Dette er fem tekster som første gang ble utgitt i Algerie i 1937. Camus hadde da skrevet lenge, men dette ble på en måte hans forfatterdebut. Samlingen er tekster fra reiser han gjorde i flere europeiske land, og hans erfaringer med de han møtte på disse reisene. Som de fleste andre kunstnere på den tiden og etter krigen, skulle de bygge opp igjen et Europa i ruiner, der de skulle forhindre at verden gikk i oppløsning. Camus var en eksistensfilosof og trodde på menneskets totale frihet. Hvis livet ikke har mening, har vi da noe å leve for? Men det er mye lyst og positivt i disse tekstene. Og så mye gjennomtenkt filosofi og klokskap.Denne boka har et langt forord av forfatteren, skrevet etter at han fikk Nobels fredspris . Hans behov for å utgi disse tekstene på ny skal ha sammenheng med at han hadde sterkt behov for å vende tilbake til Algerie, som han elsket. Camus dedikerte denne boka til Jean Grenier, en fransk filosof som han blant annet hadde studert under.
En interessant og fin liten bok. Beskrivelsene av folk og land, språk og skikker er både nydelig og riktige.
"I tussmørkets korte øyeblikk regjerte noe flyktig og melankolsk som ikke bare føltes av en mann, men av et helt folk. Og jeg fikk lyst til å elske slik man kan få lyst til å gråte. Jeg følte at fra nå av ville hver time jeg sov, være en time stjålet fra livet...altså fra en tid av udefinert begjær."Er det ikke vakkert?
Bokvennen
Ny utgave 2013
114 sider, etterord av Tore Frost
Oversatt av Synnøve Sundby