Siden vi enda er i litt Cecilia Samatin-modus etter lesingen av Drømmehjerte, ønsker jeg å trekke frem hennes siste bok Dona Maria som ukens boken på vent. Som mange vet er det Beathesbokhylle som står for denne faste tirsdagsspalten. Dona Maria fikk jeg på Bokbloggertreffet i Oslo i høst, noe jeg ble veldig glad for siden jeg ønsket meg denne. Som i Drømmehjerte handler også denne boka om Cuba.
![Dona Maria - Cecilia Samartin Jorunn Leite]( "Dona Maria - Cecilia Samartin Jorunn Leite")
Forlaget skriver dette på bokas bakside:
Ikke siden romanen DRØMMEHJERTE har Cecilia Samartin skrevet om Cuba. Men etter ti år har hun på ny klart å skape en hjertevakker fortelling fra hjemlandet hun så sårt savner. Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i herskapshuset som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto, skal vende tilbake fra utlandet. Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengselet for sin opposisjon mot regjeringen. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden. Frihetsbevegelsen "Las Damas de Blanco", "Kvinner i hvitt", er født. I DOÑA MARIA briljerer Samartin med sitt magiske språk og unike menneskeskildringer. Romanen har et sinnrikt plott, der mye viser seg å være helt annerledes enn man først trodde.
Jeg gleder meg veldig til å lese denne, og jeg synes det er veldig interessant å lese bøker med handling fra Latin-Amerika. Cuba har også interessert meg spesielt en periode nå. Samartin skriver veldig levende, så man kan lukte, se for seg fargene, stemningen, omgivelsene der nede... Så man får lyst å dra dit, - som turist ja, ikke som de stakkars folkene som mistet det meste under Castros regime.
Vil du lese om flere bøker bloggere har på vent, kan du kikke inn i Beathes bokhylle. Kanskje finner du noe du har lyst å lese der?
Ha en fin tirsdag.:)
... (Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)
Forlaget skriver dette på bokas bakside:
Ikke siden romanen DRØMMEHJERTE har Cecilia Samartin skrevet om Cuba. Men etter ti år har hun på ny klart å skape en hjertevakker fortelling fra hjemlandet hun så sårt savner. Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i herskapshuset som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto, skal vende tilbake fra utlandet. Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengselet for sin opposisjon mot regjeringen. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden. Frihetsbevegelsen "Las Damas de Blanco", "Kvinner i hvitt", er født. I DOÑA MARIA briljerer Samartin med sitt magiske språk og unike menneskeskildringer. Romanen har et sinnrikt plott, der mye viser seg å være helt annerledes enn man først trodde.
Jeg gleder meg veldig til å lese denne, og jeg synes det er veldig interessant å lese bøker med handling fra Latin-Amerika. Cuba har også interessert meg spesielt en periode nå. Samartin skriver veldig levende, så man kan lukte, se for seg fargene, stemningen, omgivelsene der nede... Så man får lyst å dra dit, - som turist ja, ikke som de stakkars folkene som mistet det meste under Castros regime.
Vil du lese om flere bøker bloggere har på vent, kan du kikke inn i Beathes bokhylle. Kanskje finner du noe du har lyst å lese der?
Ha en fin tirsdag.:)
... (Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)