Bokomtale – 1001 boka «The Judge and his Hangman» av Friedrich Dürrenmatt

Lesesirkelboka for mars visste jeg hørte hjemme i krimsjangeren, mao. en veldig passende påskekrim-i-solveggen-historie. Boka er skrevet av Friedrich Dürrenmatt, en sveitsisk forfatter (1921-1990) som i tillegg til kriminalromaner også skrev komedier. Etter ferdiglest bok er jeg imidlertid noe usikker på hvilken kategori jeg skal putte The Judge and his Hangman i... Jeg hadde av en eller annen årsak fått for meg at Dürrenmatt var en sveitsisk hannkjønnsvariant av Agatha Christie. Så feil kan man ta!

Historien handler i grove trekk om mordet på en politimann. Kriminaletterforsker Barlach blir satt på saken sammen med betjent Tschanz. Sistnevnte var vedkommende som fant politimannen skutt, drept og forlatt i en bil langs veien i den sveitsiske fjellheimen. Det viser seg at den døde Schmied var en tidligere kollega av Barlach, og like etter finner vi ut at Schmied (selvfølgelig) ikke var drept uten grunn. The End!

Nei, boka ender selvfølgelig ikke med en slik påstand. Men det var allerede der jeg begynte å irritere meg. For det første fikk jeg veldig tidlig en umåtelig sterk mistanke til hvem morderen var (nemlig, det var han det var) - og, det kan da ikke bare være jeg som reagerer på at Dürrenmatt kjører på med rene Sir Arthur Conan Doyle plot kopien av Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty? Bortsett fra at her er det Barlach som etterforsker, mens Gastmann er Barlach's Moriarty!? Barlach har nemlig gjennom en hel mannsalder prøvd å få Gastmann dømt for flere kriminelle handlinger uten å lykkes, og Gastmann ser på seg selv som overlegen i forhold til Barlach og hans etterforskningsmetoder. Sherlock og Moriarty i et nøtteskall! En interessant vri er imidlertid at Barlach - som er inne i sitt siste leveår ifølge hans egen lege - omsider klarer å få Gastmann drept, og det av morderen til Schmied, som er ... jeg bare må ... Tschanz, som jeg mistenkte veldig tidlig.

Friedrich Dürrenmatt Bildekilde: wikipedia

Nei - jeg likte ikke plottet. Nei - jeg likte ikke den automatiske koplingen jeg fikk mot Sherlock Holmes og Moriarty forholdet. Det var ingen synlig spenningskurve og jeg var aldri spent på om "de" fant morderen, for han avdekket jeg tidlig selv. Case closed! Persongalleriet var flatt, lite engasjerende og lite levende. Jeg burde kanskje ha hatt medlidenhet og empati for Barlach, dødssyk som han var, men jeg kunne vel ikke brydd meg mindre om han falt død om selv.  Det sies at Dürrenmatt med denne boka utforsket moralske og filosofiske utfordringer. Javel? Hvilke? ...er mitt spørsmål. Hvorvidt det er moralsk forkastelig at Barlach bruker Tschanz som bøddel for å ta livet av Gastmann? Ja, kanskje det er et moralsk spørsmål der.  Barlach kan nemlig ikke dømme Gastmann for mordet på Schmied, for det er jo ikke han som har drept ham, så han får en annen morder til å ta livet av ham for så å få politimannens morder til å ta livet av seg selv. Henge du me? Det gjorde The Hangman... Jeg kan til en pitteliten grad forstå at boka ble oppfattet som at Dürrenmatt kritiserte det sveitsiske politiets metoder. Følgende scenario er vel ikke helt A4: Politimann1 finner Politimann2 drept og alene i en bil langs veien. Politimann1 dytter bare liket over i passasjersetet, setter hatten tilbake på Politimann1 samt sikrer liket med bilbelte for så å kjøre til politistasjonen med den drepte. Det finnes noe som heter åstedsgranskning (jeg har da sett CSI...) og at man ikke skal kontaminere et drapsåsted, men er dette graverende? Det er jo fiksjon! (Vel, kanskje litt da - dersom man virkelig ser på CSI...).

Nei - og det er mitt tredje nei - jeg kan ikke anbefale denne boka som noe mer enn tidtrøyte, og knapt det. Jeg leste den ferdig. Den var kort og det var påskefri... og - jeg beklager om denne omtalen var någet flåsete, boka inspirerte meg midt i vrangviljen, og da klarer jeg ikke prestere bedre...


Jeg KAN derimot anbefale boka The Pledge, også av Dürrenmatt, og det gjør jeg med glede. The Pledge hadde en så creepy undertone og "løsning" at den ble direkte herlig ekkel. The Pledge handler om mordet på en ung pike og en etterforsker som lover offerets mor at han skal finne jentas egentlige morder. Etter hans mening er nemlig feil mann dømt for drapet. Etterforskeren setter derfor en ubegripelig moralsk-dilemma-felle for drapsmannen med all tålmodighet som kun en fluefisker kan opparbeide seg. Hendelser utenfor etterforskerens kontroll gjør imidlertid at han må betale veldig dyrt for å bevise casen sin. Her er persongalleriet fyldig og spennende, og man kommer virkelig inn under huden på etterforskeren og besettelsen hans om å finne den rette morderen. Dialogene og "timingen" er veldig bra og etter man har lest boka ferdig...vet man egentlig resultatet da?

Jepp! Denne er bra den. Dropp lesesirkelboka denne gang og bruk heller tiden på The Pledge - en virkelig forstyrrende kriminalroman!



Tittel: The Judge and his Hangman
Kilde: Egen bok
Utgitt: University of Chicago Press
Språk: Engelsk
ISBN: 978-0226174440
Antall sider: 208
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads, Nye land

Påsketuuuur :o)

. ... (Blogginnlegget er hentet fra ebokhylla mi)