Jeg har lest en kjempefin diktsamling. Den heter Gras og er skrevet av Åsmund Bjørnstad, utgitt i 2006, og handler om gresset og kornet, om brødet, de amerikanske slettene, det som gror (eller ikke gror), og har nå, som mitt gjenkjennelige kvalitetsstempel: "tusen eselører". Et av diktene handler sågar om sukkerrør. Jeg synes hele diktsamlingen er verdt å lese, men siden bloggen min heter det den heter og jeg vil vise boken, deler jeg dette ene diktet her:
--
SUKKERRØYR
![]()
...
(Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)
--
SUKKERRØYR
(i)
Stege i sukkerrøyrkjerret med nykvesst machete,
sevje og skit som kvae på nevane,
gomle dei søte trevlane og spytte ut –
– verandaen kveldsvarm, halvt synleg
det halvfulle romglasets
velgjerande sår;
eldfluga når du inhalerer
en ovstor havanna –
(ii)
Menn, morgontrøytte, traskande til torgs med
gulgrøne sukkerrøyrsstaurar bunta på akslene, kom
kjøp et ledd knekk, her
er sukkertøy metervare!