Over er bokomslaget til bøkene jeg leste i mars 2014. Til slutt i innlegget er link til innleggene jeg skrev etter å ha lest dem – om min leseopplevelse.
Når jeg leser siste side i en bok, er målet at jeg ikkeskal sitte igjen med opplevelsen å ha møtt en tidstyv. Det er det nok av; både på to og fire ben. Jeg må sitte igjen med et «netto overskudd».
Biblioteket er bra å ha i så måte. Dersom jeg ikke liker boka jeg leser - klapp igjen og ned i bokluka med den på tur til jobben.
Det samme er det ikke med bøker jeg har kjøpt. Da kjenner jeg meg lurt. Av hvem og hva er det samme. De står en stund i bokhylla med et håp om at den treffer bedre neste gang jeg forsøker.
Det som er dumt med å låne bøker, er når man treffer på en bok som en liker veldig godt, og skulle ønske en eide. En bok man har lyst til å skrible i. Det får jeg kun lov til i kjøpte bøker dersom ingen andre her i huset skal lese den. En slik skriblebok er selvbiografien til Jeanette Winterson. Jeg ser derfor ikke bort fra at jeg kjøper den.
Når det gjelder forespørsler fra forlag, det er ikke mange heldigvis, tenker jeg meg godt om før jeg takker ja til å få boken tilsendt. Allikevel ble det skivebom med romanen skrevet av Ronny Trælvik. Men slik jeg tenker, er det viktig å skrive om bøker fra forlag som ikke treffer meg. Hvis ikke blir jeg som bokblogger en stor flopp. Nå behøver jeg ikke drive med selvpining som jeg gjorde denne gangen, men stopper jeg fordi den ikke faller i smak, er min mening at det fordrer et innlegg.
Når det er sagt; innlegget mitt om Hjemgjeld er det mange som har vært innom. Det er faktisk sjelden det er så mange som er innom et innlegg kort tid etter at det er skrevet. Jeg ser ikke bort ifra at noen blir så nysgjerrig at de kjøper og leser den. Kanskje de er totalt uenige. Det er bra – som jeg skriver – det finnes ingen fasit for om en bok er god eller dårlig. Jeg er selv slik at jeg kan bli nysgjerrig på en bok som har fått mye tyn...dårlig reklame er kanskje bedre enn ingen reklame...
I april er planen å «beite ned bokhyllas stabel med uleste bøker og forsøke å holde meg borte fra biblioteket. Det skal holde hardt; det er noe magisk med stedet. I tillegg til de som er uleste, har jeg planer om å lese romanen Lykke og glede skrevet av Amy Tan en gang til. Et intervju med Aftenposten som jeg leste i A-Magasinet 28. mars minnet meg om planen som jeg har lenge. Det hun forteller i intervjuet var jeg ikke klar over første gang jeg leste den.
Her er linkene til innlegg om bøkene jeg leste i mars: