Marie-Sabine Roger: På bedringens vei

Om forfatteren: Marie-Sabine Roger er født i 1957 nær Bordeaux i Frankrike. Hun har tidligere skrevet en rekke bøker for barn og unge, og hennes gjennombruddsroman for voksne, Å telle duer (Pax, 2010), ble utgitt i mange land og har vunnet flere priser. Boken er også filmatisert av Jean Becker, med Gérard Depardieu i hovedrollen.  
På bedringens vei er hennes tredje roman på norsk, og ble nylig tildelt Prix des lecteurs de l'Express 2012, lesernes egen litteraturpris.

Forlaget skriver om boken: Jean-Pierre er enkemann, pensjonist, misantrop og alene i livet. En natt faller han på mystisk vis i Seinen, men blir reddet av den unge gutten Camille. Jean-Pierre tilbringer dagene på sykehuset, lenket til sengen, og bestemmer seg for å få tiden til å gå ved å skrive om livet sitt og det han har opplevd – om samlivet med den høyt elskede konen, om broren, vennen, foreldrene og besteforeldrene. Camille kommer på besøk, en politimann stikker stadig innom, og en liten, rund fjortenårig jente som stadig sjekker facebooksiden sin på pc-en hans blir etter hvert en overraskende venn. 

Til slutt begynner selv Jean-Pierres harde skall å slå sprekker. 

Mine tanker om boken: Jean-Pierre Fabre, en pensjonert enkemann blir en tidlig morgen reddet bevisstløst opp fra Seinen, og da han kommer til seg selv igjen har han ingen erindring om hva som har hendt.

Siden den gang har det rent mye vann under bruene. Og selv om livet mitt ikke rant ut i samme slengen nå nylig, var det iallefall nære på. Jeg ble halt opp i siste liten, for noen dager siden, midt på Seinen. De tømte luftveiene mine, gipset meg både her og der. Jeg måtte ha brast inn i en bropilar. Mislykket selvmord, fuktig kveld på byen, overfall? Gjetningene florerte. Jeg for min del lå i koma, så jeg hadde ingen formening om saken.

Sykehusoppholdet trekker ut, og for å få tiden til å gå begynner Jean-Pierre å skrive sine memoarer på datamaskinen sin, som han ikkje får ha i fred for en facebook avhengig fjortenåring som han syntes er særdeles irriterende og ufin av seg. I tillegg kommer Jean-Pierre's redningsmann, Camille, på besøk, en ung homofil student som livnærer seg på motbydelig vis syntes Jean-Pierre og tilbyr ham etter hvert en jobb. Inn dørene kommer også den sentimentale snuten som etterforsker Jean Pierre's tilfelle. Han mistet sin far for kort tid siden og har festet seg ved Jean-Pierre på grunn av likheten.
I tillegg blir vi litt kjent med sykehus personalet, fra den muntre filosoferende sykepleieren til den nedstemte nevrologen og en brysk kirurg, og servicedamer som sjeldent var nevneverdig serviceinnstilte.

Eg har tidligere lest Marie-Sabine Roger's Å telle duer, tre ganger, og atpåtil sett filmen. Den er så fantastisk varm og god - og På bedringens vei må sies å være minst like bra. Språket er lett, flytende og humoristisk, og man blir oppriktig glad i disse nye bekjentskapene man får i denne romanen. En koselig fortelling som eg i likhet med Å telle duer, vil plukke frem igjen fra bokhyllen.

Dette er en reflekterende og vakker fortelling om medmenneskelighet, fylt med varme og humor. Anbefales!

Tusen takk til Pax forlag for leseeksemplar!