Dette er den siste fridagen før skolen begynner igjen i morgen, da er det en som skal i tiende klasse og en som skal begynne på videregående. Det blir spennende med hun som skal begynne på ny skole.
Her på bloggen er det duket for en ny runde med smakebiter i spalten til Mari og Flukten fra virkeligheten, og som vanlig så leser jeg i flere bøker, ja, det er bare to i tillegg til novellesamlingen så helt ille er det ikke.
I går morges begynte jeg på en ny Jane Austen bok( Stolthet og Fordom ) og jeg koser meg med den, men det ble for liten skrift for meg å lese den på sengen i går kveld ( mulig jeg trenger lesebriller snart...) og derfor begynte jeg på en annen og det er den boken jeg skal dele en smakebit med dere fra i dag. Det er en av høstens nye bøker.
Litt om boken
I krig blir mennesker desperate. Vi gjør ting vi ellers aldri ville gjort. Sannheten er at jeg elsker deg, og jeg er lei for at jeg først nå våger å innrømme det. Og du elsker meg. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av hånden din som strøk meg over hodet og nakken da du trodde at jeg sov. Et tegn på din kjærlighet, som ikke lenger var noe jeg bare innbilte meg. Ingen vil noensinne røre ved meg på den måten igjen. Dette vet jeg. Dette er min sorg.
Tilgi meg, Dorothea, for jeg kan ikke tilgi deg. Det du gjør mot dette barnet, mot barnets mor, er galt …
Ett brev kan forandre alt …
Roberta har en forkjærlighet for gamle bøker og gamle brev og postkort. Da faren hennes gir henne noen av eiendelene etter bestemoren, finner hun et brev fra bestefaren hun aldri kjente – datert etter at han angivelig døde under andre verdenskrig.
Tilgi meg, Dorothea, for jeg kan ikke tilgi deg. Det du gjør mot dette barnet, mot barnets mor, er galt …
Ett brev kan forandre alt …
Roberta har en forkjærlighet for gamle bøker og gamle brev og postkort. Da faren hennes gir henne noen av eiendelene etter bestemoren, finner hun et brev fra bestefaren hun aldri kjente – datert etter at han angivelig døde under andre verdenskrig.
Roberta kommer over brev som er skrevet under krigen og adressert til bestemoren hennes, Dorothea.
Jeg har ikke kommet så veldig langt så smakebiten kommer fra side 11.
Brevet, som var adressert til Dorothea, min bestemor, var skrevet med lyseblått blekk på blekkblått papir, like tørt og skjørt som vingene til et insekt som hadde vært dødt i lang tid, gulnet i kantene og med små hull langs brettekanten. Selvsagt lurte jeg på om jeg burde lese det eller ei. Men nysgjerrigheten vant. Jeg klarte ikke å la være.
Siden har jeg lest brevet om og om igjen, uten at jeg får innholdet til å stemme. Først kjente jeg et underlig behov for å sette meg. Jeg sank ned på den knirkende fotskammelen, og hånden min skalv mens jeg leste brevet sakte og prøvde å fordøye hvert eneste ord.
Dorothea Pietrykowski er bestemoren min. Jan Pietrykowski er bestefaren min, som verken jeg eller faren min noen gang har kjent. Dette er de ubestridelige fakta. Men dette brevet rimer ikke med resten.
For det første var besteforeldrene mine lykkelig gift om enn bare en kort stund, men i dette brevet virker det som han sier at han ikke kan gifte seg med henne. For det andre er brevet datert i 1941. Men den polske skvadronssjefen Jan Pietrykowski, min bestefar, døde mens han forsvarte London under blitskrigen i november 1940.
Så et aldri så lite mysterium som må løses opp i dette, det skal bli spennende.
ØNSKER ALLE EN RIKTIG FIN SØNDAG!
... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)