Boken på vent [kom hjem]

Denne måneden har jeg en følelse av å ha tatt meg vann over hodet når det gjelder antall bøker som skal leses: 1001-boken Spionen som kom inn fra kulden, bokhyllelesing av Den afrikanske farm av Karen Blixen, samlesing av Flommens år av Margaret Atwood og strengt tatt skulle jeg ha lest Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Det høres kanskje ikke så mye ut, men med mange innleveringer og forestående eksamener kan det fort bli hektisk. Likevel, jeg satser på at det går greit, jeg holder alltid på med en bok uansett. Lesing til frokost, på sengen, mens jeg venter og til lunsj hvis jeg har seinvakt og sitter der alene.



Men i alle fall: jeg fikk en bok fra Aschehoug her om dagen; Kom hjem av Julie Kibler. På bokomslaget står det at "de som likte Barnepiken vil bli trollbundet av denne rørende romanen", og ettersom jeg har sett og likte godt filmen (uten at jeg har lest boken) tenker jeg at dette er en fin historie.

89 år gamle Isabelle ber sin unge frisør Dorrie om en tjeneste. En stor tjeneste. Isabelle vil at Dorrie skal legge alt til side og kjøre henne fra Texas til en begravelse i Cincinnati. Det er en lang reise, men Isabelle gir ingen nærmere forklaring. Bare at de må dra neste dag.

Dorrie er svart og enslig mor i 30-årene. Hun sliter med forholdet til en ny kjæreste og tenåringssønnen byr stadig på utfordringer. Hvorfor ønsker Isabelle å ha henne med på turen? Til tross for at hun ikke får vite noe mer, bestemmer Dorrie seg for å bli med.

I løpet av den lange reisen avdekker Isabelle sannheten om sin fortid. Kanskje kan historien om hennes første og største kjærlighet hjelpe Dorrie til å finne ut av sitt eget liv.

... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)