HIMMELFALLEN AV BRIAN SELZNICK – BEDRE ENN OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET

Butikken var større enn han hadde trodd. Bøkene tøt ut av hyller, dekket bord og sto i høye, vaklevorne stabler. Solskinnet veltet inn gjennom utstillingsvinduene og lyste opp støvpartikler som svevde gjennom luften. Inne i butikken var det svalt og luktet gammelt papir. Man kunne også kjenne den svake duften av nybakt brød fra bakeriet vegg i vegg. Midt i butikken førte en trapp opp til et overfylt galleri. På hvert trappetrinn var det stablet opp enda flere bøker. Det var ingen kunder i butikken, og ingen betjening bak disken. Det eneste tegnet til liv var en svart katt som døste ved kassaapperatet. 

Fra side 490 i Himmelfallen av Hugo Selznick.

De er gode på bokomslag de folka som jobber for Brian.

På innsiden står det En roman i ord og bilder. Det stemmer, det. Himmelfallen er en barnebok og ungdomssbok skrevet av forfatteren bak storsuksessen Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Filmtatisert og greier.

Jeg liker begge bøkene, men jeg er ikke et barn lengre; jeg kjedet meg en del under lesningen av også Himmelfallen, som med Hugo. Tegningene som hører med i boken redder katastrofen og jeg ender opp med å like begge bøkene som jeg leste på rappen.

Himmelfallen liker jeg bedre enn Hugo. Den handler om en gutt, som i Hugo, også er foreldreløs. Han er døv på det ene øret. Tema i boka er museer (som i Hugo), kunnskap, lærdom og, faktisk, hørselshemmede. Det liker jeg da en av bestevenninnene mine på ungdomsskolen hadde nedsatt hørsel og måtte bruke høreapperat.
Gutten drar ut på vandring for å finne sannheten. Klisje.

Historien begynner med tegninger av ulver. Det er alltid en god start. Tegningene er vakre! Jeg innbiller meg at det er mer tekst enn i Hugo, men det er ikke for lite tegninger i den for det om.

På et tidspunkt i boken får vi se en døv jente som kommuniserer med sin mor ved å skrive. Oversetter har latt teksten hun skriver på engelsk være. Det synes jeg er litt rart. Jeg går ut i fra at foreldre vil oversette til sine barn, og de som er gamle nok vil selv klare å tolke engelsken. Ellers så må de slå det opp i en ordbok, eller bare la være å vite.

Riktig nok sto det i sluttordet hvorfor oversetter har latt det være på engelsk, men jeg er ikke helt enig i den konklusjonen som ble fremstilt og stiller meg heller skeptisk.

Handlingen tok en vending jeg ikke forutså mot slutten. Positivt! Himmelfallen fikk meg til å gråte, og jeg konkluderer med at

• roman i ord og bilder slår an 
• jeg er for gammel for barne og ungdomsbøker
• Himmelfallen bedre enn Hugo 
• Den er dypere
• Mer forseggjort 

Fosterkatten min for Dyrebeskyttelsen.

... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)