Oversatt av Kirsti Vogt
Utgitt av Silke forlag, 2013
Utgitt av Silke forlag, 2013
Silke sendte meg et anmeldereksemplar, i håp om at jeg ville lese og blogge.
En gruppe eldre beboere på aldershjemmet Diamanten synes de får altfor dårlig stell. De må legge seg tidlig, maten er kjedelig og sparsommelig, og de kan helt glemme å få nyte alkohol til måltidene. De tilbys minimalt av aktiviteter, hele livet kjennes tomt og ufritt. De innsatte i fengsler har det bedre enn hva de stakkars gamle har!
Men gamlingene vet råd, de møtes på Märthas rom, nipper til multelikøren hun spanderer og pønsker ut svindlerske planer: Det er jo bare å gjøre et passe alvorlig lovbrudd, så blir de dømt til fengsel og kan få nyte det gode fangelivet de også!
En gruppe eldre beboere på aldershjemmet Diamanten synes de får altfor dårlig stell. De må legge seg tidlig, maten er kjedelig og sparsommelig, og de kan helt glemme å få nyte alkohol til måltidene. De tilbys minimalt av aktiviteter, hele livet kjennes tomt og ufritt. De innsatte i fengsler har det bedre enn hva de stakkars gamle har!
Men gamlingene vet råd, de møtes på Märthas rom, nipper til multelikøren hun spanderer og pønsker ut svindlerske planer: Det er jo bare å gjøre et passe alvorlig lovbrudd, så blir de dømt til fengsel og kan få nyte det gode fangelivet de også!
Ideen til romanen er fornøyelig, og det vil helt sikkert finnes lesere til denne boka, lesere som vil synes den er vittig og annerledes. Personlig synes jeg ikke gjennomføringen er spesielt god, og denne sjangeren er nok heller ikke blant mine favoritter. På teateret tror jeg en forestilling med sjanger à la denne romanen, måtte beskrives som en farse. Personer og miljø er overflatisk beskrevet, karikerte og ”ikke til å tro”, i tillegg til at det meste av handlingen er usannsynlig, slik at man tenker at alt bare er på fleip.
Synes du humor og handling i Olsenbanden-filmene er bra, vil du kanskje like denne romanen her.
Språket i romanen er enkelt, som man kan forvente til denne type historie. Enkelt er vanligvis veldig greit, men her kunne jeg likevel ønsket meg litt større engasjement og tilstedeværelse i teksten – det er noe likeglad og slapt i det, og man har ikke vært streng nok i språkvasken og korrekturen, med å stramme inn, kutte ned, få det til å flyte og sikre at meningsinnholdet er presist og riktig. Man kunne skrelt mye i innholdsfattige partier og greid å gjøre romanen kortere; jeg er nemlig helt enig med Solgunn i at den blir i lengste laget.
Synes du humor og handling i Olsenbanden-filmene er bra, vil du kanskje like denne romanen her.
Språket i romanen er enkelt, som man kan forvente til denne type historie. Enkelt er vanligvis veldig greit, men her kunne jeg likevel ønsket meg litt større engasjement og tilstedeværelse i teksten – det er noe likeglad og slapt i det, og man har ikke vært streng nok i språkvasken og korrekturen, med å stramme inn, kutte ned, få det til å flyte og sikre at meningsinnholdet er presist og riktig. Man kunne skrelt mye i innholdsfattige partier og greid å gjøre romanen kortere; jeg er nemlig helt enig med Solgunn i at den blir i lengste laget.