Publisert i Altaposten 10. april 2014
Jeg liker ikke å være slem, og jeg prøver å unngå dårlige bøker, livet er for kort til at man skal kaste bort tiden på makkverk. Med å lese denne boka har jeg brukt timer av livet mitt på tull, og det provoserer meg og gjør meg grinete.
I Hjemgjeld møter vi 43 år gamle William Blix fra Tromsø. Han har tidligere jobbet som journalist, en svært dyktig sådan, men nå jobber han som hundelufter i Oslo. En kveld William kjører rundt i Oslo oppdager han at en ung mann veiver rundt seg med en pistol. William kjenner ham igjen, det er halvbroren hans. Men den unge mannen vet ikke at William finnes. Men den handlekraftige eksjournalisten putter den unge mannen bak i bilen, og der besvimer han, heldigvis kan man kanskje si. William oppdager at den unge mannen etterforsker deres felles søsters død. Ett år tidligere ble det begått to mord på Bøvær på Senja, og politiets etterforskning var mangelfull. Før vi vet ordet av det er William, en forlagssjef fra Oslo, en ond pakistansk kvinne og hennes sex-slave fra Murmansk, en Kiwi-butikksjef som tjente så dårlig at han plutselig hadde sagt ja til å bli leiemorder, en halvgal maler, en dysfunksjonell familie med en ond og pornogal sønn, en overentusiastisk hotellbestyrer og en rekke andre mer eller mindre spesielle karakterer på plass i Bøvær. Deretter skjer den ene mer besynderlige hendelsen etter den andre, og ingenting henger på greip og det meste er teit.
Det er noe umodent og uforløst over hele denne krimromanen. Jeg er ganske sikker på at forfatteren har kost seg veldig under skrivingen, og fantasien hans er det ingenting i veien med.
Det er ikke brukt tid på karakteroppbygging, det er ingen å bli glad i, og det er ingen å bry seg om.
Enkelte bipersoner og mange episoder skulle vært fjernet for at boka skulle ha blitt bedre. Men hvis hendelsen med den pornogale mannen, forlagssjefen og hotellsjefen som ble slått ned hadde blitt strøket hadde en av de største bommertene blitt borte, og bare det hadde vært en lettelse. Og hvorfor putte inn en ung sex-slave fra Murmansk? Attpåtil sex-slave for en pakistansk kvinne som kunne vært dobbeltgjengeren til Cruella de Vil?
Språket er bedre enn innholdet, og forfatteren skal ha ros for de korte kapitlene som penser romanen over mot thrillersjangeren. Likevel var takknemligheten jeg følte når boka endelig var ferdiglest stor.
Terningkast 2