Mari som eier bloggen Flukten fra virkeligheten arrangerer "En smakebit på søndag" hvor du skal dele en smakebit fra boka du leser i akkurat nå. Gå til bloggen hennes, og se hva andre leser og få med deg andre smakebiter også.
Endelig er det gråvær for en gangs skyldd - det passer både til humøret og formen min i alle fall. Det har vært stort sett mellom 20 - 25 grader hele denne uka og det er for varmt for meg, så det er godt med en regnværsdag, syns jeg, da. Dro hjem tidligere fra foreldrene mine i dag. Er ikke i form og da er jeg ikke særlig sosial eller i humør. Var der bare fra i går ettermiddag og tenkte å være der til i kveld. Men måtte bare dra tidligere. Fins ikke selskapelig når jeg er i dårlig form og jeg har slitt med formen i et halvt år nå. Jeg begynner å få nok. Skal skrive ferdig dette innlegget og bare gå og legge meg i senga rett etterpå.
Denne gangen velger jeg å dele smakebit av En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. Jeg holder fremdeles også på med Mørke Rom av Gillian Flynn som går meget trått. Grunnen er at jeg syns at den boka er meget kjedelig og veldig sytete. Gleder meg bare til å bli ferdig med den. Egentlig har jeg bare lyst til å avbryte boka, men det gir meg bare dårlig samvittighet, så jeg skal holde ut. Men må bare si at jeg gleder meg til å bli ferdig med den. Det er definitivt den andre og siste boka jeg kommer til å lese av G. Flynn i hvert fall.
Men En vampyrs bekjennelser av Anne Rice liker jeg godt så langt. Hun fremstiller vampyrer som de skal være. Ikke disse Twilight - vampyrene av Stephenie Meyer som fremstiller dem som elskovsyke fløtepuser, som glitrer i sola og har godt øye til High - School jenter. Anne Rice beskriver vampyrene slik de skal være: farlig, truende, tåler ikke sol, er ensomme, triste, viljesterk og drikker blodet av mennesker i stedet for dyr. Så det er godt å lese en "ekte" vampyrbok til en forandring og her er en liten tilfeldig smakebit:
En vampyrs bekjennelser - Anne Rice
(PS: Jeg har en annen utgave enn denne som jeg dessverre ikke fant på nett.)
- For selv om Lestat aldri hadde nevnt noe om djevler eller helvete til meg, trodde jeg at jeg var fordømt da jeg gikk over til ham, akkurat som Judas da kan ha trodd da han la løkken rundt halsen. Skjønner du hva jeg mener?Den unge mannen sa ingen ting. Han begynte å si noe, men stanset. Et øyeblikk fikk han hektiske, brennende roser i kinnene. - Var du det? hvisket han.Vampyren bare satt der og smilte, et lite smil som spilte som et lysstreif rundt munnen. Den unge mannen stirret på ham som o han så ham for første gang.- Kanskje, sa vampyren, rettet seg opp og la bena over kors. - Kanskje jeg skulle fortsette med historien min.- Ja, vær så snill ... sa den unge mannen.
s. 85
... (Blogginnlegget er hentet fra I Bokhylla)