Anita nevnte til mitt innlegg om Suspicion av Friedrich Dürrenmatt, Jens Bjørneboe og eksperimentene som ble gjort også her i Norge og jeg ble oppmerksom på boken, "Jonas", som jeg leste i min ungdom. Uten å gjøre sammenligniger, men i mitt pensum kom jeg over:
Nå i mine eksamensforberedelser kommer jeg over utrolig mye som har betydning for språkutvikling hos barn, og denne scenen står spikret hos meg. Man kan altså ikke bare ta myter for gitt.
I helgen oppdagde vi et pinnsvin utenfor huset, det lå bare der og vi lurte på om det var sykt.
![]()
![]()
![]()
![]()
... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)
Så kom den dag da han gjorde sin store
oppdagelse om bokstavene. Han skjønte plutselig
at der var to sorter av dem, to slags bokstaver, -
og at de små krøllete betød det samme som de
store; at man hadde to slags tegn – et stort pent
tegn, og et lite, stygt og krøllet et – for hver lyd.
Før hadde han trodd at de små, krøllete var en
fortsettelse av de andre, at de sto for nye, ukjente
lyder som han ikke hørte.
Fra ”Jonas” av Jens Bjørneboe
Nå i mine eksamensforberedelser kommer jeg over utrolig mye som har betydning for språkutvikling hos barn, og denne scenen står spikret hos meg. Man kan altså ikke bare ta myter for gitt.
I helgen oppdagde vi et pinnsvin utenfor huset, det lå bare der og vi lurte på om det var sykt.
Hvem vet, men vi så at pinnsvinet gikk ut i hagen og vi har ikke settt det igjen.
... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)