Taper-Thilde er ei nitten år gammel år jente som bor et sted i København sammen med sin nedkjørte mor. Hun heter egentlig Mathilde, men helt siden støttebjelken som var den barnløse tanten kollapset (tross løfte om det motsatte) og døde av hjernekreft, og den buddhistiske faren bestemte seg for å flytte til Kina, har Taper-Thilde vennet seg til å leve i rennesteinen.
I tillegg til den bunnsolide dårlige selvfølelsen, inkluderer hennes nye liv flere ødeleggende elementer; først og fremst hennes rusavhengige venner som gjør det så vanskelig å holde seg nykter; og "det svarte" som har hengt omkring og over henne siden tante Lis' bortgang.
Mer enn faren, mer enn moren, som Thilde kaller "fru Jensen", var tanten en kilde til inspirasjon og oppmuntring. Spesielt når det gjelder Thildes latente talent for synging. Et talent hun har holdt innelåst bak et velv av rusmidler og knusende mangel på selvtillit.
Så støter hun på den et par år yngre legedatteren Camilla. Hun er det totalt motsatte av Taper-Thilde; vakker, prinsesseaktig, vellykket og full av tro på seg selv og sine evner. Som om det ikke er nok, dater hun en like vellykket ung gutt, går på en av sosseskolene i København der hun og synger i skolens berømte kor.
En dag mens Camilla og noen av vennene hennes synger julesanger utenfor en av de store og sentrale kirkene, bestemmer Thilde for å stille seg bak dem og synge med. Først å teste seg selv, deretter med et visst alvor som vekker hennes ambisjoner. Camilla er totalt avvisende når Thilde ber om hjelp til å bli bedre. Men når Thilde "redder" faren til Camilla, griper skjebnen inn og dytter Thildes liv i riktig retning.
Ikke lenge etter blir en av Thildes venner alvorlig såret, og de mørke kreftenene som hun prøvde å overkomme, slår kraftig tilbake.
"Englekraft" er en ordinær ungdomsroman. Verken plottet, personskildringene eller miljøet hever seg over subsjangerens gammeldagse middelmådighet at man ikke kan la være å minnes og gremmes over at man leste og analyserte bøker som denne da man var ung. Her er den overdrevne og moralistiske prekenen om farene som er forbundet med hasj; den mislykkede ungdommen med et latent talent som bare venter på å bli oppdaget av rike mennesker; og de håpløse foreldrene som er skyld i alt.
Det eneste positive med "Englekraft" er at den er rimelig kort. Det vil en tenåring som vil lese en tynn og overfladisk roman sette pris på. For en voksen er boka derimot ikke verdt stort.
Anbefales ikke.
Tittel: Englekraft
Utgitt: 2004
Forlag: Pax forlag
Sider: 122
Terningkast: 0#bok #bøker #anmeldelse #roman #ungdomslitteratur ... (Blogginnlegget er hentet fra Leseriet)
I tillegg til den bunnsolide dårlige selvfølelsen, inkluderer hennes nye liv flere ødeleggende elementer; først og fremst hennes rusavhengige venner som gjør det så vanskelig å holde seg nykter; og "det svarte" som har hengt omkring og over henne siden tante Lis' bortgang.
Mer enn faren, mer enn moren, som Thilde kaller "fru Jensen", var tanten en kilde til inspirasjon og oppmuntring. Spesielt når det gjelder Thildes latente talent for synging. Et talent hun har holdt innelåst bak et velv av rusmidler og knusende mangel på selvtillit.
Så støter hun på den et par år yngre legedatteren Camilla. Hun er det totalt motsatte av Taper-Thilde; vakker, prinsesseaktig, vellykket og full av tro på seg selv og sine evner. Som om det ikke er nok, dater hun en like vellykket ung gutt, går på en av sosseskolene i København der hun og synger i skolens berømte kor.
En dag mens Camilla og noen av vennene hennes synger julesanger utenfor en av de store og sentrale kirkene, bestemmer Thilde for å stille seg bak dem og synge med. Først å teste seg selv, deretter med et visst alvor som vekker hennes ambisjoner. Camilla er totalt avvisende når Thilde ber om hjelp til å bli bedre. Men når Thilde "redder" faren til Camilla, griper skjebnen inn og dytter Thildes liv i riktig retning.
Ikke lenge etter blir en av Thildes venner alvorlig såret, og de mørke kreftenene som hun prøvde å overkomme, slår kraftig tilbake.
"Englekraft" er en ordinær ungdomsroman. Verken plottet, personskildringene eller miljøet hever seg over subsjangerens gammeldagse middelmådighet at man ikke kan la være å minnes og gremmes over at man leste og analyserte bøker som denne da man var ung. Her er den overdrevne og moralistiske prekenen om farene som er forbundet med hasj; den mislykkede ungdommen med et latent talent som bare venter på å bli oppdaget av rike mennesker; og de håpløse foreldrene som er skyld i alt.
Det eneste positive med "Englekraft" er at den er rimelig kort. Det vil en tenåring som vil lese en tynn og overfladisk roman sette pris på. For en voksen er boka derimot ikke verdt stort.
Anbefales ikke.
Tittel: Englekraft
Utgitt: 2004
Forlag: Pax forlag
Sider: 122
Terningkast: 0#bok #bøker #anmeldelse #roman #ungdomslitteratur ... (Blogginnlegget er hentet fra Leseriet)