«Redderen i rugen» av J.D. Salinger

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen; hans oversettelse er ny for denne utgaven.

Utgitt av Cappelen, 2005.

Tidligere utgitt på norsk i 1952, under tittelen «Hver tar sin – så får vi andre ingen».

Denne romanen valgte jeg å lese fordi den regnes som en klassiker, og jeg var nysgjerrig på hva slags bok det er.

Vi kommer i romanen tett innpå jeg-forteller og hovedperson Holden Caulfield. Det nærmer seg jul, han er kastet ut fra kostskolen han går på. Han vil nødig at foreldrene skal få vite om det – i alle fall ikke før enn de må – så han drar til hjembyen New York for å bo på hotell der til juleferien er startet og det er greit å dukke opp hjemme. Han har en del penger og blir ikke alltid nektet servering av alkohol på utesteder selv om han er for ung, så han havner oppi litt av hvert.

Språket i romanen er muntlig, som om det er en lang, fortellende monolog. Det dukker opp en del uttrykk og sjargonger underveis, som egentlig er ganske tomme, det kan karakteriseres som fyllstoff og prat. Som eksempel ”tenker jeg”, ”jeg tuller ikke” og ”det tar knekken på meg.” Det understrekes her og der med uttrykk som ”det var hun virkelig”, ”jeg mener det”, og med enkelte uthevinger i teksten. Selv om mange av uttrykkene er forholdsvis tomme, er de med på å karakterisere hovedpersonen – måten han ordlegger seg på, sier noe om hvem han er.

Hvem Holden egentlig er og hvordan det kommer til å gå med ham, blir vel litt opp til leseren selv å analysere seg fram til. For meg virker han ulykkelig, fordi han sliter med følelsen av å være utenfor, ikke passe inn og han er misfornøyd med tilværelsen. Det er ikke mye eller mange han virkelig liker eller interesserer seg for. Lillesøsteren Phoebe sier til ham s 192: ”Du liker ikke noe som helst.” Kanskje er den skarpe lillesøsteren hans inne ved saken kjerne. Kanskje er det største problemet hans at han ikke finner noen plass fordi det ikke er noe han virkelig ønsker å holde på med?

En interessant og lettlest roman med handling og tema sikkert også dagens unge kan kjenne seg igjen i – letingen etter seg selv, og hanglende motivasjon for virkelig å jobbe med å finne sin plass og rolle i samfunnet.