Original tittel: Sommarboken
Norsk tittel: Sommerboken
Forfatter: Tove Jansson
Oversetter: William Heinesen
Format: Pocket
Sideantall: 187
Utgitt: 1972
Min utgave: 2012
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, "1001- bøker" leseprosjekt
Kilde: Kjøpt
Forfatter
EN HERLIG LITEN PERLE
Dette var mitt aller første møte med denne forfatteren og jeg kan si med det samme at det blir ikke det siste.
Jeg har aldri lest bøkene om Mummitrollene selv om jeg har sett dem på tv når barna var liten, men en skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å lese de etter hvert også. Dette er også den første 1001-boken jeg leser på veldig lenge.
Min utgave av Sommerboken hadde et langt og fint forord av forfatter Tove Nilsen, og det gjorde at jeg gledet meg enda mer til å ta fatt på selve boken.
Boken er satt sammen av mange små historier men samtidig er det en slags helhet der likevel.
Sommerboken handler om seks år gamle Sophia og den gamle farmoren hennes,faren hennes er også med ut på øya men han holder seg for det meste i bakgrunnen hvor han holder på med å jobbe ved bordet sitt. Moren til Sofia er død.
Boken tar først og fremst for seg forholdet mellom den lille jenta og farmoren hennes,utrolig herlig å se hvor nært og fint forhold de har. De snakker om det aller meste og den lille jenta fremstår meget veslevoksen til tider. Men de er slett ikke alltid like gode venner, og det kan man vel heller ikke være.
Du er veldig god til å klatre, sa farmoren strengt. Og modig også, for jeg så at du var redd. Skal jeg fortelle det til ham, eller skal jeg la være?
Sophia trakk på den ene skulderen og kikket på sin farmor. Kanskje det er nok med deg, sa hun. Men du kan jo fortelle det på ditt dødsleie, så det ikke går tapt.
Det er en dødsens god idè, svarte farmoren. Hun gikk ned over klippene og satte seg ved siden av gummimadrassen, like utenfor den fiolette parasollen.
En herlig liten perle av en bok som jeg helt sikkert kommer til å lese igjen senere en gang, den er litt vemodig også denne boken, i hvert fall om jeg skal tenke på den lille jenta som har mistet moren sin så tidlig. Jeg likte noen historier bedre enn andre og noen var direkte morsomme,så jeg ble sittende å flire flere ganger, mens andre var litt mer spennende.
De sier følgende, sa farmoren, de sier: Vi har oppført oss meget lite pent, og det er vår skyld alt sammen, tilgi oss om dere kan.
Kan vi? spurte SophiaNei, sa farmoren.
Jo. Vi burde tilgi dem. Det er jo sånn at nettopp skurker skal man alltid tilgi. Tenk så deilig at de var skurker allikevel. Tror du konfekten er forgiftet?
Nei, det tror jeg ikke. Og sovemedisinen var sikkert ganske svak.
Stakkars pappa, sukket Sophia. Det var nok bare så vidt han klarte seg.
Og det hadde hun rett i. Han hadde hodepine til langt ut på kvelden og kunne verken spise eller arbeide.
Boken har flere slike fine illustrasjoner og det er fint bare å sitte en stund å se på dem. Boken har jeg brukt en god stund på for jeg har lest et og et kapittel.
Anbefales varmt!
Andre som har skrevet om boken:
Tones bokmerke
Graabekka
... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)