«Rundt et bord på en dyr restaurant sitter to par: Paul og Claire, og Serge og Babette. Stemningen virker god, men Paul er nervøs. Han har nemlig oppdaget at tenåringssønnen og nevøen skjuler en helt forferdelig hemmelighet. Spørsmålet er om han skal fortelle de andre tre om det han vet.
Men det viser seg at det er flere rundt bordet som har noe å skjule. Og etter som middagen skrider fram, blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp – helt til den rystende sannheten går opp for leseren.»
Veldig interessant bok! I positiv forstand altså. Litt annerledes lagt opp enn mange andre romaner, men det likte jeg. Hele hovedhandlingen foregår i løpet av noen kveldstimer rundt et restaurantbord, med et par spredte turer ut i restauranthagen og innom toalettene. Som enhver flott middag med flere retter er boka delt opp i samme antall hovedkapitler, med overskriftene: Aperitiff, Forrett, Hovedrett, Dessert, Digestif og Tips.
Underveis får vi mange tilbakeblikk i familiens historie, tilbakeblikk på sønnens og nevøens hemmelighet, og som leser kobler man hvorfor og hvordan. Flere faktorer spiller inn i bakgrunnen for guttenes oppførsel.
Det står bakpå boka: «Fire mennesker, en middag, en rystende hemmelighet». Det er jo forsåvidt riktig, men det er jo sønnens hemmelighet det dreier seg om, så man burde kanskje ha skrevet «En familie, osv…» Det står også skrevet at det er en mesterlig psykologisk thriller. Jeg er i utgangspunktet lettskremt, og sitter og skjelver når jeg leser krimbøker. Thrillere, grøssere og hardkokt krim unngår jeg stort sett, men i en godt opplyst stue med ungene rundt meg går det jo greit. Denne boka her, «Middagen», kunne jeg fint lest på sengekanten eller på verandaen i selskap med et stearinlys. Boka er ikke sånn sett fryktelig spennende.
«Middagen» er veldig godt skrevet, den er underholdende og den er spennende som drama.
Er du på jakt etter et lesekick, uten nødvendigvis å måtte ty til «påskekrim» og neglebiting, så anbefaler jeg denne. 