I dag fikk jeg tre nye bøker i posten som hyler etter å bli lest. Den som får kortest ventetid er nok Ingrid Storholmens "Her lå Tirpiz". Den er jeg så spent på at den går foran alle de andre bøkene jeg har i ventebunken. Jeg forbinder Storholmen mest med diktopplesinger og diktsamlinger, så det at hun nå skriver roman er ekstra spennende. Boka er innbydende, delikat, og skrevet veldig spesielt. Jeg leser nok ferdig den biografien jeg holder på med på sengekanten i kveld, så da kan jeg starte på Storholmens bok i morgen etter jobb. Kort ventetid. med andre ord.
![]()
Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom.
Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen.
Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen.
"Her lå Tirpitz" er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.
Ingrid Storholmen er fra Verdal , men bor p.t. i Oslo, og pendler mellom Verdal og Oslo når hun ikke reiser rundt i verden for å skrive. Storholmen er av tre meget dyktige nord-trønderske forfattere som er ute med bok i høst. Vet du hvem de andre to er? Og hvor de kommer fra? Vet du det så vet du også hvor jeg er født. De som får rett vinner heder og ære i bokblogglandia.:)
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
Ønsker du å se flere bøker som bloggere venter på å få lest, ta en titt inn i Beathes bokhylla da vel.
Ønsker deg en god tirsdag og en fin leseuke.:)
... (Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)
Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom.
Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen.
Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen.
"Her lå Tirpitz" er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.
Ingrid Storholmen er fra Verdal , men bor p.t. i Oslo, og pendler mellom Verdal og Oslo når hun ikke reiser rundt i verden for å skrive. Storholmen er av tre meget dyktige nord-trønderske forfattere som er ute med bok i høst. Vet du hvem de andre to er? Og hvor de kommer fra? Vet du det så vet du også hvor jeg er født. De som får rett vinner heder og ære i bokblogglandia.:)
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
Ønsker du å se flere bøker som bloggere venter på å få lest, ta en titt inn i Beathes bokhylla da vel.
Ønsker deg en god tirsdag og en fin leseuke.:)
... (Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)
