| Akkurat slik var det. Det var ingen fest, dette var ikke noe disko. Ingen tid for å vase rundt uten mål og mening. Hun måtte være konsentrert nå. Klar. Hun måtte være forberedt, skyve alle tanker om familie og vennene unna. Månen, tenkte hun. Fokuser på Månen. Månen. Månen. Månen. Månen. Gjør du det bra der oppe, da skal du få bruke resten av livet ditt til akkurat det du ønsker. Det var det løftet hun ga seg selv. Bare kom deg gjennom dette, så skal du få gjøre alt du vil. Hun gikk bort til vinduet, så ut over området. Og lengst der ute, i horisonten, kunne hun så vidt skimte oppskytningsrampen, hvor raketten sto klar. |
Science - fiction er en sjanger jeg har lest svært lite av (litt snedig med tanke på at jeg mener at X-files er og blir verdens beste Tv-serie). Det er en blanding av science - fiction og suspense. Og jeg begynte å se Tv-serien selv om jeg egentlig var litt for ung til å se den, men sånn har det alltid vært med meg angående spenningsserier og skrekkfilmer. Klarte ikke å holde meg unna dem selv om jeg var for ung til å se det og det er en sjanger som også fascinerer meg den dag i dag. Går aldri lei. Så derfor ville jeg lese Darlah: 172 timer på månen. For jeg tenkte at det ville bli en blanding av Tv-serien X-files og en del skrekkfilmer jeg er glad i.
Darlah: 172 timer på månen handler om et verdensberømt lotteri hvor tre tenåringer fra hele verden kan bli trukket ut for å være med på en utsendelse til månen. Oppholdet på månen skal vare i en uke. De heldige vinnerne får et opphold på NASA i første omgang hvor de blir undervist i det mest nødvendigste, og inngår en avtale om at ungdommene skal filme under reisen og når de er ankommet til basen på månen. En av de tre vinnerne er norske Mia som er fra Stavanger. Sammen med to andre ungdommer fra andre steder i verden og fire profesjonelle astronauter blir de sendt ut i verdensrommet. Vil de ankomme trygt på månen? Er det noe NASA skjuler for dem? Og hva har en senil gammel mann på et eldrehjem i Miami med denne saken å gjøre? Er det en forbindelse i det hele tatt?
Dette er ingen tykk bok og det skulle ikke ha vært noen problem å lese ut denne på relativt kort tid, men jeg må innrømme at jeg likevel slet litt med å leve meg inn i innholdet, og selv om forfatteren gir oss god dybde i det som skjer, så savnet jeg litt mer spenning. Syns den ble litt for fraværende. Jeg likte at boka ga meg god tid i begynnelsen til å vite mer om bakgrunnen til enkelte av personene, og hva slags miljø de befant seg i, men syns likevel at i enkelte partier gikk det en smule for tregt. Det føltes også i enkelte scener at forfatteren ville fore meg noen scener med en teskje i redsel for å utelate noe. Jeg savnet mer undertoner og atmosfære. Noen karakterer i boka ble også litt for usynlige, for lite tyngdekraft i de rollene de inntok. Fikk ikke helt tak på alle.
Det er lenge siden jeg har lest i en av bøkene jeg har kjøpt selv og følte det var på tide (selv om jeg setter pris på alle bøker jeg får fra forlag og leser hver en av dem). Darlah: 172 timer på månen hadde stått noen år ulest i hylla og vil ikke at de uleste bøkene jeg har skal vente forgjeves på å bli lest, selv om det kan ta flere år før jeg leser bøker jeg har kjøpt. Skjønner ikke hva det kommer av, men det har jo lett for å bli sånn for bokelskere sikkert. Men, men ... bedre sent enn aldri.
Johan Harstad har skapt et interessant konsept, men jeg ble dessverre litt skuffet over at den ordentlige intensiteten ikke var til stede og for meg ble det hele noe forutsigbart. Likevel er jeg helt sikker på at yngre lesere vil få mareritt av bokas innhold. Spesielt yngre lesere som vil prøve seg på denne sjangeren.
| Bakpå: Det er over førti år siden NASA sendte mennesker til månen. Og nå vil de gjøre det igjen. For å vekke interesse og sikre seg pengestøtte, lanserer de et historisk lotteri. Tre heldige ungdommer kan vinne en reise til månebasen DARLAH 2, hvor de skal oppholde seg en uke. Millioner av ungdom melder seg på. Det er liksom som om verden går av hengslene den våren, og nok en gang er månen på alles lepper. De tre som til slutt vinner, kommer fra så forskjellige som Paris, Tokyo og Stavanger. De heter Midori, Antoine og Mia, og de har kanskje én ting til felles: De er ikke spesielt interessert i romfart. I forkant av reisen opplever de alle uforklarlige hendelser. Samtidig avslører NASA at ferden skal gå i en kopi av den gamle raketten fra 1969. Erfarne astronauter er sjokkert. Og på et eldrehjem i Miami sitter en gammel, senil vaktmester som har jobbet for det amerikanske forsvaret. Han husker knapt sitt eget navn. Det eneste han er sikker på er at ingen må dra tilbake til månen, at en ny ekspedisjon kan bety slutten på alt. DARLAH er en historie om unge mennesker på leting etter noe annet, noe nytt. Men det er også en grøsser i verdensrommet. Og en historie om hemmelige sammenhenger, enten de skjuler seg i New York, Normandie, Tokyo eller på månen. |
Forfatter(e): Johan Harstad
Sjanger: science - fiction, suspense, grøsser , konsperasjonsteori
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 377
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2008
Min utgave: 2011 (pocket)
Lest: 07.06. - 21.06. 2014
Kilde: kjøpt
Plot: 4 (Interessant, men det ble dessverre fort forutsigbart for min del).
Tittel: 4 (Vekker tross alt nysgjerrigheten, og det er ikke mange norske forfattere som skriver science-fiction).
Omslag: 4 (Småfascinerende, men det mangler noe mer. Jeg vet ikke hva. Ikke det mest spennende omslaget jeg har sett).
Baksidetekst: 5 (Man blir nysgjerrig nok til å lese boka, men dessverre også litt for avslørende. For mye informasjon).
Persongalleri: 4 (Falt dessverre ikke helt for persongalleriet, noen ble litt for usynlige og savnet et mer tydeliggjort persongalleri).
Skrivemåte: 4 (Litt småanstrengende og det virker av og til at forfatteren prøvde litt for hardt. Savnet mer flyt og han var litt for sparsom på overraskelsene etter min mening).
Favorittkarakter: Coleman (liker personligheten hans og måten han tenker på).
Slutten: 4 (Småstilig, men det ble også for forutsigbart for meg).
Høydepunkt: Noen spennende scener, men altfor få.
Lavpunkt: Det går litt sent i enkelte scener, og konseptet inneholdt for lite overraskelser for min del).
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
... (Blogginnlegget er hentet fra I Bokhylla)