ut.

Sandberg skriver åpenhjertig om sin første store knekk, om en depresjon hvor han holdt på å ta livet av seg, men ble reddet av en telefon fra Line, kona si, i siste øyeblikk. Da han valgte å trekke seg fra statsrådpost i 2013 handlet det også om at han var overarbeidet og kjente igjen faresignalene fra den første knekken. Sandberg ville ikke utsette partiet og velgerne for en utslitt statsråd, for i regjering må man gi 120 prosent, sier han.
Per hadde også mistet broren Stig i selvmord og slet med skyldfølelse fordi han ikke greide å redde ham. Mora ble heller aldri den samme etter dette, og ble stadig sykere og døde.

Sandberg var nå far på nytt til Jakob, syv år, og gift med partikollega Line i Finnmark, og pendlet mye.
Etter mange år i hardt vær, bestemte Per Sandberg for å velge familien og tid til å komme seg til hektene igjen, samt beholde sin plass som Stortingspolitiker istedet for å bli statsråd. Siv Jensen ble orientert tidlig, men av taktiske hensyn til partiet og valget, ble beskjeden først gitt offentlig etter valget i 2013.

Sandberg hadde og har et oppriktig engasjement for samferdsel, justispolitikk, asyl- og innvandringspolitikk.  Jeg lærte mye om lyntog og hurtigtog og om veiutbygging i Norge, hvorfor ting går så tregt blant annet. Noe jeg selv tenker over hver gang jeg kjører mil etter mil i Norges langstrakte land. Ikke en sommer uten veiarbeid her og der og køer som sinker på grunn av asfaltering, flikking, og annet.. (Jeg kjørte nettopp fra Trondheim til Lofoten, og E6 denne veien er fortsatt ikke akkurat noe å skryte av. Sist jeg kjørte for cirka fem år siden var det verken bedre eller værre, men for tyve år siden var det nok noe værre)

Jeg husker alle oppslagene i media etter at boka kom ut i fjor hvor det virket som han kritiserte Siv og kollegene sine i sterke ordelag. Etter å ha lest boka selv synes jeg dette virker temmelig overdrevet. Sandberg skriver mest positivt om sin leder Siv Jensen, men tar også frem de sidene og tingene han ikke har vært like fornøyd med, som at Siv ikke har vært tøff nok de siste årene til å ta konflikter internt, men mest opptatt av å gjøre alle til lags, ha en samlingspolitikk, samt at FRP som parti har tonet ned sakene sine, blitt for politisk korrekte, noe han ikke synes  er bra for partiet og det de har lovt velgerne. Han skryter også veldig av Carl I. Hagen, som han mener var og er en statsmann, som ikke fikk prøvd seg i de rette rammene. Han roser også andre partiers ledere, som Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande for real fremferd, ærlighet, dyktighet og gode samarbeidspartnere.

Sandberg har alltid vært tøff og sagt det han mener, og stått på for partiet og vært klar på at han er valgt inn av folket og jobber for de tingene de har valgt ham inn for. Han sier han aldri har vært opptatt av personlig makt eller posisjoner, og har derfor heller ingen sans for "brønnpisserne  og spyttslikkerne" i partiet. Noen har han nevnt med navn, andre ikke.

Som bok, memoarer, selvbiografi er Mot min vilje interessant lesning, et stykke politisk historie verdt å lese. Det er mye politikk i boka. Man får ett mye bredere og mer helhetlig bilde av Sandbergs tanker, og FRPs politikk enn de tabloide artiklene og overskriftene vi får servert i avisene og nyhetene. Som Sandberg sier; har ikke media vært i interessert i politikken deres, men tatt ting ut av sammenheng og hengt seg opp i detaljer og "skandaler".  Tv-programmer hvor de diskutert politikk, har det også blitt mindre av de siste årene, mener han.
Sandberg er en frittalende politiker, en ærlig politiker, en interessant og rettskaffen politiker, som på tross av sine blødmer, viser seg som et helhjertet menneske som trengs i politikken.


Vil du lese mer hva mediene skrev om boka da den kom, kan du klikke deg inn på:
VG , Dagbladet , NRK , Aftenposten , Morgenbladet  - og mer kan googles.

Om Per Sandberg på wikipedia


Flere politikerbiografier finner dere på Moshonistas blogg HER

Takk til forlaget for leseeksemplaret.



Foto:abcn

Per Sandberg: Mot min vilje, oppklaring av et politisk liv, 448 s

Juritzen 2013


... (Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)

Hvis jeg skulle skrive ei bok…

$
0
0
...så trur jeg det bare er en ting den kunne handle om. Feil. Det er bare et TEMA den kunne handle om, nemlig alt det rare man oppdager, snubler over og tenker på mens man somler!
Det er Helene på Bokloftet som stilte meg det spørsmålet i forrige runde av skrivestafetten vi har hatt gående i sommer. Når sant skal sier har Helene løpt stafett mens jeg har somla stafett. Jeg har glemt å hente startnummer, glemt å ta med stafettpinnen, glemt å feste tidtakerbrikken, jeg har kommet for sent til start, holdt kartet oppned, valgt feil løype, meldt meg på i feil klasse og i det hele tatt... Helene løper, jeg somler!
Når jeg skriver "somler" mener jeg ikke som når man blir sittende ved pc'n lenger enn man hadde tenkt, zapper zombieaktig mellom mer eller mindre hjernedøde tv-kanaler og sånne ting- jeg trur ikke man oppdager eller snubler over særlig mye snurrige ting da. Nei, jeg mener sånn man somler når man går ut for å hente posten, og plutselig oppdager at bringebæra har blitt moden, og når man går ned i kjellern for å finne et bærspann, kommer man på at man skal røre litt i honningen, dermed må man ta en kjapp tur opp i stua for å sjå om boka om Ole Brumm står der eller ikke, så finner man i stedet Tor Åge Bringsværds bok om den svarte hunden, og blir minna på at kanskje Enja og Pippa vil være med ut, så kan vi gå en liten runde i skogen før det blir for varmt, men aller først må blomstene vannes og i postkassa ligger det visst allerede post for både en og to dager- sånn somling kunne jeg skrevet bok om. Den ville nok blitt illustrert med mobilbilder, sommerfugler, blomster, skyformasjoner, insekter, avis-sitater, gammelt skrot og snurrepiperier. Spørsmålet er bare når i alle dager skulle jeg rekke det???

Mens jeg setter meg ned og tar en pust i bakken, finner jeg fram en halvtom boks med vaniljeis fra Diplom-is (eskimo-is) og en kopp med rørte bringebær. Det er en uslåelig kombinasjon som fyller selv den gråeste dag med løfterikt solskinn!
(Og der ser dere: jeg behersker til og med et par klisjeer, som man kanskje bør ha med hvis man først skal skrive ei bok ;o)

Sommern er definitivt på hell, stafetten er snart fullført, og jeg har grubla litt ekstra på hva slags oppgave, spørsmål eller stikkord Helene skal få denne gangen. Jeg har forkasta et par vidløftige/ skumle spørsmål, og ender opp med det tryggere stikkordet ÅRSTIDER. Og som alltid er det åpent for tolkninger og kreative løsninger!
Følg med opp på Bokloftet for å sjå hva som åpenbarer seg!

... (Blogginnlegget er hentet fra Bøker & bokhyller...)

Helgelektyre(55)

$
0
0
Nå begynner høstværet å komme igjen og håper at denne gangen har den kommet for å bli for nå er jeg mektig lei av sommer, og jeg kommer aldri til å bli noen sommermenneske. Høsten er og blir best. Ruskevær og mye vind. Mer atmosfære.

I uka her har leselysten vært stort sett fraværende. Hvorfor? Har ikke kontroll over tankene som spinner. Det er rene spinneriet. (Haha). Sitter og forbanner alt og alle. Bare sturer i lufta. Komisk å bare se på bøkene jeg har foran meg som jeg leser i uten å plukke dem opp. Og når jeg plukker dem opp, blir det bare noen få sider. Så har ikke lest i nærheten av så mye som jeg gjør ellers i året. Leser stort sett 500 - 700 sider pr. uke og så langt denne uka tror jeg ikke har nådd så langt. Så leselysten bør komme tilbake i helga så jeg får ta opp litt lesing da ellers blir det ganske få sider i denne sideantall summeringen denne uka. Jeg liker å lese mye og jevnlig. Husker ikke siste jeg har lest så lite i løpet av en uke. Så håper at leselysten kommer tilbake snart igjen for jeg har ikke så mange andre hobbyer å ta meg til, og jeg blir fort ganske apatisk ...

Jaja, så langt denne uka har jeg lest bare en bok og det var denne:

Sluket (Grusom, #5) - Jan Tore Noreng

Hva boka handler om og hva jeg syns om den kan dere lese alt om her:)

Og i helga skal jeg konsentrere meg videre i disse. Håper jeg makter å løfte dem opp og lese i dem istedet for å stirre på dem. 

Demoner: besettende djevler og andre ondskapsfulle vesen - Asbjørn Dyrendal
Tilbake til Riverton - Kate Morton
The graveyardbook - Neil Gaiman

Det er ikke noe galt med innholdet i bøkene. Det er ikke det at de er kjedelige og at jeg ikke vil lese dem, men er bare ikke motivert til noe som helst. Bare ser gamle repriser på tv.

Mens andre begynner på skole i uka her eller neste uke, og folk har kommet tilbake på jobb igjen etter sommerferien sitter jeg hjemme og råtner opp uten mål og mening. Har ingen ambisjoner eller drømmer i det hele tatt. Får aldri utrettet noe som helst, og husker ikke sist gang jeg oppnådde mestringsfølelse. Det er temmelig lenge siden. Jeg får bare være arbeidsledig og sykmeldt. Se og høre om andre som lever og gjør det bra i livet, mens jeg er hjemme og føler meg som en boms.

Hvis dere ikke har noe i mot det tar jeg med "ukens låt" nederst i helgelektyre-innleggene fremover. Hvis det er for forstyrrende og at dere føler det ikke passer inn så si ifra. Tenkte det var på tide å komme med noe nytt, men jeg vet ikke, jeg. Jeg aner ikke noe som helst lenger.

Uansett, har dere lest noen av disse bøkene og hva leser dere i helga?

God helg!

Hollow av Godsmack 
(Det er nettopp slik jeg føler meg og gjort det temmelig lenge. Kan ikke noe for det).



... (Blogginnlegget er hentet fra I Bokhylla)

Pettersen Siri «Odinsbarnet»

$
0
0


En bok jeg aldri hadde trodd ville begeistre meg!

Jeg må innrømme at dette er min aller første bok i denne sjangeren. Norrøn mytologi er spennende og jeg har jobbet med dette som tema mange ganger, særlig i tegneoppgaver med elever.
Det var svært vanskelig å følge med og skjønne  boka på starten. Det var så mange rare ord, navn, stedsnavn og begrep som var totalt ukjente for meg. Jeg startet med å lese, men fikk lånet lydboka etterhvert. Det var bra!


Jeg har dette bilde på veggen som broren min Geir har malt og heter Valkyrier. 
Siden denne boka er så populær var dette bildet også  en "starter" for meg.

Satt å jobbet på verkstedet og var i norrøn tid i hodet ved å lyttet til kampen mellom det gode og det onde. En total anderledes verden enn min, de jobbet og kriget mens frykten var verdens undergang.

Hirka som er hovedpersonen i boka er bare 15 vintre gammel og et haleløst odinsbarn oppvokst hos sin fosterfar som fant henne i snøen. Hira kan ikke favne og er evnelaus og halelaus,tenk om jeg kunne fly, sier hun. Hirka er fra en annen verden og er fryktet og jaget. Hirka har mye kunnskaper og kan mye om legemidler og urter.  Hun har si venn Rime som er arvingen til stolen og makt. Men han er så mye mer, han er Kalkagga og har utrolige evner........Dette må leses!

Ensomheten som Hirka har da hun forlater Elveroa og Mannfalla, ferden til Ravnhov og Blindbol. Men troen på vennskapet og kjærligheten er sterk. der møter hun på sin veg synske folk som hjelper henne...

Beskrivelsene i denne fortellingen er fantastiske, jeg ser for meg bildene av Urd, med gullklaven rundt halsen og klærene han og de andre har på seg. Mange spesielle personer, som den blinde, med klør osv. Smykker de bærer, farger, tekstiler, skikker og omgangsform med hverandre. Ser scenene klart for meg og er inne i dette fantasiriket.  Når hun kommer til ravnepppdretteren  Ramona og sønnen Vetle, deres vennskap og fortrolighet, sharmy......

 En fantastisk historie fortalt gjennom vekslende forteller stemmer og forskjellige vinkler. Et imponerende fantasy-univers som er mye mer spennend en ringenes herre (har bare sett filmene).
Siri Rettersen har deg i sin hule hånd og øser ut sin kunnskap, fantasi og forteller kunst så fengene at jeg mater cd-spilleren med nye cd-er i ett uten å tenke på at tid, rom og sted endres.

Treet utefor vinduet mitt var fult av skjærer, det var fasinerende å oppleve dette midt i fortellingen!


Dette er den første i serien av tre bøker som kommer. Det må nevnes at dette er Siri Pettersen sin debutroman.
Serien Ravneringen er nominert til bokhandlerprisen, Kulturdepartementets debutantpris og Bokblogger prisen.

En lydbok det tar 21timer og 15 min å høre.
Den er lest av Erich Kruse Nielsen , som leser veldig bra!
Lydboka kom ut i 2014 på Lydbokforlaget, boka kom ut i 2013






... (Blogginnlegget er hentet fra KLEPPANROVA)

Vivaldi på full guffe (sommerstafettføljetong)

$
0
0
Berit utfordret meg til å skrive om Årstidene. Tallet 4 spretter opp i hodet mitt. Og så blir det musikk. Rett fra mattematikk. Klassisk musikk. Vivaldi. De fire årstider. 

Jeg kom om vinteren, bare 18 dager etter at pappa hadde spilt det samme klassiske verket han spiller hvert år etter klokken tolv nyttårssaften. Så kom våren og sommeren og høsten. Jeg sov, spiste, smilte, lo, vokste, strakk meg som et tre mot luften eller himmelen eller Gud vet hva. Vi koste oss på stranda og kjørte båt. En fisk hoppet. Jeg husket i treet. 

Jeg er voksen. Det blir høst og bladene faller. Så kommer vintern. Endelig får vi litt fred. På akebrett. 

Snøen pakker lydene inn. Kulda pakker inn bikinikroppen. Det finnes ikke bikinikropper om vinteren. De har ullklær eller altfor tynne nylonstrømpebukser i selskaper. Det er selskaper om vinteren. Først jul, så nyttår. Jeg liker likevel vinteren, for mesteparten av tiden bor jeg i ull. Og der kommer sauen inn. Berit liker sau. Jeg lurer på om hun strikker. Og så lurer jeg på om hun forbereder jula, eller om den kommer som julekvelden på kjærringa. Og så var det Alf Prøysen og Te-skje-kjærringa. Ja, jeg kan visst somle litt jeg også, før jeg kommer til poenget. Jeg har jo nesten ikke skrevet om vår, sommer og høst. 

Våren. Alt våkner til liv, det er er bare snøen som dør og blir til vann. Vannet lever i bekkene, fosser nesten over. Sola er skarp. Jeg lukker igjen øynene mens små spirer strekker seg mot dem. Den ene er gul og heter Hestehov. Deretter kommer blåveisen og hvitveisen og så har vi nasjonaldag i mai. 

Sommer kommer, sol og regn og latter og sang. Bading, den evinnelige praten om bikinikroppen som egentlig bare er en kropp og en bikini. Jeg liker badedrakt. Den holder kroppen sammen. Så var det sagt. Badedraktkroppen flyter i sjøen. Enda jeg er tynn som en strek og mangler puppene som utgjør en nydelig bikinikropp. Takke meg til badedrakta. Og is til de jeg er glad i. Sjokolade, vanilje, jordbær, det er bare å velge. 

Så kommer høsten og bladene, de frodige som kom om våren og strakte seg mot sola, de faller. De har ikke mer liv igjen. De skifter farge først, som et vakkert siste farvel. De siste kreftene går til å gi oss fargespekter. Egentlig handler det om en prosess, men det blir for langt for en sommeretappe. Vi har tross alt ferie. Fotosyntese og andre ting får hvile. 




Tilbake står en naken stamme og grener. Grenene får snø. Det er november. Bilene sklir. Det er krystaller overalt. Det er ski og staver og skøytebane. Jeg danser. Året har gått rundt. 

Jeg finner frem badeballen igjen. Og med Berits nydelige somling og bærplukking og bringebær, is, hundelufting, tenker jeg at dette blir siste etappe. Hun får badeballen en gang til, kaster den tilbake til meg og jeg avslutter takk for oss på søndag. Da er skoleferien over og sommerstafettføljetongen offisielt over. Men vi vil fortsette å skrive og kanskje finne på noe gøy rundt høsten. 

Jeg utfordrer Berit til å skrive tre fem-ords-noveller som var så populært for en tid tilbake. Jeg har aldri lest noen. Lykke til Berit, jeg vet jeg gav deg en litt hard nøtt. Men den som liker ekorn kan knekke nøtter. Kanskje dikter du på tur i fjellet. Kjære lesere, følg med hos Berit for hennes siste etappe. Dette er innspurten. Bena mine jogger under bordet. Jeg er spent og skrur på musikken i hjernebarken. Vivaldi spiller de fire årstider. Musikere dør ikke, tenker jeg. 


... (Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)

Bøker lest i 2014 #31 «Farvel Sophie Dean» av Alexandra Whitaker

$
0
0
I dag har vi bursdag her i huset. Ingrid fyller tolv år, og det blir nok feiring fra morgen til kveld. Snart blir det pannekaker til frokost og gaver på sengen, men først til en av bøkene jeg leste i sommer. I bokhylla mi har det stått en bok helt siden i fjor sommer. Den har blitt forbigått gang på gang, men nå syns jeg det var på tide å lese den. 



HVILKEN BOK? "Farvel Sophie Dean" av Alexandra Whitaker

HVOR HAR JEG FÅTT DEN? Kjøpte den i fjor sommer, men så ble den glemt i den alt for fulle bokhylla...

HVA HANDLER DEN OM? Sophie Dean er gift med Adam, og sammen har de 2 små barn. Hun er en hjemmeværende husmor mens han er ute og jobber, og livet går sin vante gang slik den gjerne gjør når man kommer inn i en alminnelig hverdagsrutine. Sophie har en gang hatt et ønske om å utdanne seg som shiatsu-lærer, men det har aldri blitt noe av på grunn av at hun har tilpasset seg Adams nykker og holdning. Men da Adams hemmelige utroskap kommer for dagen så bryter hun ut av ekteskapet, og får endelig virkeliggjort drømmen sin.

HVA SYNS JEG? Den perfekte sommerboken. Akkurat passe lang, morsom og med en liten snert. Kjempegøy at denne gangen var det den som ble forlatt som trakk det lengste strået. Anbefales til deg som ønsker en lettlest og morsom bok til ferien :)




... (Blogginnlegget er hentet fra anettesbokboble)

Biografi lesesirkel VIII

$
0
0
Ola Borten Moe - Portrett av en pløyboy av Elisabeth Skarsbø Moen

Jeg kjøpte denne e-boken som var den korteste av alle biografier da jeg innså at jeg ikke rakk å lese ut boken om Quisling i tropevarmen i juli. Men dette er noe av det dårligste jeg har lest av alle biografiene som jeg har lest så langt i hele mitt liv.

Denne boken om Ola Borten Moe kunne ha vært litt mer spennende enn det den var. Tenk på bestefaren, tidligere statsminister Per Borten, det kunne ha vært litt mer om oppveksten med han. Det kunne ha vært litt mer om da ha opplevde at faren ble hardt skadet på gården da Ola Borten Moe var tidlig i tenårene, men istedet er boken preget av alle stridighetene som har vært i SP.

Og akkurat alle uenighetene som har vært i SP har vi lest i alle nettaviser og papiraviser og hørt om i alle medier, så det hadde en ikke behøvd å skrive om i en bok. Og når politikeren selv ikke ønsker å bidra til boken, på grunn av uenighet med forfatteren så må dette blir veldig overfladisk.
Ola Borten Moe er forsåvidt en spennende politiker, siden han er ung og vil mye, men denne boken virket på meg som om det ble mest hastverk-arbeid. Håper andre i lesesirkelen til Ingalill har lest langt bedre bøker enn dette. Bildet av boken har jeg lånt av Vigmostad & Bjørke. ... (Blogginnlegget er hentet fra Groskro's verden)

Bokstavelig talt 2014-08-15 09:00:00

$
0
0
Jeg hadde egentlig en annen plan for Moshonistas biografilesesirkel denne runden. Jeg skulle gjøre det kjapt og lese en 25 siders biografi om Winston Churchill jeg fikk i bursdagsgave, kanskje fylle på med en annen Churchill-biografi jeg leste i fjor høst og aldri skrev om. Men så begynte jeg på Wolf Hall, som strengt tatt er en roman, og lesesirkelgeneralen lovte at naturligvis var den godkjent som politikerbiografi, særlig siden hun selv hadde mer lyst til å lese om denne enn om Churchill, så da tør jeg selvsagt ikke gjøre noe annet. Man må passe seg så man ikke kan bli beskyldt for å ha egne meninger, det skulle tatt seg ut.

Uansett, Wolf Hall, Hilary Mantels første bind i trilogien om Thomas Cromwell. Jeg slår inn vidåpne dører ved å si at dette er bra saker, men jeg sier det likevel: Bra saker.

Særlig når du, som meg, er litt over gjennomsnittlig interessert i Tudor-tidens England. Jeg har lest en del fra før, både sakprosa og romaner, og både hendelsene og personene i boka er på mange måter som gamle kjente å regne. Det venter ingen overraskende plottvister når boka er basert på virkelige hendelser og solid research. Henry og Catherine blir skilt. Henry får sin Anne Boleyn. England bryter med pavemakten i Roma. Thomas More blir ikke plutselig protestant. Det som imidlertid føles forfriskende nytt er skiftet i fokus som skjer når synsvinkelen hele veien ligger hos Thomas Cromwell heller enn hos dem som vanligvis regnes som hovedpersonene i denne historien.

Cromwell kommer som regel ikke spesielt godt ut av det når du leser om ham. Han fremstår som en litt rotteaktig sleiping, alltid svartkledd, hevngjerrig, grådig. En fyr som setter seg selv først, som ikke skyr noen midler, nådeløs, skruppelløs, ekstremt ambisiøs, generelt fortellingens bad boy.
Men Thomas Cromwell er en fascinerende skikkelse, og det er deilig å lese et portrett som tegnes med litt mer velvilje. Han var født som en helt vanlig mann, uten verken penger eller titler, men jobbet seg opp til å bli kongens høyre hånd. I en tid da slektsforskning var den viktigste delen av CVen din, er det smått utrolig, og et bra første hint om at det var noe mer ved denne mannen enn spisse albuer.

Mantel har gjort grundig research, uten at jeg føler jeg drukner i den. Fordelen med romanformatet er selvsagt at der (de seriøse) biografene nødvendigvis må trekke seg og la de bastante konklusjonene forbli nedlåst i skrivebordsskuffen, kan Mantel tolke kildene og spekulere som hun vil.

Det gir et nært portrett av en sammensatt fyr. Mantel gjør Cromwel til et menneske jeg kan tro på, hun gir ham en agenda, en stemme, litt varme. Han er fremdeles ambisiøs, slett ikke et uskyldig lam som drives av tilfeldighetene til toppen av makthierarkiet i landet, men samtidig eksepsjonelt dyktig i det han gjør. Han er et familieoverhode som hele tiden søker å handle til det beste for storfamilien, han er språkmektig og sosialt tilpasningsdyktig, pragmatisk og flink til å ta mulighetene som byr seg. Han er lojal, foretaksom og har ekstremt god hukommelse, belønner dem som er lojale og er nådeløs mot sine motstandere. Det fascinerer meg å se hvordan de samme kildene kan danne grunnlaget for så ulike projeksjoner av samme mann, og likevel ha nok fellestrekk til at jeg kan kjenne igjen den ene versjonen i den andre. Det er alltid et spørsmål om ståsted: Hvem forteller og med hvilken agenda.

Med synsvinkelen hos Cromwell, er det også andre som skildres i et annet lys enn jeg er vant med. Kanskje spesielt Thomas More: humanist, forfatter, advokat, politiker, helgen. Igjen, forankringen i de samme kildene som vanligvis maler helgenbilder er til stede, men Mantels More er arrogant, snobbete og en ivrig torturist av protestantiske fanger. Der Cromwell etter Wolf Hall minner meg om helten i en amerikansk rags-to-riches historie, minner More om en skinnhellig viktigpetter som er litt for god til at det kan være sant. Det kjennes bedre å heie på han som beveger seg i gråsoner enn han som ser verden i sort og hvitt, og retssaken mot More ser helt annerledes ut når du ser den i dette lyset.

Wolf Hall er et dyktig tegnet portrett av en mann. Siden originalen bare kan skimtes glimtvis i fragmentariske biter som har overlevd tidens tann, er det helt umulig å avgjøre hvor nært det kommer virkelighetens Cromwell. Men det spiller heller ingen rolle. Boka er en roman, og som roman holdt den min oppmerksomhet fanget 100 prosent gjennom over 600 sider, det på tross av at jeg visste alt som kom til å skje. Styrken ligger i nærheten, i nærværet, i hvordan Mantel greier vinne meg over til Team Cromwell. Heldigvis har jeg allerede oppfølgere, Bring Up the Bodies, liggende klar i bokhylla.

Dette var rett og slett snaskens for mor! ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokstavelig talt)

Albert Camus: Retten og vrangen,

$
0
0
Camus_vrangen_NY.inddDette er fem tekster som første gang ble utgitt i Algerie i 1937. Camus hadde da skrevet lenge, men dette ble på en måte hans forfatterdebut. Samlingen er tekster fra reiser han gjorde i flere europeiske land, og hans erfaringer med de han møtte på disse reisene. Som de fleste andre kunstnere på den tiden og etter krigen, skulle de bygge opp igjen et Europa i ruiner, der de skulle forhindre at verden gikk i oppløsning. Camus var en eksistensfilosof og trodde på menneskets totale frihet. Hvis livet ikke har mening, har vi da noe å leve for? Men det er mye lyst og positivt i disse tekstene. Og så mye gjennomtenkt filosofi og klokskap.

Denne boka har et langt forord av forfatteren, skrevet etter at han fikk Nobels fredspris . Hans behov for å utgi disse tekstene på ny skal ha sammenheng med at han hadde sterkt behov for å vende tilbake til Algerie, som han elsket. Camus dedikerte denne boka til Jean Grenier, en fransk filosof som han blant annet hadde studert under.

En interessant og fin liten bok. Beskrivelsene av folk og land, språk og skikker er både nydelig og riktige.
"I tussmørkets korte øyeblikk regjerte noe flyktig og melankolsk som ikke bare føltes av en mann, men av et helt folk. Og jeg fikk lyst til å elske slik man kan få lyst til å gråte. Jeg følte at fra nå av ville hver time jeg sov, være en time stjålet fra livet...altså fra en tid av udefinert begjær."   
Er det ikke vakkert? 

Bokvennen
Ny utgave 2013
114 sider, etterord av Tore Frost
Oversatt av Synnøve Sundby


... (Blogginnlegget er hentet fra Min bok- og maleblogg)

Et klagebrev: Kan du klikke litt?

$
0
0
Jeg vil bare skrive, skrive og fortelle at
mellom linjene
ligger arbeid, frivillig og jeg fryder meg, over å levere, en blogg, en bokblogg
og med ganske mange sidetreff, kunne jeg ønske, jeg kunne ønske noen klikket og kikket,
på annonsene, annonsene fra adsense og bloggerfy, de er ofte til boktilbud som fra Ark og Tanum,
fordi, da ville jeg få et par kroner for jobben min, jobben med å skrive og beskrive.
På tre uker har jeg tjent 5 kroner. Ja du leste rett. 5 kroner for tusenvis av ord. Klikk og jeg sier takk.
Motet mitt faller som blader fra trærne, fordi, jeg ser at prisen på arbeidet mitt erlik null. Er jeg et null nå? La tvilen komme tiltalte til gode. Her er restene. Restene av håp. Risset inn i skjermen din. Klikk.


Illustrasjon: Dukke og macen min. Som "jobber" med å levere ord og bilder og ordbilder. Mellom linjene. Klikk. Tusen takk. ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)

Tyvenes by av David Benioff

$
0
0
Tyvenes by er en historisk roman skrevet av den amerikanske forfatteren David Benioff. Benioff er mest kjent som filmmanuskript-forfatter og …

Continue reading »

... (Blogginnlegget er hentet fra Betraktninger)
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live