Foto: Nord Salten.no
"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet til den minste Bukken Bruse. Stakkars; den ble nok litt redd.
Vel; redd kan jeg ikke si jeg er, men... Hvem er det som har vært inn på bloggen min de siste dagene tro. En sabla trafikk sammenlignet med hva jeg er vant til. Nå er det fjerde dagen. Ikke er jeg fotballfrue heller. Faktisk vil jeg oppleve det som en stor fornærmelse om noen kaller meg frue. Har vært tilløp til trafikk et par ganger tidligere fra USA som jeg har tenkt har kommet av at jeg det har vært linket til bloggen fra en småluguber side. Men da har ikke innlegg vært åpnet.
Nå har innleggene vært åpnet! Alle typer innlegg! Og det har vært av noen fra hele verden; t o m fra Burma! Og dette startet på søndag – 9. mars – dagen etter kvinnedagen. Og hva gjorde jeg som kan ha startet dette tenkte jeg. Jo, sent om kvelden 8 mars krev jeg følgende i et kommentarfelt angående boken «Ni år på flukt fra helvete»:
«Har lest en del om boken til Eunsun Kim, men ikke lest den. Tenkte på den senest idag da jeg leste en artikkel i Aftenposten om en som hadde besøkt landet. Han skriver at Nord Korea er noe enda mørkere enn diktatur. Men at det er en myte at landet er stengt for utlendinger. Men journalister er ikke velkomne. Jeg vil anta at det finnes en grense for hvor mange turister de slipper inn. Turistene blir fotfulgt. Hadde vært interessant dersom mange hadde begynt å reise dit - som en form for protest mot undertrykkingen av befolkningen. For det ser ikke ut som om sanksjoner virker. Annet enn at det forverrer tilværelsen for befolkningen. Har kun lest en dystopi, The Road av Cormac Mc Carthy. Det rekker for meg. Men det jeg leser om Nord Korea er som en dystopi fra virkeligheten.»
Mulig det er å trekke det for langt. Men leser man mange bøker får man en sabla fantasi. For: kan det være nord-koreanske agenter som sitter rundt i verden og leser innleggene mine etter «kraftsalven» min ovenfor... Kunne de føle på det jeg skrev at jeg virkelig mente det. Jeg så faktisk for meg en fredelig aksjon der vanlige mennesker i hopetall legger press på myndighetene. Hva gjør de da tro... Tror virkelig at jeg kunne stilt opp i et slikt prosjekt. Det hadde vært en god sak å støtte. Legge seg i telt utenfor grenseovergangen som de gjorde under Alta-aksjonen. Nei, nå må jeg stoppe; før fantasien tar helt overhånd...
Vel; skulle det være agentene som sitter å leser det jeg skriver; jeg skriver ikke i koder. Skriver jeg noe, så mener jeg det jeg skriver. Bokstavelig. Og; dersom du/dere ikke har hørt resten av historien om Bukkene Bruse – les det jeg har kopiert inn nedenfor og hils han derre Kim Jong-un at sånn gikk det med trollet, og det var ikke USA eller andre storheter, men en illsint norsk geitebukk som fikk han ut i fossen:
«Det var engang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.
Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.
"Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet," sa bukken, den var så fin i målet.
"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.
"Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større."
"Ja nok," sa trollet.
Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.
"Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet," sa bukken; den var ikke fin i målet, den.
"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.
"Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større."
"Ja nok da," sa trollet.
Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!
"Hvem er det som tramper på mi bru?" skrek trollet.
"Det er den store Bukken Bruse," sa bukken, den var så grov i målet.
"Nå kommer jeg og tar deg," skrek trollet.
"Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stinge dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!"
sa bukken. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.
Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.»
...
(Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )