Patti Smith skrev ferdig denne lille boka 30. desember 1991, på 45 års dagen sin. Hun sier at alt det hun skriver er sant, og hun har skrevet det akkurat slik det var. Hun kom ut av en dvaletilstand når hun skrev, og hun håper at boka vil fylle leseren med en vag og nysgjerrig glede.
Boka er tilegna faren. Teksten er både på engelsk og nynorsk, og jeg likte det godt. Det var spennende å se hvilke valg oversetteren hadde tatt.
Boka starter med en tekst om barndommen:
”Nyfikne ønske surra i lufta, frigjorde føtene til eit dystert, spedlemma barn som knapt klarte å hindra sokkane i å forsvinna ned i det tunga skoa”.
”Blikkfanget var den gamle svarte stallen der det budde flaggermus. Han er nedbrend for lenge sidan, men på den tida stod han som ein hatt så medteken at berre eit modig eller fortapt menneske ville gått med ham.”
Forsiktig med å blotta sjela
Forsiktig så du ikkje blottar heile
Patti sier at alt hun skriver er opplevd. Da har hun opplevd å se små mennesker som ingen andre ser bevege seg rundt på jordene og plukke ull. Les og døm selv. Patti mener nok at det er mer mellom himmel og jord enn hva øyet ser.
...
(Blogginnlegget er hentet fra Solgunn sitt)