Denne romanen av Mehlum er skriven på ein litt annleis måte enn dei andre eg har lese, då ein i tillegg til å lese frå Svend Foyns synsvinkel også får to andre synsvinklar å følgje med i. dette er ingen uvanleg måte å komponere ein roman på, og eg må seie det løftar spenningsnivået ein heil del. Sjølve saka i boka er at ein får kjennskap til at fleire einslege, overvektige mødrer tek livet av seg, og spørsmålet blir då om det er sjølvmord, eller om det ligg noko kriminelt bak.
Eg likte denne boka betre enn dei to førre bøkene eg las av same forfattar, men slutten vart noko langdryg, noko eg påfallande ofte synest om kriminalromanar. ... (Blogginnlegget er hentet fra Ariel)
Eg likte denne boka betre enn dei to førre bøkene eg las av same forfattar, men slutten vart noko langdryg, noko eg påfallande ofte synest om kriminalromanar. ... (Blogginnlegget er hentet fra Ariel)