Etter lang tid i ventebunken min tok jeg fram denne boka i går, og nå har jeg lest de over femhundre sidene nesten i et jafs. Ja her var det mange skrømt, vetter og troll. Og stalloer. Og uhygge. Det er på grensen til at jeg er litt mørkredd i kveld. Jeg leser heller hardkokt krim enn en slik bok igjen. Spjut har virkelig manet fram figurer jeg ikke har sett eller trodd på siden jeg var barn. Dette siste døgnet har vekket de opp igjen og jeg lurer på om det lille ekornet i treet ute eller frosken som satt på terrassen mens vi grillet i dag kan være "vanlige" eller skrømt!
Historien er virkelig og gripende nok i det et lite barn på fire år forsvinner i skogen, mens han er på tur med sin mor. Hun ser Magnus forsvinne, og hun ser noe unormalt som ligner et troll. Men selvfølgelig tror ingen på det moren forteller om hva som skjedde. Femogtjue år senere blir et nytt barn, Mattias, borte. På hjemmesiden sin publiserer Susso Myrén et bilde hun har tatt av en merkelig skikkelse: en liten kall, kanskje bare en meter. Øynene langt fra hverandre.
Spjut skriver velformulert og elegant. Han har evne til å trekke leseren langt inn i de nordiske skogene og få en til å glemme at tusser og troll hører til i eventyret. De korte, effektive kapitlene passet meg bra, det ble på en måte et lite pusterom før uhyggen krøp seg oppover armene igjen i det neste.(Sammen med hamforkledde ekorn og mus, som også krøp inne i sommerjakka mi!) Godt at det er sommer og lyst ute. Glad jeg ikke ventet til høsten med denne thrilleren. Grøss og gru!
Forlaget Oktober
2014
536 sider
Oversatt av Bjørn Alex Herrman