Tja... Tenk det! Jeg har nok vært inn i en god stim av leseopplevelser i det siste, og jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken at det ikke skulle fortsette!!!
![]()
Elsebeth Egholms tredje bok om Dicte Svendsen er ute i handelen, og som dere ser av bildet over her; jeg likte de to forrige veldig godt! Det var ingenting som skulle tilsi at denne ikke skulle oppfylle forventningene, men jeg kjeda meg faktisk ørlitegrann- mulig jeg har lest litt vel mye krim i det siste, og at jeg derfor har blitt litt forvent?
(En firer på terningen er ikke dårlig; det er bare litt mindre enn jeg hadde forventa ;o)
Uansett skal jeg fortelle dere litt om boka.
Dicte jobber fortsatt som journalist og er fortsatt sammen med krigsfotograf-Bo. Boka åpner med at de to sitter på kafé, og han slipper nyheten om at han har takket ja til et foto-oppdrag i Irak. Mens de sitter der, ringer Rose, Dictes datter, og ber dem komme med engang; hun er utenfor et av byens discotek, og mange med gratisbilletter har blitt nektet adgang, det hele tatt helt av og det er skikkelig bråk på gang!
Dicte og Bo haster av sted, og mens Bo forsøker å ta litt bilder i smug, går Dicte rundt for å prate med ungdommene- en gang journalist- alltid journalist... Pluteslig er det noen som oppdaget et kvinnelik bak en søppelcontainer. Kvinnen ser ut til å ha gjennomgått et profesjonelt utført keisersnitt, uten at operasjonen har blitt fullført; magen er sprettet opp, babyen er borte. Det viser seg at kvinnen har blødd ihjel, og ingen har meldt henne savnet.
Spørsmålene er mange; Hvem er den drepte? Hvor kommer hun fra? Hvor er babyen hennes? Hvem i alle dager kan ha gjort noe sånn? Hvorfor?
Ganske raskt blir mistanken rettet mot innvandrermiljøet i byen. Der har de fleste en godt utviklet skepsis til politiet, og ikke engang da det lokale mattilsynet, under en varselt kantroll, finner en død baby i kjøleskapet i en av butikkene i "innvandrer-basaren", er de villige til å snakke.
Rose har fått seg ny kjærest, og på egenhånd innfilterer han miljøet- og setter dermed både sitt eget, Roses og Dictes liv i fare.
Temaer i boka er menneskehandel (som i Hanne Kristin Rohdes "Mørke hjerter"), manglende integrering av innvandrere og utfordringene mange møter ved å bli dratt og skviset mellom to ulike kulturer.
Det spesielle her (i positiv betydning) er hvordan det trekkes tråder mellom krim-saken som omhandler manneskehandel og ulovlige adopsjoner (og surrogatmødre, som kalles rugemødre på dansk!) og spørsmål Dicte og venninnene hennes baler med privat; Anne er adoptert fra Korea, Dicte adopterte bort en sønn hun fødte da hun var pur ung, Ida Marie vil gjerne adoptere et barn sammen med den nye mannen i sitt liv, politimannen Wagner. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva de strir med i det saken ruller framover.
Noe mer jeg bør få med da, mon tru? Bare at hvis du ikke har lest noen av de forrige bøkene i serien, bør du i hvertfall ikke gå rett på nummer tre! "Skjulte feil og mangler" og "Egenandel" er hakket bedre etter mi mening, og de anbefaler jeg fortsatt til lesere som er glad i "Femi-krimi" som danskene kaller det ;o)
(En firer på terningen er ikke dårlig; det er bare litt mindre enn jeg hadde forventa ;o)
Uansett skal jeg fortelle dere litt om boka.
Dicte jobber fortsatt som journalist og er fortsatt sammen med krigsfotograf-Bo. Boka åpner med at de to sitter på kafé, og han slipper nyheten om at han har takket ja til et foto-oppdrag i Irak. Mens de sitter der, ringer Rose, Dictes datter, og ber dem komme med engang; hun er utenfor et av byens discotek, og mange med gratisbilletter har blitt nektet adgang, det hele tatt helt av og det er skikkelig bråk på gang!
Dicte og Bo haster av sted, og mens Bo forsøker å ta litt bilder i smug, går Dicte rundt for å prate med ungdommene- en gang journalist- alltid journalist... Pluteslig er det noen som oppdaget et kvinnelik bak en søppelcontainer. Kvinnen ser ut til å ha gjennomgått et profesjonelt utført keisersnitt, uten at operasjonen har blitt fullført; magen er sprettet opp, babyen er borte. Det viser seg at kvinnen har blødd ihjel, og ingen har meldt henne savnet.
Spørsmålene er mange; Hvem er den drepte? Hvor kommer hun fra? Hvor er babyen hennes? Hvem i alle dager kan ha gjort noe sånn? Hvorfor?
Ganske raskt blir mistanken rettet mot innvandrermiljøet i byen. Der har de fleste en godt utviklet skepsis til politiet, og ikke engang da det lokale mattilsynet, under en varselt kantroll, finner en død baby i kjøleskapet i en av butikkene i "innvandrer-basaren", er de villige til å snakke.
Rose har fått seg ny kjærest, og på egenhånd innfilterer han miljøet- og setter dermed både sitt eget, Roses og Dictes liv i fare.
Temaer i boka er menneskehandel (som i Hanne Kristin Rohdes "Mørke hjerter"), manglende integrering av innvandrere og utfordringene mange møter ved å bli dratt og skviset mellom to ulike kulturer.
Det spesielle her (i positiv betydning) er hvordan det trekkes tråder mellom krim-saken som omhandler manneskehandel og ulovlige adopsjoner (og surrogatmødre, som kalles rugemødre på dansk!) og spørsmål Dicte og venninnene hennes baler med privat; Anne er adoptert fra Korea, Dicte adopterte bort en sønn hun fødte da hun var pur ung, Ida Marie vil gjerne adoptere et barn sammen med den nye mannen i sitt liv, politimannen Wagner. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva de strir med i det saken ruller framover.
Noe mer jeg bør få med da, mon tru? Bare at hvis du ikke har lest noen av de forrige bøkene i serien, bør du i hvertfall ikke gå rett på nummer tre! "Skjulte feil og mangler" og "Egenandel" er hakket bedre etter mi mening, og de anbefaler jeg fortsatt til lesere som er glad i "Femi-krimi" som danskene kaller det ;o)
Lese-eksemplar fra
Schibsted Forlag, 2014
366 sider
Oversatt av Lene Stokseth
...
(Blogginnlegget er hentet fra Bøker & bokhyller...)