Quantcast
Channel: Privatblogger – Norske bokblogger
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live

Februar -En oppsummering

$
0
0
Februar er i ferd med å takke for seg, men før vi slipper mars inn dørene er det på tide å oppsummere måneden som har gått. OL er over for denne gang og om et par uker er skisesongen blant proffene det samme,for meg kunne de holdt på enda lenger, men de må vel ha litt ferie de også før de lader opp til neste sesong. Lett for meg som bare driver med sofaski og si at de burde hatt en mye lengre sesong.Nå er det ikke skisesongen som skal oppsummeres men min bok-verden i februar som skal gjøres opp.



BØKER LEST

Syntes ikke at jeg får lest så mye egentlig, men det kan være at det går litt i rykk og napp, enkelte dager sitter jeg å nileser og deretter kan det gå flere dager på rad hvor jeg bare får lest litt på sengen om kvelden. Men ved opptelling så har jeg lest 14 bøker denne måneden og det er jeg godt fornøyd med.

Tidligere denne måneden var jeg og fikk tak i nytt lånekort på biblioteket, helst med tanke på å låne ebøker og jeg har lest 3 bøker på eBokBib og begynt på den fjerde og det er veldig bra!

Her er bøkene jeg har lest i februar.



"Nådeløs vår"


BOKBLOGGERPRISEN  2014

Bøker som er lest denne måneden og som kan nomineres til bokbloggerprisen 2014 er : Hvis du lyver, Gapestokk og Heimekontor i gravferda.


BØKER OMTALT

Av de 14 bøkene som er lest så har jeg skrevet omtale på 11 av dem, de resterende 3 kommer så snart jeg har skrevet dem ferdig.


BØKER PÅBEGYNT

Disse 3 bøkene har jeg begynt på men ikke fullført enda slik at de følger med meg til mars og da tenker jeg på måneden mars og ikke planeten, jeg har ikke tenkt å ta bøkene med meg og dra min kos for å treffe noen små grønne menn oppe i rommet et sted må vite.

- Dødsengler som var med meg fra januar, blir spennende å se hvor lenge de må følge meg.
- En slette av valmuer som jeg leser på eBokBib.
- Om kvelden blir namna ropa heim som er en poetisk fortelling fra en av vårens debutanter.


BØKER KJØPT


Klarte meg veldig bra de to første ukene og mammutsalget skulle jeg holde meg langt unna var planen sånn innerst inne, men når katalogen kom så lagde jeg meg en liten liste over hvilke bøker jeg kunne tenke meg.Jeg syntes ikke at det var så fantastisk gode priser og de aller fleste tror jeg man kan få på andre salg til en langt mer rimelig pris. Jeg har vært veldig flink og bare tre bøker ble kjøpt i februar.



I tillegg har jeg fått noen leseeksemplarer fra ulike forlag.



KORT OPPSUMMERT


Her kan jeg bare gjenta meg selv og sier det samme som jeg sa i januar


- Fornøyd med antall bøker jeg har lest
-Har blitt flink å omtale bøkene rett etter at jeg har lest dem
-Kunne vært flinkere å lese ferdig de påbegynte bøkene fra før jul- dette må jeg få gjort noe med!





SER FREMOVER MOT MARS


Det er herlig å tenke på at våren er i anmarsj og at det blir lysere ute etter hvert. I mars har jeg lyst til å fokusere litt på noen av de påbegynte bøkene, samt og ta fatt på noen av krimseriene jeg har stående som jeg skulle begynt på for lenge siden. Så har jeg jo alle de andre bøkene som jeg "skulle" eller "burde" lest for lenge siden og det dukker stadig opp nye bøker en bare MÅ lese med det samme. Men fint å ha en plan så gjenstår det jo å se om det er slik det blir.

Neste uke er det krimfestival i Oslo og jeg regner med at noen av dere skal dit, jeg skulle ønske at jeg hadde anledning til det men det får vente til en senere en gang. Håper dere får en fin opplevelse dere som skal dit.



HA EN FIN LESE-MÅNED I MARS ALLE SAMMEN!











... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)

Bokbloggsjerka #18

$
0
0
Hejsan hoppsan. Idag är det fredag och jag tänkte svara på veckans bokbloggsjerka. Frågan lyder: Har du gjort några fynd på bokrean i år? Om ja, vilken bok är du särskilt sugen på att läsa? Om nej, vad fällde avgörandet för att du bestämde dig för att ... ... (Blogginnlegget er hentet fra The Ponkissons)

Hurra for helg :)

$
0
0



Bibliotek-kroken har fått en liten makeover, og her har jeg tenkt å tilbringe en stor del av frihelgen :) Med bøttevis av te og den nettopp påbegynte boken min, tror jeg det blir en toppers helg!! Og holder været seg så blir det nok en liten fjelltur også. 

Deilig å være tilbake i skikkelig bloggmodus, ha en strålende fredda alle sammen :)



... (Blogginnlegget er hentet fra anettesbokboble)

Fagbokoppdatering

$
0
0
Fagboklesinga i februar har gått ganske treigt, dels på grunn av at to lite trivelige runder med omgangssjuke har herja husstanden, men mest på grunn av at et større arbeid skulle tenkes ut, skrives og leveres inn. Per nå venter jeg spent på tilbakemelding, som jo kan ta sin tid. Jeg har derfor tatt meg noen dagers studiefri nå mot slutten av måneden. Jeg lar prosjektbeskrivelsen til masteroppgava hvile til den blir godkjent (eller, men helst ikke, underkjent), og forsøker i mellomtida å ta igjen tapt lesing i de to andre faga jeg har denne våren.

Det er altså to emner pluss arbeid med masteroppgava som jeg må fokusere på dette semesteret. Pensumet er stort, kanskje særlig i forbindelse med oppgaveskrivinga. Jeg regner med en intens kunnskapsinnhentingsperiode denne våren, og har omtrent søtti bøker liggende, klare til lesing, i tillegg til de jeg allerede har vært igjennom. For å si det sånn, så er jeg på fornavn med alle på biblioteket både her jeg bor og på høgskolen, og ved forrige besøk bar jeg med meg seks poser fordelt på to turer ut i bilen. Den dagen var det helt uaktuelt å kjøre tog!

Pensum til faga på campus er også omfattende. Mye er å finne i verdens tjukkeste kompendium, andre kompendier og artikkelsamlinger vi må låne sjøl, fagstoff som må søkes opp på nettet og hefter utdelt i timene. Det er med andre ord ikke så mange bøker, slik som jeg er vant til fra tidligere. Men det er klart, litt blir det jo uansett. I alle tilfelle kan ikke februar måle seg med intense januar, og mye påbegynt, men ikke fullført, ligger inntil videre på vent.

I februar har jeg vært gjennom følgende:
- Geistlege og verdslege sanksjonar mot ugifte mødre av Lisabet Risa
- Uren og hedning. Barselkvinnen i norsk folketradisjon av Ann Helene Bolstad Skjelbred
- Motif-Index of Early Icelandic Literature av Inger M. Boberg
- Barnkvävningen. En rättshistorisk studie av Arthur Thomson
- Ekteskap, frillelevnad og hor i norsk høgmellomalder av Inger Holtan
- Ynglinge-saga av Snorre Sturlason

Og nå leser jeg:
- Kjødets lyst av Nils Johan Stoa
- Å finne den rette av Bjørn Bandlien
- Heimskringla av Snorre Sturlason
- Forgotten Children av Linda Pollock
- Norske segner
- Besovede kvindfolk og ukærlige barnefædre av Nina Javette Koefoed
- Svenska folksägner
- Barndommens historie av Philippe Ariès

Så sjøl om omfanget er mye mindre enn forrige måned, er det for all del virkelig nok å holde på med denne måneden også. Jeg ser jo bokstablene hver dag og veit hva jeg skal igjennom... Det er bare å sette i gang! ... (Blogginnlegget er hentet fra Boktanker)

Dragen av Tom Kristensen

$
0
0
Tittel: Dragen Forfatter: Tom Kristensen Utgitt på Aschehoug Forlag 2008 Kilde: Bibliotekbok Joachim hutrer da han kjente den kalde vårluften smyge seg inn under den tynne skjorten. Han heiste på skuldrene. Tennene klapret i munnen. Under den ene armen hadde … Les videre ... (Blogginnlegget er hentet fra Ritaleser.com - Anmeldelser av bøker)

Frekkhetens nådegave

$
0
0
Det er med et lite smil i munnviken jeg må innrømme at Tom Egeland er utstyrt med frekkhetens nådegave. Han lyver så det renner av ham, og snekrer sammen et blendverk – et fata morgana, som får leseren til å undres hva som er fakta og hva som er fiksjon. Hans andre bok i Bjørn […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokbloggeir)

Dikt på en fredag

$
0
0
Når du leser dette, sitter jeg antakelig med nesa dypt ned i bibliotekstatistikken. Sånn har det vært i det siste – lange arbeidsdager og en innleveringsfrist som puster meg i nakken. Derfor tenkte jeg det kunne være koselig med denne lille regla, som jeg fant i ei billedbok på biblioteket. Boka heter Kattene fra sommerøya […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Av en annen verden)

Historikk

$
0
0
Det var ikke noe bilde av min utgave av Slottet å finne på nettet, så jeg måtte avfotografere forsiden på min egen bok. Det er en Lanterne-bok (Gyldendal) som jeg kjøpte i 1975, med omslag av grafikeren Trond Botnen. Da jeg begynte å lese den nå, fant jeg et bokmerke fra den gangen, dvs fra siste halvdel av 1970-årene, da jeg var drosjesjåfør i Oslo.
"Oslo Drosjeeieres Bilcentral" ble senere til Oslo Taxi. Alle kunne det tresifrede telefonnummeret: 348, og det fantes bare én drosjesentral. Og det var lenge før dataen og GPS-ens tid. Vi hadde
GPS-en i hodet, som jeg pleier å si. Det vil si at vi kunne Oslos gater.
Løyvenummeret A 342 var den første bilen jeg kjørte som leiesjåfør. I 1980 fikk jeg mitt eget løyve, A 587, og ble drosjeeier. Og i ventetiden på holdeplassene - ja, da leste jeg. Jeg hadde alltid en bok med meg. Men Slottet ga jeg tydeligvis opp ganske tidlig den gangen, etter plasseringen av bokmerket å dømme. Ikke var jeg moden nok til å lese den, og ikke var det litteratur som egnet seg til korte, avbrutte leseøkter. Derimot leste jeg hele Dorothy L. Sayers forfatterskap, husker jeg. Jeg likte henne bedre enn Agatha Christie, kanskje fordi hun var katolikk, men også fordi jeg var fascinert av hennes amatørdetektivskikkelse lord Peter Wimsey.


... (Blogginnlegget er hentet fra aroundbooks)

Januar og februar – en oppsummering

$
0
0
Denne måneden blir det er sammenslått oppsummeringsinnlegg for januar og feruar – rett og slett fordi jeg glemte å skrive et når januar var over :O Lest Januar startet friskt med mange leste bøker, men etter at jeg begynte på 1984 … Les videre ... (Blogginnlegget er hentet fra Lesehesten)

A lesson learned

Man Booker Prize lesesirkel #5

$
0
0
Januar er over, og februar markerer starten for ei ny Booker shortlistbok, nemleg den zimbabwiske forfatteren NoViolet Bulawayos We Need New Names. Clementine har regi og ide, og sida hennar må besøkas.

Goodreads beskriver den slik:
Then we are rushing then we are running then we are running and laughing and laughing and laughing.
‘To play the country-game, we have to choose a country. Everybody wants to be the USA and Britain and Canada and Australia and Switzerland and them. Nobody wants to be rags of countries like Congo, like Somalia, like Iraq, like Sudan, like Haiti and not even this one we live in – who wants to be a terrible place of hunger and things falling apart?'

Darling and her friends live in a shanty called Paradise, which of course is no such thing. It isn't all bad, though. There's mischief and adventure, games of Find bin Laden, stealing guavas, singing Lady Gaga at the tops of their voices.

They dream of the paradises of America, Dubai, Europe, where Madonna and Barack Obama and David Beckham live. For Darling, that dream will come true. But, like the thousands of people all over the world trying to forge new lives far from home, Darling finds this new paradise brings its own set of challenges – for her and also for those she's left behind.

Boka er på ca 300 sider, og var min favoritt til å vinne prisen. Eg las den i oktober, og den vaks på meg. Anmeldelsen kan du lese HER!

I løpet av dei neste 6 månadane (frå november-13 - april-14) skal lesesirkelen ta for seg dei 6 bøkene på shortlist, og eg kjem i all hovudsak til å delta på dei eg ikkje har lest. Om du vel å lese dei på eit tidlegare tidspunkt enn akkurat månaden dei blir lest så er det ingen problem. Clementine linker innlegget ditt, også er du med på diskusjoner. Meir informasjon finn du på lesesirkelsida (link øverst i innlegget).

Håper mange vil vera med å lesa ei meget sterk shortlist!

XOXO ... (Blogginnlegget er hentet fra My first, my last, my everything!)

SAMLESING: FUGLETRIBUNALET AV AGNES RAVATN

$
0
0
I forbindelse med Bokbloggerprisen 2013 er Fugletribunalet skrevet av Agnes Ravatn nominert i romanklassen. I dag starter samlesingen av boka, og vi skal rette fokus mot romanen, tematikken og forfatteren i måneden som kommer. Mange godbiter i vente! Legg igjen lenke til din omtale i kommentarfeltet, enten du leser denne måneden, eller hvis du har lest og […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Norske bokbloggere)

SAMLESING: FUGLETRIBUNALET AV AGNES RAVATN

$
0
0
Originally posted on Norske bokbloggere:
I forbindelse med Bokbloggerprisen 2013 er Fugletribunalet skrevet av Agnes Ravatn nominert i romanklassen. I dag starter samlesingen av boka, og vi skal rette fokus mot romanen, tematikken og forfatteren i måneden som kommer. Mange godbiter i vente! Legg igjen lenke til din omtale i kommentarfeltet, enten du leser denne måneden, eller… ... (Blogginnlegget er hentet fra siljes skriblerier)

«Kule kidz gråter ikke» av Jacques Vriens

$
0
0

Oversatt av Hedda Vormeland
Utgitt av Cappelen Damm 2014

Akkie går i åttende klasse og er ei rappkjeftet, populær og sporty jente. Da hun får leukemi, føler hele klassen seg berørt og alle blir veldig urolige for hvordan det skal gå. Men det er gode prognoser for at hun skal bli flink, og så tøff hun er, virker det som hun har alle odds med seg i kampen for å bli frisk.

Mens jeg leste starten av denne romanen hang jeg meg litt opp i at jeg ikke syntes forfatteren greide å skape et troverdig bilde av hvordan unger i denne alderen snakker eller oppfører seg, eller hvordan de ordlegger seg.
Og så har vi tittelen: På nederlandsk heter romanen Achste-groepers huilen niet, som betyr ”Åttendeklassinger gråter ikke”. Uttrykket ”åttendeklassinger gråter ikke” brukes i romanen, mens uttrykket kule kidz kun er brukt i tittelen på boka. Altså har man villet gi romanen et kulere uttrykk, men bare på denne overflatiske måten. Jeg ser selvfølgelig at filmen og romanen nødvendigvis må hete det samme. ”Kule kidz gråter ikke” er da også en helt grei tittel, men synes kanskje man kunne vært konsekvent og brukt det samme uttrykket i selve romanteksten.

 


Jeg hadde altså noen små innvendinger mens jeg leste første halvdel av romanen, men etter hvert glemte jeg alt. Jeg ble veldig rørt og engasjert av Akkies skjebne, rørt over hvordan lærerne og klassekameratene følte, tenkte og ga uttrykk for alle disse følelsene og tankene. For en herlig gjeng denne klassen er! Jeg begynner nesten å gråte på nytt når jeg tenker på det…

 


Historien om hvordan boka ble til, som vi får vite i etterordet, er også veldig rørende.

Anbefales!

 


Fra 9 år.
... (Blogginnlegget er hentet fra Pervoluto)

Oppdateringer og en liste

$
0
0
Nå er det lenge siden jeg sist kom med et innlegg her på bloggen! Jeg har vært så opptatt med universitetet, og små angstanfall, at jeg ikke har hatt noe overskudd eller tid til å skrive noen innlegg. Jeg har lest noen fler bøker siden sist, så jeg tenker at jeg snart skal få lagt ut noen innlegg om dem. Ved nyttår hadde jeg tenkt til å legge ut et oppsummerende innlegg om bøkene jeg hadde lest i løpet av 2013, og fortelle dere kort om dem, men som med så mye annet ga jeg ikke meg selv tid til det. Derfor kommer denne lista nå i februar, noen måneder for sent ute. Jeg har skrevet om noen av bøkene på bloggen her tidligere, men det er også noen nye tillegg dere ikke har fått se her.

1. The Hitchhikers Guide to the Galaxy, Douglas Adams

Boka sentrerer seg rundt mennesket Arthur Dent. Den kjære planeten vår, den kjære jorda, skal lages for å lage en hovedvei gjennom galaksen. Menneskene på jorda aner fred og ingen fare, medunntak av en person, Ford Prefect. (Nå er han egentlig ikke et menneske da, han er et romvesen fra planeten Betelgeuse.) Han advarer Arthur om at jorda er i ferd med å ødelegges, og sier at de måkomme seg unna. De haiker en tur med noen forbipasserende romvesener, og det er begynnelsen på et stor eventyr for Arthur Dent.

2. Percy Jackson & The Lightning Thief, Rick Riordan

Dette er den første boka i serien om Percy Jackson. Percy har alltid vært et problembarn, helt siden han var liten. Han har ADHD, er dyslektisk og har aldri holdt ut et helt år på én skole. En dag han erpå en museumstur med klassen sin ender han opp med å pulverisere mattelæreren sin. Han innser at noe ikke stemmer helt. Resten av semesteret går som vanlig, og han drar hjem for sommeren.Det viser seg at han ikke blir så mye hjemme den sommeren. For å gjøre en lang historie kort, Percy ender opp på en sommerleir for halvguder. Det viser seg at han er en sønn av Poseidon, det viserseg også at Zeus tror han har stjålet lynbolten hans. Han blir sendt ut på et vilt eventyr rundt om i de amerikanske statene, i selskap av Annabeth (datter av Athena) og Grover (en satyr). De må finnelynbolten og levere den tilbake før sankthans, klarer de ikke det vil en tredje verdenskrig bryte ut. De har ti dager på seg, og tiden gåroverraskende fort når monstre er involvert.

3. Percy Jackson & The Sea of Monsters, Rick Riordan

The Sea of Monsters er den andre boka i serien om halvguden Percy Jackson. Det har gått et år siden Percy og vennene dro ut på jakt etter lyntyven, og det blir nok en sommer med eventyr. Dennegangen er de på jakt etter det gyldne skinn (The Golden Fleece) for å redde furutreet Thalia, som har blitt forgifta. Camp Half-Blood er under angrep, og det gyldne skinnet er det eneste som kan reddeleiren. Annabeth og Percy setter ut på et nytt eventyr, denne gangen må de redde Grover fra kyklopen Polyfemos. De har nå fått med seg en ny venn på eventyret sitt, Tyson, en ung kyklop Percy møtte påden nye skolen sin. Sammen setter de ut på jakt etter øya til Polyfemos, som ligger midt i Monsterhavet. Det blir ingen lett reise for tenåringene, og de møter på mange hindringer på veien, men de hartross alt de store gudene i ryggen hele veien.

4. Northern Lights, Philip Pullman

De fleste kjenner vel denne boka under navnet Det gylne kompasset, og også filmen med samme navn fra 2007. Dette er den første boka i His Dark Materials-trilogien. Handlingen er satt i etparallelltunivers fra vårt. Hovedpersonenen Lyra Belacqua og hennes dæmon Pantalaimon reiser til Svalbard for å befri vennen Roger, som er blitt bortført av en organisasjon som kaller seg selvMagisteriet.Denne organisasjonen utfører ondartede eksperimenter med barna de bortfører, for å lære mer om et materiale de kaller "dust". Handlingen fører dem i kontakt med Gyptians, hekser ogpanserbjørner.(Spesielt Jorek, som blir en nær venn av Lyra).

5. After Dark, Haruki Murakami

Romanen følger den 19 år gamle studenten Mari. Vi finner henne sittende på den døgnåpne dineren Denny's, og vi følger henne gjennom en natt i Tokyo. I løpet av natten møter vi ogsåstoresøsterenhennes, Eri, som ligger i en dyp, urokkelig søvn. Hun har sovet i flere måneder, og når Eri sover klarer ikke Mari annet enn å være våken.

6. The Subtle Knife, Philip Pullman

The Subtle Knifeer den andre boka i serien om Lyra Belacqua. I boka reiser Will Parry, en gutt fra vår verden, umotivert inn i et annet univers, gjennom et vindu han oppdager i løse luften. Vinduetlederham til Cittàgazze, en by fullstendig forlatt av voksne mennesker. Her møter han Lyra, og de avdekker at fraværet av de voksne skyldes enorme mengder spectres (geister på norsk) som svermer ibyen. Geistene er usynlige og ufarlige for barn, men tar livet av voksne. Will, som er på jakt etter sin lenge savnede far, blir bæreren av the Subtle Knife (Den skarpeste kniven, på norsk), hvilken tillaterham åskjære seg gjennom til andre universer. Lyra og Will legger dermed ut på en eventyrlig reise med hvert sitt mål.

7. Snow Crash, Neal Stephenson

Vi følger Hiro Protagonist, en dyktig hacker, verdens beste sverdfekter, og tidligere pizzabud for Mafiaen. Han var en av de originale utviklerne av Metaverse, men solgte tidlig sin andel av aksjene ogsitter nå fattig igjen. Hiro har fått høre rykter om et nytt virus kalt "snow crash", men det er ikke som andre virus. Dette viruset påvirker deg både i Metaverse og i den ordentlige verden. Hiro går ut med tohensikter, å finne ut hva snow crash egentlig gjør, og finne en måte å stoppe det på.

8. Vest for solen, syd for grensen,Haruki Murakami

Vest for solen, syd for grensenhandler om nesten-førti-år gamle Hajime. Livet har fart pent med ham, han er gift og har to nydelige barn. Han driver to fremgangsrike jazzklubber i Tokyo, og lever etbehagelig liv. En dag kommer en venninne fra barndommen tilbake inn i livet hans, og alt snus på hodet. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde som barn, men nå som hun endeliger her igjen er hun allikevel milevis unna.

9. Gutten som ville være en av gutta, Lars Saabye Christensen

Gutten som ville være en av guttaer en liten roman som handler om Otto Olsen. Moren hans vasker draktene til fotballlaget på Ullevål, og han drømmer om å en dag kunne spille fotball sammen medde store guttene. Den siste kampen før sommerferien vil Otto imponere alle gutta ved å kaste stein på dommeren. Det endte ikke så bra som han hadde håpet på, foreldrene finnet ut hva han hargjort,men han føler seg stort sett ikke skyldig. Til tross for sine knappe 180 sider er boka full av små hendelser, og også mye større hendelser som virker mer inn på livet.

10. Den trettende fortellingen, Diane Setterfield

Vi følger den unge Margaret Lea. Hun driver et antikvariat sammen med faren, og er en stor tilhenger av 1800-tallsromaner som Jane Eyre og Stormfulle høyder. En dag får hun et brev av VidaWinter, Englands mest elskede og berømte forfatter. Vida Winters liv har vært avskjermet, og ingen vet noe om henne som privatperson. Nå er fru Winter blitt gammel og syk, og hun vil at Margaret Leaskal skrive livshistorien hennes. Margaret drar til Vida Winters isolerte hus ute på landet, og deretter veksler romanen mellom Margaret og Vidas fortellinger.

11. High Fidelity, Nick Hornby

High Fidelity handler om Rob Fleming og hans liv som mann. Han er i midten i 30-årene, eier en musikkbutikk i London sammen med noen venner som er opptatt av topp-fem-lister og har heleleiligheten sin full av vinylplater og CD-er. Når historien hans starter, har hans kjæreste Laura forlatt ham. Dette får ham til å starte sin «40-årskrise» litt for tidlig. Han begynner å tenke på livet sitt ogoppsøker sin topp-fem av store forelskelser for å finne ut hvordan alle damene han har dumpet har hatt det i årenes løp.

12. The Girl Next Door, Elizabeth Noble

The Girl Next Door tar for seg livene til beboerne i en leilighetsbygning i New York. Hovedpersonen i boka er Eve Gallagher, og mannen hennes Ed, som nettopp har flyttet inn fra England. Ed har blittforfremmet til ny jobb i New York, og Eve følger med for å leve livet i New York. Men Eve har problemer med å finne sin plass i New York, alt og alle beveger seg for fort.

13. Lolita, Vladimir Nabokov

I Lolitautforsker vi Humbert Humbert's oppslukthet rundt Dolores Haze. Romanen begynner med at Humbert Humbert introduserer seg selv som en franskmann, og han forteller sin tragiske førstekjærlighet. Da han var 12 år gammel møtte han den like gamle Annabel på den franske rivieraen, hun døde ikke lenge etter. Humbert Humbert tilbringer store deler av sitt voksne liv besatt av dennetapte kjærligheten. På grunn av denne besattheten blir han spesielt fiksert på spesielle jenter i alderen 9 til 14 år, og han klassifiserer disse pikene som nymfetter. Etter et dårlig ekteskap og en feilendekarriere flytter Humbert til USA for å bo hos en kvinne ved navn Charlotte Haze. Humbert faller øyeblikkelig for hennes 12 år gamle datter, Dolores, som han ser som en reinkarnasjon av hans barndomselskede Annabel. Han tilbringer de neste tre ukene i forsøk på å vinne denne unge pikens kjærlighet.

Ironisk nok faller Charlotte selv for Humbert, og til tross for at han finner henne motbydelig, gifter han seg med henne for å bli Dolores sin stefar. Når Lolita (Humberts kallenavn) er på sommerleir finner Charlotte mannens hemmelige brev, hvor han skriver om hvor mye han misliker henne og hvor mye han lengter etter den unge datteren hennes. I et plutselig sinne og besvik løper Charlotte ut i veien og blir påkjørt av en bil og umiddelbart drept. Humbert Humbert blir nå imponert over sin egen flaks, og henter Lolita fra sommerleiren hun er på og tar henne med til et hotell. Etter dette reiser Humbert Humbert og Lolita sammen rundt i USA, fra hotell til hotell, og turistattraksjon til turistattraksjon. For de som vil lese mer om boka, foreslår jeg denne siden som tar kort for seg romanens forløp uten ågåinn i alt for mange detaljer og endeløse sider.

14. Hardkokt eventyrland og Verdens Ende, Haruki Murakami

Dette er en roman som bytter mellom to parallele narrativer. Oddetallskapitlene finner sted i "Hardkokt eventyrland", boken spesifiserer aldri dette navnet i teksten, kun i kapitteltitler. Fortelleren vår idisse kapitlene er en "kalkutek", et menneskelig "data processor/encryption system" som har blitt trent til å bruke sin underbevissthet som en dechiffreringsnøkkel. De jobber for systemet, i motsetningtil sine motstandere, semiotekene, som jobber for fabrikken. Forholdet mellom dem er enkelt: Systemet beskytter data, og semiotekene stjeler data. Vår forteller utfører en jobb for en mystisk forsker,som utforsker "lydfjerning". Kalkuteken vår får vite at han bare har en og en halv dag igjen av livet sitt på jorda før han forsvinner inn i verdenen han har skapt i hodet sitt.

Partallskapitlene følger en nykommer i til "Verdens Ende", en merkelig, isolert by omgitt av en mur på alle kanter. Fortelleren vår i denne delen av boken er i ferd med å gå gjennom prosessen å bligodkjent i byen. Skyggen hans har blitt kuttet av, og lever nå i "the Shadow Grounds", men det er ikke forventet at skyggen hans vil leve gjennom vinteren. Innbyggerne i byen er ikke tillatt å ha skygger,og,viser det seg, heller ikke et sinn. Fortelleren vår blir tildelt et sted å bo og jobben "drømmeleser", en jobb hvor han fjerner alle spor av "sinn" i byen. Hver kveld drar han til byens bibliotek hvor han, vedhjelp av bibliotekaren, lærer seg å lese drømmer fra hodeskallene til enhjørninger.

Etter hvert som boka beveger seg fremover ser man likheter mellom de to verdenene, og også mellom karakterene i dem.

15. Kong Ødipus, Sofokles

Myten om Ødipus forteller om kong Laïos av Teben, som blir forkynt av Oraklet i Delfi at hans egen sønn vil drepe ham og gifte seg med hans kone, sin egen mor, Iokaste. Da dronning Iokaste føder ensønn, blir han få dager senere satt ut på fjellet med gjennomstukne og sammenbundne ankler. Den lille gutten, Ødipus, ble funnet av en gjeter og tatt med til det barnløse kongeparet i Korint. Somvoksen får Ødipus høre spådommen, og prøver å unngå sin egen skjebne. Tragedien som vi kjenner den fra Sophokles begynner flere år etter at Ødipus løser sfinksens gåte og gifter seg med Iokaste.Teben herjes av pest, og kong Ødipus sender ut bud til Delfi for å finne en løsning på dette problemet. Budet kommer tilbake med beskjed om at de må finne den tidligere kong Laïos' morder og straffevedkommende.

16. Lysistrata, Aristofanes

I Lysistratamøter vi en komisk fortelling om en kvinnes usedvanlige misjon for å få en slutt på Peloponneskrigen. Denne krigen var samtidig med Aristofanes da han skrev sin komedie. KvinnenLysistrata overtaler andre greske kvinner til å nekte sine menn seksuell omgang ved å gå til «sexstreik» for å tvinge mennene i Athen ogSparta til forhandlingsbordet og sørge for fred. Denne strategiensørget derimot for å oppflamme en strid mellom kjønnene. Kvinnene i skuespillet er overraskende frempå, og det kunne like gjerne vært skrevet i dag som for 2400 år siden.

17. Madame Bovary, Gustave Flaubert

Madame Bovary er en av de første moderne romanene, slik vi kjenner dem i dag. Hovedpersonen Emma Bovary er datter av en rik bonde, og gift med legen Charles Bovary som har praksis i landsbyenYonville utenfor Rouen. Emma opplever at tilværelsen som legefrue i provinsen ikke svarer til hennes drømmer og ambisjoner, hun har «lest så mange romaner at hun ikke klarer å føle seg hjemme ivirkeligheten». Av kjedsomhet og lengsel etter noe annet ledes hun inn i to utroskapsforhold. Ingen av hennes to elskere står egentlig i forhold til drømmene hun har; «i sin første elsker ser hun engammeldags kavaler og gentleman, mens han egentlig er en libertiner som brutalt utnytter og dumper henne. Hennes andre elsker er en forsiktig jurist, som i Emmas fantasi blir en 'poet'.»

Hun oppmuntrer ektemannen til ambisiøse operasjoner som mislykkes, hun lever over evne økonomisk, tar opp gjeld og til slutt lar hun seg «drive med strømmen mot den fullstendigeselvdestruksjon». Dette var en seig bok å komme seg gjennom, med store avsnitt som beskriver Emmas stue eller hennes drømmerier, men det er absolutt en god bok om du er villig!

18. Hamlet, William Shakespeare

Skuespillet er satt til Danmark og forteller historien om hvorledes prins Hamlet ønsker å hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark, og deretter erobret tronen og ektet Hamlets mor. Skuespillet skildrer på livlig vis den ekte og falske galskaps forløp ? fra overveldende grådighet til buldrende raseri ? og utforsker temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon. (kilde)

19. Gengangere, Henrik Ibsen

Gengangereer et kjent drama skrevet av Henrik Ibsen. Handlingen er satt til en landeiendom ved en stor fjord i det vestlige Norge. Helene Alving er i ferd med å dedikere et asyl hun har bygget i minneav hennes døde ektemann, kaptein Alving. Hun avslører for pastoren i byen, pastor Manders, at hun har lagt skjul på det vonde i ekteskapet sitt, og at asylet er bygget med ektemannens penger for atsønnen deres Osvald ikke skal arve noe av ham. Hun vil at alt han arver skal komme fra henne selv. Pastor Manders har tidligere gitt fru Alving råd om å vende tilbake til mannen sin, til tross for hansutroskap og flørting, og hun fulgte rådet hans i håp om at kjærligheten hennes til ham ville forbedre ham. Uheldigvis for fruen fortsatte mannens flørting og utroskap fram til hans død, og fru Alving varikke i stand til å forlate ham i frykt for å bli stengt ute av samfunnet. I løpet av skuespillet får fruen vite at sønnen hennes (som hun hadde sendt bort så han ikke skulle ødelegges av farens influens) liderav arvet syfilis, og enda verre at han har forelsket seg i Regina Engstrand. Hun er fru Alvings stuepike, som blir avslørt som det uekte barnet til kaptein Alving, og derfor også Osvalds egen halvsøster.Stykket avsluttes med at fru Alving må bestemme seg for om hun vil hjelpe Osvald med å dø, som han selv vil, eller ikke. Hva hun ender opp med å gjøre blir aldri fortalt, men man kan trekkekonklusjoner.

20. Fedra, Jean Racine

Fedra er en mer moderne tragedie, skrevet av Jean Racine i 1677. Legenden om Fedra forteller at hun forelsket seg i ektemannens sønn Hippolytos, som avviste henne. Som hevn påsto hun at hun varblitt voldtatt av stesønnen, og Thesevs forbannet sønnen som ble drept ved guddommelig inngripen. Deretter tok Fedra livet av seg og Thesevs fikk vite sannheten.

Hos Racine er rammene ved legenden beholdt, men han har endret på noen deler av historien. Man møter to konflikter i tragedien, den første er den at Fedra har forelsket seg i sin stesønn, Hippolytos,som ikke vil ha henne. Han er selv forelsket i Aricia som han har et forbud mot å treffe, hun er datter at Thesevs' fiende. Den andre konflikten vi møter er arvingen til tronen, hvem er den rettmessigearvingen? Er det Fedras sønn eller er det Hippolytos? Det kommer en beskjed til riket om at kongens skip har forlist, og at han er død. Dette skaper en tilspissing i begge konfliktene. Når Fedra får høredette erklærer hun sin kjærlighet for Hippolytos, og Hippolytos erklærer sin kjærlighet for Aricia. Fedras sønn blir valgt som den neste kongen, men Fedra prøver å vinne Hippolytos' hjerte ved å gi hamtronen. Kort tid etter kommer det beskjed om at Thesevs er i live, og de er nå begge skyldige i å ha brutt kongens ønsker. Tragedien ender opp med å ta både Fedra og Hippolytos' liv. ... (Blogginnlegget er hentet fra bokbudeiene)

Endelig lørdag

$
0
0
Endelig sier du, trekker øynene til deg og putter de inn i en bok. Jeg vil også lese, sier øynene mine men de vrire seg vekk. Og så ser de hele verdensveven www. De prøver å holde seg her og ike bli lost in space. Jeg går i bokhandelen på nett, den første siden jeg kommer på, ark.no, og så begynner jeg å le. Jeg ler og duskjøner ingenting. Jeg ler fordi jeg har funner en bok jeg IKKE skal lese. Det er en håndbok i smalltalk. Har jeg ikke noe bedre å si enn formularer fra en bok, selv om de sikkert er veldig flotte, har jeg ikke noe i samtalen å gjøre. Da vil jeg heller drømme meg bort eller la de andre få komme til ordet. Boka er på mammutsalget, som jo slutter i dag, og jeg kan få den for bare 49 kroner. Kanskje skulle jeg hengt den på veggen og sagt: Her kan dere prate med meg mens jeg sover. Boka er av Erling Arvola og Thomas Leikvoll, utgitt på Cappelen Damm som jeg har stor respekt for. Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor jeg skal lære meg setninger som gjør at jeg lykkes sosialt. Hvis jeg ikke kan lykkes som meg, er det jo ike jeg som er der? Enten det er i et selskap eller i en butikk eller jobb. Jeg kunne nok trengehjelp til dette, for jeg forstår ikke menneskene, men jeg klarer ikke å lese og bli slik. Jeg er den som ikke klemmer deg når jeg møter deg på gaten, som ikke håndhilser, som heller blir stille enn å si en masse fraser. Men jeg er vannvittig god på å smile. Da tror du at jeg har det bra. Og kanskje at jeg liker deg. Og jeg liker deg nok, jeg er bare ikke så god på klemmer og andre sosiale sammenkomster. (Ok, kanskje hadde jeg trengt en sånn håndbok, men jeg ser, at for meg, blir de ord (og handlinger) jeg ikke hadde klart å si. )
I kveld, skal jeg se om det er noen bøker jeg skal bestille før tiden for mammutjakt renner ut. Jeg liker jo bøkene. (Og deg). 
... (Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)

Sigmund Aas og Thomas Vestgaarden: «Skammens historie»

$
0
0
En annerledes Norges-historie

Det er ikke mer enn knapt et par uker siden "Skammens historie" med undertittelen "Den norske stats mørke sider 1814 - 2014" ble lansert, og sjelden har jeg vært vitne til at så mange har ment så mye om en bok som nettopp denne gangen. For alle som er over middels interessert i historie, er min påstand at dette er en bok man bare få med seg! Og for alle dem som ikke tror at de er så interessert i historie - les boka likevel, for du kan komme til å bli nettopp det - historieinteressert, altså! 

Om forfatterne og bakgrunnen for bokutgivelsen

Det er to forfattere som har skrevet denne boka sammen. Den ene er Sigmund Aas (f. 1983). Han har mastergrad i menneskerettigheter fra UiO, har vært styreleder i Amnesty International Juridisk Studentnettverk, og jobbet for FNs høykommisær for flyktninger. Den andre er Thomas Vestgården (f. 1985). Han har master i statsvitenskap fra UiO, og var tidligere leder for studentorganisasjonen Amnesty Blindern fra 2010 til 2012. (Kilde: Smussomslaget på boka) For øvrig anbefaler jeg interesserte å lese bloggeren Bokelskerinnens intervju med forfatterne, der de forteller om bakgrunnen for boka, hvordan de fikk ideen til den, og hva som har vært tanken med "Skammens historie", som utkommer i år, i forbindelse med 200-årsjubileet for vår norske grunnlov. 

"I 2014 fyller den norske grunnloven 200 år. Grunnloven er selve fundamentet for staten Norge og dens historie - som mange oppfatter som uskyldig, harmonisk og inkluderende. I læreboken for ungdomsskolen Kosmos heter det at "Siden vi fikk Grunnloven har den vært et vern for folk og land."

Fordi Norges menneskerettighetsbrudd og overgrep ikke blir nevnt i jubileumstaler, finner vi det nødvendig å skrive en bok med et systematisk fokus på de mørkere sidene av Norges nyere historie. Det er en god menneskelig egenskap å lære av sine feil, men dette forutsetter at vi først erkjenner de feilene vi har begått, og ikke minst oppfordrer til ettertanke midt i selvhyllesten som en feiring av grunnlovsjubileet gjerne bringer med seg." (side 7)

Og bare for å ha sagt det med det samme: "Skammens historie" inneholder ikke nye, avslørende ting vi ikke visste fra før av, men her gjøres det etter mitt syn likevel noe helt nytt: forfatterne sammenstiller det vi vet, samler dette og skriver en bok om det.  Og for alle som også valgte å følge Frank Aarebrots maratonforelesning om Norges siste 200 årige historie på 200 minutter på NRK2 i går kveld, vil denne boka bidra til ytterligere kunnskaper om forhold Aarebrot av tidsmessige årsaker ikke rakk å gå i dybden av. Likevel var det interessant å merke seg at også han var innom mange av de temaene som står sentralt i "Skammens historie".

Bokas oppbygging

Det er i all hovedsak statens handlinger og ikke enkeltpersoners overtramp forfatterne har ønsket å fokusere på i "Skammens historie". Grensene mellom enkeltpersoners handlinger og statens mangelfulle ivaretakelse av sitt ansvar for f.eks. å gripe inn, kan imidlertid være glidende. 

I boka skiller forfatterne mellom aktive statlige overgrep og menneskerettighetsbrudd (hvor staten aktivt har tatt skritt som bryter rettighetene til enkeltpersoner), unnlatelsessynder (brudd som staten enten har visst om eller unnlatt å gjøre noe med, eller med rimelighet burde ha undersøkt) og interessebaserte overgrep og menneskerettighetsbrudd (f.eks. investeringer som er gjort i land som bryter menneskerettigheter, salg av våpen til krigførende land osv.). 

Gjennom tematiserte kapitler tar forfatterne bl.a. for seg jødeparagrafen i grunnloven, om norske myndigheters behandling av samer, tatere og sigøynere, behandlingen av straffedømte og psykiatriske pasienter (tvangssterilisering, lobotomi etc.), barnemishandlingen som fant sted på statlige barnehjem, krenkelse av trykkefriheten/ytringsfriheten, det skammelige etterkrigsoppgjøret, ulovlig overvåkning og politisk forfølgelse, flere saker om justismord og politivold, om oljepenger/blodpenger og helt til slutt om Norges håndtering av 22. juli 2011 både før, under og etter denne hendelsen. Hvert tema er flere bøker verdt, og det finnes også et rikholdig kildemateriale som forfatterne har vist til, og som er tematisk sortert fra s. 290-299. 

Det sier seg selv at det ikke er mulig å gå i dybden av alle disse temaene i en bok på rundt 300 sider, og det har heller ikke vært forfatternes intensjon. Men gjennom å gi en kortfattet og samlet oversikt over de overgrep som rent faktisk har funnet sted i løpet av de to siste århundrene, settes vår nære historie i et noe annet perspektiv enn hva vi vanligvis tenker oss. Så kan man selvsagt innvende at det kunne ha vært på sin plass å få frem alt Norge faktisk har gjort for å rette på all uretten i nyere tid. Få land har f.eks. et så sterkt personvern som nettopp Norge, og få land gir sine borgere så mange rettigheter som nettopp her. Vi har også en åpenhetskultur som jeg tenker er et resultat av mange verdibaserte debatter opp gjennom tidene. Og det er da jeg tenker at noe har vi som nasjon faktisk lært av vår historie! 

Nedenfor tar jeg sikte på å berøre noen av temaene som tas opp i boka, og som jeg synes er svært sentrale og viktige. 

Grunnloven av 1814


«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år 
etter riksforsamlingen og gitt til Stortinget i 1885.
FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Hvert eneste år feirer vi grunnloven vår den 17. mai. Dette gjør vi i den tro at denne loven etablerte demokratiet vårt. I 1814 var det imidlertid ikke demokrati, og de eneste som hadde stemmerett var en engere krets av embetsmenn. Andre ble ansett som tredjeklasses mennesker. Vi hadde ikke en gang religionsfrihet, og jøder og jesuitter hadde ikke adgang til riket. 

"Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll mente etter alt å dømme at de "lavere folkegrupper" ikke hadde evne til å dømme i statssaker - eller at evnen til å dømme i slike saker hadde sammenheng med selvstendig yrke og eiendom." (side 25)

Dessuten måtte man avlegge en ed til forfatningen for å få utøve sin stemmerett. 

Rasehygiene m.v.

Det er ikke bare Hitler som har hatt tanker om at det skulle finnes en arisk rase, at andre raser var mindreverdige og at det gjaldt å beskytte en nasjons egenart. På 1800-tallet vokste det frem en forestilling om nordmenn som en egen germansk stamme, og det vises i den forbindelse spesielt til Rudolf Keyser som en ledende skikkelse. Man forsket og inndelte nordmenn i "kortskaller" og "langskaller", og det oppsto teorier om viktigheten av rasehygiene. 

"Dette internasjonale tankegodset nådde også Norge i denne perioden. Etter inndelingen av mennesker i raser, oppsto videre ideer om at noen raser var overlegne andre raser, og at dette overlegne genmaterialet måtte beskyttes og bevares. Forskjellige mennesketyper måtte derfor holdes fra hverandre, slik at arvematerialet ikke ble degenerert. Dette ble kalt eugenikk, eller rasehygiene." (side 36

Denne tankegangen la grunnlaget bl.a. for Norges behandling av romanifolket. 

"Et av norgeshistoriens mørkeste kapitler er den norske stats behandling av de nasjonale minoritetene. Jøder har blitt hundset og deportert av sine landsmenn, og samer, skogsfinner og kvener er blitt tvunget til å glemme sitt språk og sin kultur. Likevel har statens overgrep aldri vært så målrettet, omfattende og intime som i tvangssteriliseringen av romanifolket. Norges behandling av dette folkeslaget utgjør etter internasjnale definisjoner et folkemord." (side 39)

Bl.a. går forfatterne langt i å antyde at massegraven på Ris kirkegård i Oslo trolig inneholder mange med romani-bakgrunn, og dette gravstedet har også blitt benyttet som et sted å samles til en årlig minnestund for Taternes landsforening. Like fullt påstår forskere at historien bak massegraven er udramatisk og at det kun skal ligge et lik med romani-bakgrunn i denne. Se mer om dette i denne Aftenpostenartikkelen

Forfatterne skriver også om Norges behandling av kvener og samer, og om forsøkene på fornorsking av spesielt samene, som i dag er definert som urfolk. På den måten håpet myndighetene at de skulle klare å fortrenge den samiske språket og samenes tradisjoner. Men det gikk lenger, for det handlet om et menneskesyn og noen holdninger som er til å få grøsninger av i dagens samfunn.

"Han (Finnmarks skoledirektør i årene 1923-1933, Christian Brygefjeld, min kommentar) utøvde sitt embete basert på en rent rasistisk grunnholdning:

"De få individer som er igjen av den opprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenerert at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontingent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler." " (side 65)

"Samene, kvenene, romanifolket, skogfinnene og jødene passet dårlig inn i den konstruerte oppfatning av hva det ville si å være norsk, med sin avvikende religion, språk, kultur og levesett - i tillegg til eventuell fysiske særtrekk. 

Man kan etterspore innflytelsen av rasisme og rasehygisk tankegang i Norden innenfor medisin, psykiatri og genetikk i store deler av den første halvparten av det 20. århundre. I sin ytterste konsekvens kan et nasjonsbyggingsprosjekt føre til folkemord. Det tydeligste eksempelet på dette er tyrkernes folkemord på armenerne i 1915-1917. Også i Norge ble de nasjonale minoritene sett på som laverestående og mindreverdige av mange. Dette kan ha gitt grobunn og aksept for statens politikk overfor alle avvikende grupper." (side 66)

Tortur og henrettelser

De fleste vil vel rygge bakover over påstander om at Norge den dag i dag driver med tortur, mens tanken ikke er så fremmed når man tenker på hvordan straff-fanger ble behandlet i norske fengsler. Forfatterne hevder at menneskerettighetsbruddene fortsetter den dag i dag. 

Aller først får vi høre om hvordan straff-fangene ble behandlet den første tiden etter 1814, der de gikk i lenker absolutt hele tiden. Det vises bl.a. til at grunnloven forbød tortur under avhør, men ikke under soning. Norge hadde Europas strengeste strafferett på denne tiden, og det var relativt små lovovertredelser som skulle til for å få livstidsstraff. Noe av det mest groteske som trekkes frem er historien om bøddelen Anton Lædel som trolig led av Parkinsons sykdom, og som med skjelvende hånd måtte hogge ofrene flere ganger for å få løsnet hodet fra resten av kroppen. Hvilke lidelser dette må ha påført de dødsdømte, kan vi bare forestille oss. Verre er at Lædel ønsket å fratre sin stilling på grunn av langt fremskreden sykdom og alder, men lenge ble nektet dette. 

Bastøy guttehjem i Oslo-fjorden er en annen skamplett i vår nære historie. Og hvem har vel ikke sett den norske filmen "Kongen av Bastøy" om opprøret i 1915 - en av de beste norske filmene som noen gang er laget, etter min mening. Behandlingen av guttene som havnet på Bastøy er det skrevet mye om, og felles for de fleste historiene er at jo mer guttene forsøkte å få omverdenen til å bli klar over hva som egentlig foregikk der, desto mer risikerte de å bli straffet som opprørere, som for enhver pris måtte temmes ... 

Noe av det som trekkes frem som eksempler på overgrep i nyere tid er Norges behandling av alvorlig sinnslidende kriminelle, den manglende personvernet som har blitt fanger til del og bruk av isolasjon over lang tid. 

Psykiatrien

Det området hvor det kanskje har vært flest overgrep mot mennesker helt opp i nyere tid, er innenfor psykiatrien. 

For et par hundre år siden behandlet man sinnssyke ved å låse dem inn og skjerme samfunnet fra dem. 

"Dollhusene, og senere asylene, var i stor grad bare oppbevaringsanstalter for mennesker som ofte var avskrevet som uhelbredelig gale. Behandlingen de innlagte fikk var ofte varme og kalde bad om hverandre, eller årelating. Asylene skulle "rense landet for bunnfall", slik Gaustads første direktør uttrykte det. Denne tilstanden og mentaliteten skulle mer eller mindre vare helt til slutten av 1930-årene, da man for første gang så en utvikling mot at behandling av de sinnssyke i stor skala ble sett som mulig. Størst håp var det knyttet til en nyutviklet metode - lobotomi." (side 85)


Lobotomiens historie er som hentet rett ut av den verste skrekk-film, og det er både skrevet bøker og laget en del filmer hvor dette står sentralt - som "Gjøkeredet" med Jack Nicholson i hovedrollen, og "Frances" med Jessica Lange i hovedrollen. 

De fleste lobotomi-ofre var kvinner, noe som hang sammen med datidens kjønnsrolle-oppfatninger. Det er imidlertid også avdekket at barn helt ned i 11 årsalderen, som aldri hadde utvist tendenser til psykoser, ble lobotomert. Ved Gaustad sykehus, som brukte denne metoden i størst utstrekning, var dødeligheten rundt 25 %. 

Andre metoder som ble utprøvd overfor psykiatriske pasienter var ulike former for sjokkbehandling, som overdoser av insulin og cardiazol, og ... LSD! 

"Normale menneskelige reaksjoner på slik behandling - som protest og raseri - ble tolket som en del av sykdomsbildet. Konklusjonen var gjerne at sjokkbehandlingen ikke hadde vært en sterk nok inngripen da pasienten fortsatt var aggressiv eller vanskelig. Protest mot mishandlingen ble dermed ofte det første steget mot en mer endelig løsning - lobotomi." (side 88)

Et problem var at man ikke brydde seg om å innhente samtykke - ikke fra pasienten selv, og i svært liten grad fra de pårørende. Alle brev hvor pasientene forsøkte å rope om hjelp til utenomverdenen, ble konfiskert av sykehusledelsen ... 

"En eldre dame som ble utsatt for gjentatte sjokkbehandlinger skrev i desperasjon til en venn: " ... jeg tåler ikke å bli behandlet på en slik grusom måte, som de har gjort. Jeg skulle aldri ha reist hit, for alt det jeg har gjennomgått av lidelser er så grusomt at det er umulig å beskrive det, og stillingen blir bare verre." Brevet ble konfiskert og nødropet nådde aldri frem." (side 89)

Mine tanker går til Amalie Skrams psykiatribøker "Professor Hieronimus" og "På St. Jørgen", som i stor grad er bygget på hennes selvopplevde opphold innenfor psykiatrien, og hvor man skjønner at dersom det ikke hadde vært for at mannen hennes faktisk ønsket å få henne ut av sykehuset, hadde hun aldri sluppet ut. 

Forfatterne er også innom temaer som tvangskastrering av homofile, seksuelle overgrep mot barn som oppholdt seg på barnehjem i Finnmark, de forferdelige forholdene ved Våk statlige skolehjem, Reitgjerdet sykehus, brevsensur og lenking til sengen. 

Sensur av samfunnskritisk litteraur og litteratur med erotiske elementer

Forfattere som Hans Jæger, Christian Krohg, Agnar Mykle og Jens Bjørneboe har alle fått unngjelde for sine bokutgivelser. For selv om grunnloven fastslo trykkefrihet, gjaldt den ikke helt uten grenser. Majestetsfornærmelser og usømmelig kritikk av statsmyndighetene hørte blant disse unntakene. Tilsvarende var det ikke fritt frem å danne organisasjoner med formål å kjempe frem økte rettigheter for borgerne. Thranes arbeiderbevegelse - betegnet som den første arbeiderbevegelse - nevnes som ett eksempel på en organisasjon som ble sablet ned av myndighetene. 

"Den 20. desember 1886, mens Jæger fortsatt satt i fengsel og sonet sin straff (pga. utgivelsen av "Kristiania Bohemen, min kommentar), gav Krohg ut boken Albertine. Krohg refset her det norske samfunnet, og skrev om hvordan unge piker fra arbeiderklassen ble ledet inn i prostitusjon av politiet. Albertine er en troskyldig og naiv ung pike som lever med sin alkoholiserte og voldelige far, og sin tuberkulose-syke bror i det fattige Kristiania. Hun ønsker å unnslippe det livet som prostituert som har fanget hennes eldre søster, men forføres av en politifullmektig og ledes dermed til et liv i fortapelse." (side 131)

Både Jægers og Krohgs bok var politiske bøker som kritiserte det bestående, der det faktisk var politiet selv som førte mange unge piker inn i prostitusjonen. "Albertine" fremskyndet en allerede pågående prosess som førte til at offentlig prostitusjon ble avskaffet. 

Senere skrev Arnulf Øverland "Kristendommen - den tiende landeplage", og ble i 1933 siktet for blasfemi, men senere frifunnet i lagmannsretten. Agnar Mykle ble tiltalt for å ha skrevet "Sangen om den røde rubin", men også han ble frifunnet - mens boka ble forbudt i mange år. Det ble derimot ikke Jens Bjørneboe for å ha skrevet romanen "Uten en tråd", en bok skrevet nettopp for å provosere. Forbudet av Bjørneboes bok førte imidlertid bare til at folk dro til Sverige eller Danmark for å få tak i den, og Bjørneboe tjente en hel del på bokutgivelsen. 

Norske overgrep i skyggen av nazismen

Mens jødeforfølgelsen skred frem i Hitler-Tyskland fra 1933 og fremover, forsøkte mange jøder å flykte fra landet som det ble mer og mer umulig å leve i. Både Norge, Sverige og Danmark drøftet en mulig "jødeinvasjon", og Norge var strengest i sin tilnærming til problemet. 

"Til tross for at jødene ble utsatt for økende diskriminering, hets, trakassering, som til slutt kulminerte i Europas største folkemord, ble de ikke ansett som politiske flyktninger. For å redde jødiske barn fra Hitlers gasskamre, søkte Nansenshjelpen om innreisetillatelse for 100 jødiske barn fra Tsjekkoslovakia til Norge." (side 161)

Søknaden gikk helt til topps i Justisdepartementet, men norske myndigheter var engstelig for at de skulle "brenne inne med barn". Til slutt fikk 60 av barna grønt lys for innreise. Ett av barna havnet hos en barnløs familie i Bergen, NS-ordføreren Arne Normann og hans kone Agnes (se Frank Rossaviks bok "Det niende barnet"). 

Norske myndigheter var for øvrig mer enn behjelpelig i forhold til å registrere alle jøder, og dermed lette nazistenes arbeid med å få tak i disse for utsendelse med skipet Donau til Tyskland. 

"Ingen rettsprosesser i Norges historie har vært så omfattende og så omstridt som landssvikoppgjøret. Selv om det var meningen at lov og rett igjen skulle legge grunnlaget for styret av landet, førte landssvikoppgjøret til flere nye overgrep og urettferdigheter. Bakteppet var sterke følelser og hat mot okkupantene, deres medhjelpere og antatte sympatisører." (side 163)

En undersøkelse utført to år etter krigen viste at 150 av landets juridiske ekspertise mente at de fleste var dømt på forhånd, at hele rettsprosessen var en skandale og at rettsvesenet var dominert av klikkvesen - bare for å nevne noen av alle tilbakemeldingene som kom. Det var dessuten store klasseforskjeller på hvordan folk ble behandlet. Blant dem som fikk dødsstraff var flertallet ufaglærte arbeidere, mens jurister og andre som hadde gjort seg skyldig i verre forbrytelser, slapp dødsstraff. Mens man i andre land skilte mellom aktive og passive NS-medlemmer, ble alle medlemmer av NS i Norge dømt. Dette var tross alt et parti som var lovlig før krigen ... 

Og så var det atter behandlingen av de såkalte tyskertøsene. " ... sjelden har unge norske kvinner blitt utsatt for så omfattende brudd på menneskerettighetene som de som forelsket seg i tyske soldater i Norge under krigen." (side 176)

Helle Aarnes skriver om tyskerjentenes skjebne i sin bok "Tyskerjentene". Jeg har dessuten kommet over en bok av Terje Andreas Pedersen - "Vi kalte dem tyskertøser" - hvor historikeren tar for seg "tiden under og etter okkupasjonen og gir svar på hvem disse jentene var, hva som lå til grunn for valgene de gjorde og hvordan de ble behandlet av myndighetene og av befolkningen for øvrig." Det som i alle fall er hevet over en hver tvil er at disse jentene var fullstendig rettighetsløse etter krigen, og at myndighetene så en annen vei når jentene ble angrepet på åpen gate og skamfert av en rasende mobb. Det spilte ingen rolle om mennene de hadde forelsket seg i slett ikke hadde noe til felles med maktmennesker som Eichmann, Rinnan og deres like, men var helt alminnelige tyske menn som avtjente verneplikt, som kom fra skikkelige hjem og hadde alminnelig, god oppdragelse. 
Og da har jeg ikke en gang nevnt lidelsene "tyskerbarna" og barna av dømte NS-folk led i årene etter krigen. 

Ulovlig overvåkning

Etter andre verdenskrig lå frykten for kommunismen over hele den vestlige verden som en trykkende verkebyll. I USA førte dette til en paranoia kalt "McCarty-perioden", mens det i Norge førte til massiv overvåkning, et fenomen som kom frem for offentligheten i forbindelse med Lund-kommisjonens granskning på midten av 1990-tallet. Det var tilstrekkelig at man var medlem av NKP eller AKP-ml for å bli overvåket. 

Justismord og politivold

De fleste som har levd en stund husker sikkert politivoldsaken i Bergen særdeles godt. Jeg var selv juss-student i Bergen på den tiden, og var i likhet med alle andre på min tid svært opptatt av denne saken og gikk på alt som var av debatter i studentersamfunnet - særlig i forhold til de såkalte "bumerangsakene". Det var imidlertid ikke bare i Bergen at politvold fant sted. 

"For å undersøke omfanget av problemet nedsatte Justisdepartementet 27. oktober 1981 et utvalg som skulle undersøke påstandene om overgrep og vold i politiets varetekt. Utvalget besto av dr. juris Anders Bratholm og advokat Hans Stenberg-Nilsen. De intervjuet i alt 101 vitner, inkludert 13 vitner til politivold. Politivoldrapporten var klar 22. februar 1982, og funnene var rystende ..." (side 220)

Deretter bestemte statsadvokaten at det skulle åpnes etterforskning av forholdene i Bergen. 368 saker ble etterforsket, og 500 personer ble intervjuet, herunder 230 polititjenestemenn. En politimann ble som følge av dette tiltalt, men senere frikjent. "Politiet frifant seg selv, og konklusjonen i saken var at påstandene om vold i bergenspolitiet i det store og hele var ubegrunnede." (side 221)

Som en følge av det hele ble i alt 17 personer som hadde uttalt seg om politivold, tiltalt for å ha avgitt falsk forklaring - og det er disse sakene som er kjent som "bumerangsakene". Med unntak av en av de tiltalte som begikk selvmord, ble de andre dømt for falsk forklaring. Senere besluttet Høyesterett at sakene skulle gjenopptas, og i 1999 ble seks av syv tilkjent erstatning fra staten. 

Forfatterne tar for seg noen av de mest kjente tilfellene av justismord, bl.a. Fritz Moen-saken, men jeg går ikke nærmere inn på dette her. 

For øvrig ...

I de to siste kapitlene i boka tar forfatterne for seg Norges image som fredsnasjon, og er dessuten innom Norges investeringer av oljepenger i uetiske fond (og dermed indirekte støtte til produksjon av landminer, bare for å nevne ett eksempel), om bistandsmidler og støtte til indisk familieplanlegging (med tvangssterilisering av indiske kvinner), samt forholdene før, under og etter 22. juli 2011. Jeg går heller ikke nærmere inn på dette. 

Min oppfatning av boka

Som tidligere nevnt inneholder ikke "Skammens historie" noe vesentlig nytt som ikke har vært kjent tidligere. Jeg har imidlertid ikke hørt om noen som har sammenstillet den mørke delen av Norges historie på denne måten. Det synes jeg forfatterne fortjener honnør for!

Jeg opplever boka som svært interessant skrevet, og den er også språklig sett godt gjennomarbeidet. Selv leste jeg boka ut på rekordtid fordi jeg ganske enkelt ikke klarte å legge den fra meg. Tenk om denne boka kunne ha inngått i historiepensummet på ungdomsskolen? Hvor mange flere historieinteresserte skoleelever ville det ikke blitt!? 

Noen har kritisert boka fordi den ikke i tilstrekkelig grad plasserer Norge inn i en større kontekst og sammenligner forholdene her til lands med hvordan det var i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Ja, også jeg beklager at boka ikke er minst dobbelt så tykk. I det ligger at jeg hadde ønsket meg mer dypde på enkelte områder, og at også flere forhold hadde vært inkludert i boka. Som f.eks. barnevernets historie ... 

Samtidig har forfatterne vært veldig tydelig på hva de har ønsket å skrive om - nemlig først og fremst norsk historie, det vil si den delen av norsk historie som verken står i skolebøkene, nevnes i jubileumstaler eller lignende. Jeg er likevel ganske sikker på at Norge verken var spesielt mye verre eller bedre enn andre land, og jeg tilhører også dem som mener at Norge har lært svært mye av sin historie og også har gjort mye med forhold som tidligere ble ansett som kritikkverdige. I noen tilfeller har man etter mitt skjønn endog gått så langt at det er grunn til å diskutere om det opprinnelige formålet egentlig blir godt nok ivaretatt ... 

Aller sterkest inntrykk på meg gjorde historiene om behandlingen av minoriteter i Norge, psykiatriens ofre, Norges håndtering av jødene og faktisk også politivoldsaken i Bergen. Imidlertid savnet jeg en mer analytisk tilnærming til hvorfor dette kunne skje, og om det er noen sammenhengende rød tråd i historien som kan forklare noe av det som skjedde. Kanskje er forklaringen så "enkel" som at Norge historisk sett er en nokså ny stat (etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905) med få eller ingen tradisjoner for tilsyn og kontroll av maktapparatet, i alle fall ikke slik vi kjenner til i dag, og at all makt korrumperer - særlig når den er samlet på få hender - dersom den ikke blir nøye overvåket ... 

Jeg synes dette er noe av det mest spennnende jeg har lest på lenge, og nøler ikke med å anbefale boka varmt! Dette er en viktig bok, den er lettlest og så spennende at den nærmest er pageturner-aktig! Jeg har allerede rukket å gi denne boka bort i presang én gang, og det blir garantert ikke den siste!

En fantastisk bok på alle måter! Det eneste jeg beklager er at boka ikke var minst dobbelt så tykk! 

Utgitt: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 319
Takk til forlaget for leseeks. av boka!


Thomas Vestgården og Sigmund Aas (Foto: Cappelen Damm)
Andre omtaler av boka:
- NRK v/Torgeir Larsen - 17.02.2014 - Uforløst historie om norsk skam 
- NRK v/Ana Letica Sigvartsen - 17.02.2014 - Gir ut bok om skamplettene i Norges historie
- Dagbladet v/Jon Rognlien - 17.02.2014 - Fy deg, slemme Norge
- Bokelskerinnen intervjuer: Thomas Vestgården og Sigmund Aas - 17.02.2014
- Morgenbladet v/Espen Søbye - 21.02.2014 - Best på det opplest og vedtatte
- Bok-Karete - 25.02.2014 - Skammens historie - av Aas og Vestgården
- Tine´s blogg - 24.02.2014
- Elikkens bokhylle - 27.02.2014
- Aftenposten v/Nina Selbo Torset - 18.02.2014 - Norgeshistorien vi helst vil glemme
- Dagsavisen v/Stian Bromark - 21.02.2014 - Skam eller stolthet? Nei, takk, ingen av delene.
- Journalen v/Nils Martin Silvola - 20.02.2014 - Ber Norge justere selvbildet
- Aftenposten v/Nina Selbo Torset - 25.02.2014 - Kun én tater i fellesgraven
... (Blogginnlegget er hentet fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg)

Jordens barn 1 – Hulebjørnens klan av Jean M. Auel

$
0
0
Det er noen år siden nå at jeg fikk tak i Hulebjørnens klan på lydbok før en bilferie. Jeg mener å huske jeg fikk hørt både første, andre og halve tredje før ferien var over. Av en eller annen grunn fortsatte jeg aldri i bok tre.. Så noen år senere kom serien på Mammutsalget, og jeg endte opp med å kjøpe alle de fem første i pocketutgav [...] ... (Blogginnlegget er hentet fra Ninitas verden - Hovedside)

Smakebit på søndag: Oppdrag Mottro

$
0
0
Denne søndagens smakebit frå meg er frå ei bok eg las ut for nokre dagar sidan. Eg har lyst til å dela nokre linjer frå og tankar om denne fine boka av Linda Eide.

Spartacus forlag 2012
195 sider
Kjelde: Kjøpt sjølv

Linda Eide er journalist og forfattar, radiostemme og TV-person - og er herleg ujålete og morosam. Ho har gitt ut bøker før; med titlar som Då gamlemor baka seg i hel og Kvardagstraume i utval har ho skrive seg inn i hjarta til folk som har sans for satire i kåseriform.

For ti år sidan måtte Linda ta ein "naudtelefon" til mor si. Ho jobba då som journalist, deadline nærma seg og ho hadde ikkje peiling på kva ho skulle skriva om. Telefonsamtalen med mor vart til ein artikkel - og samstundes vart det starten på ein serie telefonsamtalar som resulterte i boka Oppdrag Mottro - med undertittel jakta på gamle dagar. Linda Eide vart forundra over at det mora fortalde frå hennar eigen barndom slett ikkje likna på den barndommen Linda sjølv hugsa:
"Den nye innsikta var såleis at Mottro hadde hatt eit liv før meg. Kall meg gjerne ureflektert og naiv, men dette var fyrste gongen at det verkeleg sokk inn i meg og nådde heilt fram: Mottro sitt liv starta faktisk ikkje med meg, tvert imot. Eg representerte slutten."
Linda Eide lagar i denne boka eit fint og originalt portrett av mor si, og lesaren forstår at forholdet dei har er varmt og humoristisk. Mottro er ein usentimental, klok og ærleg person. Ei heilt alminneleg kvinne som likevel er spesiell. Samtalane dei har inneheld skråblikk på samfunnet - slik det var og slik det er blitt. Oppdrag Mottro er ei lettlest og underhaldande bok, skriven på den underfundige måten som er så typisk for Linda Eide, - men er inga humorbok. Bak det sjarmerande og ironiske ligg det alvor og meining. Kvart kapittel inneheld ei telefonsamtale mellom mor og dotter, og samtalen kan t.d. starta på denne måten:
Tast tast tast (ringjer Mottro)
Mottro: Ja?
Meg: Hei, det er meg.
Mottro: Å, er det deg?
Meg: Ja. Du må fortelja om stress.
Mottro: Åh, eg veit ikkje om eg har tid til det.
Meg: Haha, godt forsøk. Sei meg, når høyrde du ordet stress fyrste gongen?
Mottro: Det veit eg ikkje, altså. Men eg høyrde det aldri då eg var unge, og ikkje då eg var ungdom. Mor og far brukte det i alle fall aldri så lenge dei levde. Eg trur det kom smygande. På 80-talet var det vel blitt heilt vanleg.
Meg: Så seint? Men hugsar du ikkje den songen til Odd Børre i Melodi Grand Prix, «Stress»?
Mottro: Nei. Eller vent, meiner du den der «må må må må»?
Meg: «skynde meg å gå gå gå gå gå gå»
Mottro: «Slik at jeg kan nå nå nå nå» Jo, jo, men eg visste ikkje at den heitte «Stress». Når kom den songen, sa du?
Meg: 1968.
Mottro: Ja ja. Men det kom vel stress til Oslo før det kom til Voss.
Bak i boka finn ein ei ordbok som inneheld oversetjingar av litt spesielle vossaord og -uttrykk. Sidan eg er sogning har eg ikkje noko bal med språket - vossamål og sognamål er ganske likt. Linda skriv elles same slag nynorsk som meg sjølv; nokså konservativt med me og a-endingar - som er heilt naturleg ut frå den dialekta me har.

Vil du testa ut fleire smakebitar så ta ein tur innom bloggen til Mari - Flukten fra virkeligheten. ... (Blogginnlegget er hentet fra Berit sin bokblogg)

Smakebit på Søndag. 10

$
0
0
Smakebit på søndag er en bloggutfordring på bloggen til Mari, flukten fra virkeligheten. Det går ut på å dele en liten snutt fra boka du leser nå. 

Jeg holder for øyeblikket på med Vindeltorn av Tone Almhjell. En norsk forfatter som først fikk boken sin publisert på engelsk. Den er oversatt til norsk igjen av Tone Almhjell selv og Line Almhjell. 

Boken er så vakkert illustret at jeg i stede for å bare skrive ned en sitat, så kunne jeg ikke motstå å ta noen snikbilder av boken. De eventyrlige illustrasjonene er av Ian Schoenherr.



... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)
Viewing all 16995 articles
Browse latest View live