> Handling;
Clary er tilbake i New York og trener på å bli skyggejeger sammen med Jace, som hun lenge trodde var hennes bror til det viste seg å være feil. Nå kan de endelig være sammen på normalt vis. Men plutselig begynner Jace å oppføre seg rart, og han tar mer og mer avstand ifra Clary. Og som alle andre jenter i et forhold begynner Clary å lure på om Jace virkelig elsker henne ...
Simons liv som vampyr er ikke enkelt, heller ikke når han er kjent under navnet som "dagvandrer". Simons liv er som det pleier, til han blir jaget av folk som vil drepe ham, og en gammel vampyr gir ham et vanskelig tilbud som kan både redde og ødelegge hans liv.
> Boka;
> Min mening;
Cassandra har imponert meg med sine første tre bøker. Bøkene er spennende, morsomme, triste og fulle av handling. Bøkene var raskt lest ut, på mindre enn en uke, og så fant jeg ut at den fjerde boka i serien har blitt oversatt. Jeg gledet meg med fulle forhåpninger om at boka kom til å bli like bra som de tre forrige. Gjett om jeg ble sur.
Cassandra er dyktig til å skape bøker som er utfylt og alltid har noe å tilby. CoFA var en tung og slepende bok som jeg frustrerte meg over å lese. Omtrent hele boka tar for seg ALLES kjærlighetsproblemer. Clary som er bekymret for Jace's plutselig avstand, Simon's trekant drama, Alec som frustrerer seg over Magnus og Maia som blir jaget av fortiden. Jeg ble så forbanna over den tykke boka var for det meste folk som satte spørsmål ovenfor kjæresten sin. På slutten klarte Cassandra å se vekk ifra problemene og heller lage spenning. Men ærlig talt, for en grusom bok det var å lese.
For dere som ikke vet, skulle TMI originalt være en trilogi. Men så ble Cassandra presset av fansen til å fortsette på serien. Mange sier at det er grunnen til at CoFA er så dårlig, fordi hun måtte finne på handlinger til boka kjapt. Jeg skjønner at det må være tøft, men likevel. Hadde hun skrevet den igjen, ville den sikkert ha blitt mye bedre enn den ble. Hun bare mikset og trikset for å skape en bok som passet de andre bøkene; en tykk bok som liksom skulle være stappfull av spenning, nettopp fordi det var det som gjorde at de tre første bøkene var bra. Men denne? Niks. Her er 3\4 av boka kjærlighetsproblemer. Det irriterer meg hvordan Cassandra kunne ha vært mye mer kreativ enn det, men likevel valgte hun å skrive om kjærlighetsproblemer. Hun kunne ha gjort så mye mer med boka, men nei. Hun var under altfor hard press.
Jeg likte ikke boka i det hele tatt. Den ga meg veldig lite lyst til å lese CoLS selv om jeg har lest at den skal være bedre enn CoFA. Slutten var spennende, men ellers var jeg så sur at jeg ville grine over hvor patetisk boka var. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg ønsket å spy av de lidenskapelige kyssene til Clary og Jace. Ja, de har et spesielt forhold til hverandre, men likevel. Jeg bare grøsset og tenkte; "Ikke nå igjen ..." hver gang de begynte å kysse.
Vi får vel vente og se om CoLS er bra eller ei.
Victoria S. ... (Blogginnlegget er hentet fra IHeartBook)
Clary er tilbake i New York og trener på å bli skyggejeger sammen med Jace, som hun lenge trodde var hennes bror til det viste seg å være feil. Nå kan de endelig være sammen på normalt vis. Men plutselig begynner Jace å oppføre seg rart, og han tar mer og mer avstand ifra Clary. Og som alle andre jenter i et forhold begynner Clary å lure på om Jace virkelig elsker henne ...
Simons liv som vampyr er ikke enkelt, heller ikke når han er kjent under navnet som "dagvandrer". Simons liv er som det pleier, til han blir jaget av folk som vil drepe ham, og en gammel vampyr gir ham et vanskelig tilbud som kan både redde og ødelegge hans liv.
> Boka;
> Min mening;
Cassandra har imponert meg med sine første tre bøker. Bøkene er spennende, morsomme, triste og fulle av handling. Bøkene var raskt lest ut, på mindre enn en uke, og så fant jeg ut at den fjerde boka i serien har blitt oversatt. Jeg gledet meg med fulle forhåpninger om at boka kom til å bli like bra som de tre forrige. Gjett om jeg ble sur.
Cassandra er dyktig til å skape bøker som er utfylt og alltid har noe å tilby. CoFA var en tung og slepende bok som jeg frustrerte meg over å lese. Omtrent hele boka tar for seg ALLES kjærlighetsproblemer. Clary som er bekymret for Jace's plutselig avstand, Simon's trekant drama, Alec som frustrerer seg over Magnus og Maia som blir jaget av fortiden. Jeg ble så forbanna over den tykke boka var for det meste folk som satte spørsmål ovenfor kjæresten sin. På slutten klarte Cassandra å se vekk ifra problemene og heller lage spenning. Men ærlig talt, for en grusom bok det var å lese.
For dere som ikke vet, skulle TMI originalt være en trilogi. Men så ble Cassandra presset av fansen til å fortsette på serien. Mange sier at det er grunnen til at CoFA er så dårlig, fordi hun måtte finne på handlinger til boka kjapt. Jeg skjønner at det må være tøft, men likevel. Hadde hun skrevet den igjen, ville den sikkert ha blitt mye bedre enn den ble. Hun bare mikset og trikset for å skape en bok som passet de andre bøkene; en tykk bok som liksom skulle være stappfull av spenning, nettopp fordi det var det som gjorde at de tre første bøkene var bra. Men denne? Niks. Her er 3\4 av boka kjærlighetsproblemer. Det irriterer meg hvordan Cassandra kunne ha vært mye mer kreativ enn det, men likevel valgte hun å skrive om kjærlighetsproblemer. Hun kunne ha gjort så mye mer med boka, men nei. Hun var under altfor hard press.
Jeg likte ikke boka i det hele tatt. Den ga meg veldig lite lyst til å lese CoLS selv om jeg har lest at den skal være bedre enn CoFA. Slutten var spennende, men ellers var jeg så sur at jeg ville grine over hvor patetisk boka var. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg ønsket å spy av de lidenskapelige kyssene til Clary og Jace. Ja, de har et spesielt forhold til hverandre, men likevel. Jeg bare grøsset og tenkte; "Ikke nå igjen ..." hver gang de begynte å kysse.
Vi får vel vente og se om CoLS er bra eller ei.
Victoria S. ... (Blogginnlegget er hentet fra IHeartBook)