Med denne lydboken slo jeg alle rekorder. Fra jeg gikk fra hytten i Myrkdalen til jeg var hjemme tok det 6 timer, og jeg tok ikke av lydboken en gang :)
![]()
Den unge stjerneforfatteren Marcus Goldman drar på besøk til sin gamle venn og mentor, forfatteren Harry Quebert, for å få hjelp med skrivesperren. Kort tid senere finner politiet liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord. Marcus er overbevist om sin venns uskyld. Han starter sin egen etterforskning og begynner å skrive en bok om saken. Gradvis avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventede og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag.
Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975? Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?
Historien handler om Harry Quebert, både før under og etter saken mot ham. Men, den handler like mye om Marcus Goldman, Harrys elev og venn. Marcus er en forfatter som strever med å komme igang med den vanskelige andreboken, og når presset fra forlaget blir større og større, tar han en modig avgjørelse og reiser til hjemstedet til Harry for å støtte ham under fengsling og rettssak. Handlingen som omfatter boken Marcus skal skrive gir et artig innsyn i hvordan det kan være for en forfatter å ha "solgt seg" til et forlag, etter en tidligere braksuksess.
Handlingen hopper tilbake i begge herrenes liv, til highschool for Marcus sin del, og vi får et godt innblikk i personligheten hans når vi lærer hvordan han fikk tilnavnet Den makeløse. Vi får også høre hvordan Harry og Marcus traff hverandre på universitetet.
Dette er en lang og detaljert bok, med to forfattere, to bøker som har sine egne historier, i tillegg har alle de involverte karakterene også sine egne historier. Det kan til tider bli mye repetering, da de forskjellige hendelsene blir spekulert i, gjenfortalt, og fortalt av flere forskjellige karakterer. Ting er selvfølgelig ikke sånn det først lå an til å være, og en ny karakter forklarer på nytt hvordan det egentlig hang sammen. I mine øyne (og ører) ble det i overkant mye, og jeg tenker at boken godt kunne vært kortet ned med noen hundre sider.
Sannheten om Harry Quebert-saken er ingen krim, selv om det dukker opp flere lik, og mye av den ytre handlingen omhandler fengsling, og forbereding til en rettssak.
Det er jo et 30 år gammelt lik som dukker opp, så så himla spennende blir det jo egentlig ikke, før helt på slutten, når jeg er i ferd med å avslutte tar det seg kraftig opp. Marcus får noen anonyme brev stukket til seg, og et par branner oppstår når han er ute av huset, så det hjelper jo på nerven i boken, men ellers er det ikke i spenningen denne boken har sin styrke.
Den første delen av boken likte jeg best. Den handler om identitet, og hva som gjør oss til den vi er. Det jeg ikke likte med denne boken er hva Joel Dicker har gjort utav de kvinnelige karakterene. Nola blir skildret som et selvutslettende pikebarn, som bare klenger seg til Harry. Damene på kafeen, er også noen tåper, både i nåtid og i fortid, mens moren til Nola er en barnemishandler. Moren til Marcus tar kaka, måten han beskriver henne er så lite troverdig at det ikke ligner noen ting.
Historien har vært virkelighetsnær gjennom hele, men mot slutten blir det avdekket forskjellige ting som ikke var som de syntes. Anita fikk seg nok en latter da jeg litt for tidlig proklamerte at "vi viste jo hvem morderen var fra midten av boken". Nola var blitt fremstilt som en troskyldig blondine, (med muligens noen skyggesider) men mot slutten fikk vi hennes sanne bilde. Flere andre karakterer røpet sin riktige medvirkning i den gamle forsvinningssaken helt på tampen.
Vekslingen mellom nåtid, og fortid skjer sømløst, og det er ikke vanskelig å følge med, selv på lydbok, når fokus skiftes, blir både dato, årstall og sted oppgitt.
Jeg har flere favoritt-innlesere, men Helge Winther-Larsen er ikke en av dem. Jeg synes stemmen hans blir for kraftig og artikulert, og jeg fikk et kraftig flashback til Marco-effekten når jeg startet på denne. Ikke la mine preferanser stoppe deg for å høre denne, for historien har så mange kvaliteter at jeg har ikke problemer med å anbefale den.
På bloggen Artemisias Verden finner du Anita`s og flere andre omtaler av boken
Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975? Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?
Historien handler om Harry Quebert, både før under og etter saken mot ham. Men, den handler like mye om Marcus Goldman, Harrys elev og venn. Marcus er en forfatter som strever med å komme igang med den vanskelige andreboken, og når presset fra forlaget blir større og større, tar han en modig avgjørelse og reiser til hjemstedet til Harry for å støtte ham under fengsling og rettssak. Handlingen som omfatter boken Marcus skal skrive gir et artig innsyn i hvordan det kan være for en forfatter å ha "solgt seg" til et forlag, etter en tidligere braksuksess.
Handlingen hopper tilbake i begge herrenes liv, til highschool for Marcus sin del, og vi får et godt innblikk i personligheten hans når vi lærer hvordan han fikk tilnavnet Den makeløse. Vi får også høre hvordan Harry og Marcus traff hverandre på universitetet.
Dette er en lang og detaljert bok, med to forfattere, to bøker som har sine egne historier, i tillegg har alle de involverte karakterene også sine egne historier. Det kan til tider bli mye repetering, da de forskjellige hendelsene blir spekulert i, gjenfortalt, og fortalt av flere forskjellige karakterer. Ting er selvfølgelig ikke sånn det først lå an til å være, og en ny karakter forklarer på nytt hvordan det egentlig hang sammen. I mine øyne (og ører) ble det i overkant mye, og jeg tenker at boken godt kunne vært kortet ned med noen hundre sider.
Sannheten om Harry Quebert-saken er ingen krim, selv om det dukker opp flere lik, og mye av den ytre handlingen omhandler fengsling, og forbereding til en rettssak.
Det er jo et 30 år gammelt lik som dukker opp, så så himla spennende blir det jo egentlig ikke, før helt på slutten, når jeg er i ferd med å avslutte tar det seg kraftig opp. Marcus får noen anonyme brev stukket til seg, og et par branner oppstår når han er ute av huset, så det hjelper jo på nerven i boken, men ellers er det ikke i spenningen denne boken har sin styrke.
Den første delen av boken likte jeg best. Den handler om identitet, og hva som gjør oss til den vi er. Det jeg ikke likte med denne boken er hva Joel Dicker har gjort utav de kvinnelige karakterene. Nola blir skildret som et selvutslettende pikebarn, som bare klenger seg til Harry. Damene på kafeen, er også noen tåper, både i nåtid og i fortid, mens moren til Nola er en barnemishandler. Moren til Marcus tar kaka, måten han beskriver henne er så lite troverdig at det ikke ligner noen ting.
Historien har vært virkelighetsnær gjennom hele, men mot slutten blir det avdekket forskjellige ting som ikke var som de syntes. Anita fikk seg nok en latter da jeg litt for tidlig proklamerte at "vi viste jo hvem morderen var fra midten av boken". Nola var blitt fremstilt som en troskyldig blondine, (med muligens noen skyggesider) men mot slutten fikk vi hennes sanne bilde. Flere andre karakterer røpet sin riktige medvirkning i den gamle forsvinningssaken helt på tampen.
Vekslingen mellom nåtid, og fortid skjer sømløst, og det er ikke vanskelig å følge med, selv på lydbok, når fokus skiftes, blir både dato, årstall og sted oppgitt.
Jeg har flere favoritt-innlesere, men Helge Winther-Larsen er ikke en av dem. Jeg synes stemmen hans blir for kraftig og artikulert, og jeg fikk et kraftig flashback til Marco-effekten når jeg startet på denne. Ikke la mine preferanser stoppe deg for å høre denne, for historien har så mange kvaliteter at jeg har ikke problemer med å anbefale den.
På bloggen Artemisias Verden finner du Anita`s og flere andre omtaler av boken
Forlag: Lydbokforlaget
Innleser: Helge Winther-Larsen
Lesetid: 21 timer og 39 min
Utgitt: 2014
Kilde: Lytteeksemplar
...
(Blogginnlegget er hentet fra Tine's blogg)