Norsk tittel: Svar på brev frå Helga
Forfatter: Bergsvein Birgirsson
Oversetter: Johannes Gjerdåker
Format: Ebok
Sideantall: 104
Utgitt: 2010
Min utgave: 2012
Utfordring:100+ på 1 år, Ebook Challenge 2014
Kilde:eBokBib
Forfatter
 |
| Foto:Bergen offentlige bibliotek |
Sauebonden Bjarne Gislason er blitt en gammel mann, og alene på gården etter at kona, Unn, ble lagt inn på et pleiehjem og senere gikk bort.
For mange år siden fikk han et brev fra elskerinnen Helga som hadde tatt barna med seg og flyttet til Reyjarvik, og først nå ble det riktig for ham å svare på dette brevet. Det ble et langt svar, så langt at det ble en hel liten bok av det.
Helga ville at han skulle flytte med henne til byen, men han valgte å bli boende igjen på landsbygda og hvorfor det var det riktige valget for ham ville han forklare i brevet til henne.
Eg hadde aldri i mi tid sett slik åtferd. Og då sa du det, då eg gjekk for å gråta over dette på brysta dine. Men det var ikke sjølve orda som gav meg styrke, men måten du sa det på, i tung og søtangande lukt av sauevask trykte du hovudet mitt mot barmen din, dei velsigna tuvene dine, og sa lågt og djupt, som eit sog i juvet.
"Elsk henne - gjennom meg."
Elsk henne gjennom deg! Og så køyrde du hovudet mitt mot deg tunge brysta dine, og kva for ein mann kunne stått imot slik medferd?
I dette brevet som er full av uforløst begjær og lengsel etter Helga så mimrer han tilbake til den tiden de innledet et forhold. De var begge gift, han med Unn som hadde blitt veldig sur og bitter etter en operasjon som slett ikke hadde gått bra, og Helga som bodde på nabogården var gift med bonden Hallgrim, men dette var en fyr ikke Bjarne var særlig begeistret for.
Tiden med Helga kaller Bjarne for paringstiden og er tildels veldig erotisk beskrevet. Det ender med at hun blir gravid med Bjarnes barn og derfor vil hun at de skal flytte til storbyen, men Bjarne vil ikke. Han er redd for hva storbyen gjør med menneskene for han har en forestilling om at folk i byen mister seg selv og denne frykten gjør at han velger å bli boende samtidig som han har en dyp respekt for tradisjoner og bygdelivet.
Ein mann kan tala fagre ord om kjærleiken, kjære Helga, men det lovar sjeldan godt, for då er han i ferd med å gjera noko som er stikk i strid med kjærleiken.
I tillegg til mimringen over tiden de hadde sammen for alle de årene siden får vi servert både bygdeslarv og historier som den om liket de skulle hente men glemte igjen, og dette førte til kvinnens gjenlevende mann måtte røyke liket for at det ikke skulle gå i oppløsning før de fikk liket i vigslet jord når været hadde stilnet og det var mulig å ta seg ut dit igjen for å hente det.
Denne lille romanen er annerledes enn annet jeg har lest før. Noe av lesingen er aldeles gripende og jeg sitter med klumpen i halsen og i neste øyeblikk må jeg flire godt. Det er sårt å lese om Unn som ikke hadde det så kjekt, men også sårt å lese om det elskende paret som ikke kunne få hverandre.
Det er mye lengsel og begjær som skinner gjennom i brevet den godeste Bjarne skriver til sin elskende Helga, men dette er ikke bare en ulykkelig kjærlighetshistorie men også en hyllest til folket som bor på avsidesliggende steder og ofte må klare seg uten mange tekniske hjelpemidler.
Dette er en sterk bok og ikke minst er det på grunn av det sterke og litt råe språket forfatteren bruker, jeg liker nynorsk bedre og bedre. Men det er også kontraster her for forfatteren skriver med ømhet og kjærlighet vel så mye. Når jeg skjønner hvor mye Bjarne har ofret når han valgte bygden fremfor kjærligheten så klarer jeg ikke å la være å tenke på hva som får folk til å ta slike valg. På en måte kan jeg også forstå ham men det blir en dyr pris å betale. Men livet er jo fullt av valg og sånn er det for oss alle. Denne boken håper jeg blir plukket opp av mange flere og det er ikke noe rart at den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for dette var en skikkelig god bok.
Anbefales varmt!
... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)