Det er rart hvordan det ene fører til det andre ig hvordan ting henger sammen!
Hva det nå var som dytta igang snøballen denne gangen, er jeg litt usikker på, men:
Her hvor vi bor vokser det ikke kvitveis. Skal vi finne dem, må vi helst dra sørover, da kjem vi etterhvert til Rena, Åmot og Åsta. Der ble forfatteren og kunstneren Vidar Sandbeck født i 1918. For meg henger våren sammen med kvitveis, som heng sammen med Åsta, som heng sammen med Sandbeck, som heng sammen med barnetimen for de minste, som heng sammen med.. det aller meste! Det rare er at jeg aldri likte Sandbeck sine barnetimer spesielt godt, og likevel føler jeg meg på en underlig måte knyttet til ham.
Det sies at alle kjenner til Vidar Sandbeck, men hvor mange er det som har lest noen av bøkene hans? Jeg har akkurat lest ferdig den første av tre bøker hvor han forteller om barndommen sin. ("Fy skam deg!" er den første, "Stakkars kroken" er nummer to, og "Trøste oss" den siste) Han vokste opp i virkelig trange kår; faren var ofte uten arbeid innimellom måtte familien krite brød, og brødrene måtte velge om de ville ha sukker eller margarin på skivene, de hadde ikke råd til både óg. Vidar, eller Påsån som alle kalt ham var liten, pjuskete og hadde kronisk bronkitt; ikke lett å slå seg fram i væla med det utgangspunktet!
Boka er skrevet på dialekt, og for mange er det sikkert litt uvant å lese, men har man hørt ham synge noen av visene sine, bør det ikke bli ei uoverkommelig utfordring!
Boka er både humoristisk, melankolsk og litt bittersøt, og gir et truverdig bilde av livet i Østerdalen på 1920-1930-tallet. Det var store forskjeller på fattig og rik, livet bø på store skufffelser, men også godhet og fine øyeblikk. Sandbeck var en mester å til å formidle mye med få ord. Hvem føler vel ikke den knugende stillheta og kjenner avmakta når de leser disse små setningene fra side 140:
Mens dere søker opp noen av bøkene eller visene til Sandbeck, vil jeg gi dere en nydelig smakebit, vakre Menuett i mai, framført av ham selv. Med håp og optimisme. Fra Østerdalen til verden. Fra meg til dere.
Til slutt: det er jo søndag, og da er det stående buffet med smakebiter hos Mari og Flukten fra virkeligheten. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dere vil finne mange fristelser av ulikt slag der!
Og husk: det utgis veldig mye ny og god litteratur, men man kan finne utrolig mye fint hvis man leter blant de gamle bøkene også ;o) ... (Blogginnlegget er hentet fra Bøker & bokhyller...)
Hva det nå var som dytta igang snøballen denne gangen, er jeg litt usikker på, men:
Her hvor vi bor vokser det ikke kvitveis. Skal vi finne dem, må vi helst dra sørover, da kjem vi etterhvert til Rena, Åmot og Åsta. Der ble forfatteren og kunstneren Vidar Sandbeck født i 1918. For meg henger våren sammen med kvitveis, som heng sammen med Åsta, som heng sammen med Sandbeck, som heng sammen med barnetimen for de minste, som heng sammen med.. det aller meste! Det rare er at jeg aldri likte Sandbeck sine barnetimer spesielt godt, og likevel føler jeg meg på en underlig måte knyttet til ham.
Det sies at alle kjenner til Vidar Sandbeck, men hvor mange er det som har lest noen av bøkene hans? Jeg har akkurat lest ferdig den første av tre bøker hvor han forteller om barndommen sin. ("Fy skam deg!" er den første, "Stakkars kroken" er nummer to, og "Trøste oss" den siste) Han vokste opp i virkelig trange kår; faren var ofte uten arbeid innimellom måtte familien krite brød, og brødrene måtte velge om de ville ha sukker eller margarin på skivene, de hadde ikke råd til både óg. Vidar, eller Påsån som alle kalt ham var liten, pjuskete og hadde kronisk bronkitt; ikke lett å slå seg fram i væla med det utgangspunktet!
Boka er skrevet på dialekt, og for mange er det sikkert litt uvant å lese, men har man hørt ham synge noen av visene sine, bør det ikke bli ei uoverkommelig utfordring!
Boka er både humoristisk, melankolsk og litt bittersøt, og gir et truverdig bilde av livet i Østerdalen på 1920-1930-tallet. Det var store forskjeller på fattig og rik, livet bø på store skufffelser, men også godhet og fine øyeblikk. Sandbeck var en mester å til å formidle mye med få ord. Hvem føler vel ikke den knugende stillheta og kjenner avmakta når de leser disse små setningene fra side 140:
Da ble det så stilt at øra våre sto der tel inga nytte.(...)Boka er fra 1977, så det er ikke sikkert den er lett å få tak i, men den kan leses digitalt på Nasjonalbiblioteket (skriv inn tittelen i søkefeltet så kjem det opp alternativ), og bibliotek som ikke har den inne, skaffer den sannsynligvis via fjernlån/Norgeslån.
-Stakkars oss, sa je. Og det kunne vara noe i det, på flere vis.
Mens dere søker opp noen av bøkene eller visene til Sandbeck, vil jeg gi dere en nydelig smakebit, vakre Menuett i mai, framført av ham selv. Med håp og optimisme. Fra Østerdalen til verden. Fra meg til dere.
Til slutt: det er jo søndag, og da er det stående buffet med smakebiter hos Mari og Flukten fra virkeligheten. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dere vil finne mange fristelser av ulikt slag der!
Og husk: det utgis veldig mye ny og god litteratur, men man kan finne utrolig mye fint hvis man leter blant de gamle bøkene også ;o) ... (Blogginnlegget er hentet fra Bøker & bokhyller...)