Lørdag ble plutselig til søndag og Mari er klar for å samle nye smakebiter . Jeg har nettopp begynt på Khaled Hosseinis nye roman Og fjellene ga gjenlyd. Jeg startet på den for litt over en uke siden, men så begynte jeg på Jussi Adler-Olsens Kvinnen i buret siden den skulle ha kinopremiere denne helga. Jeg har vært på kino i kveld og er fyllt med den danske filmen og boka (løp og se dere) , men jeg skal nok greie å svitsje over til den afghanske tilstanden igjen ganske snart.
![]()
Jeg har ikke lest Hosseinis tidligere bøker, men jeg har sett Drageløperen på kino. Jeg er derfor ekstra spent på denne boka, fordi det er så forskjellige meninger blant de som har lest de forrige bøkene hans om denne siste. Jeg synes også omslaget til denne boka er aldeles nydelig!
Om boka:
Afghanistan, 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. Søsknene legger en dag ut på en reise til Kabul sammen med faren, lykkelig uvitende om skjebnen som venter dem.
Og fjellene ga gjenlyd spenner over generasjoner og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos. Med sin umiskjennelige sans for visdom, dybde og innsikt skriver Khaled Hosseini om mellommenneskelige forhold, det som definerer våre liv, hvordan valgene vi tar gir gjenklang i fremtidige generasjoner og hvordan vi ofte blir overrasket av dem som står oss nærmest. ( fra forlaget)
Min smakebit:
"Jeg kom ikke hit for å prate. Jeg kom hit for..."
Monsteret hevet en klolignende hånd. Ja. Ja. Du er kommet for å drepe meg. Jeg vet det. Men jeg kan sikkert få noen siste ord før jeg blir slått i hjel.
" Ja vel," sa Baba Sabz. " Men bare noen få." ( s.16)
Vil du lese flere smakebiter så ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten da vel.:)
Ha en fin søndag!
...
(Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)
Jeg har ikke lest Hosseinis tidligere bøker, men jeg har sett Drageløperen på kino. Jeg er derfor ekstra spent på denne boka, fordi det er så forskjellige meninger blant de som har lest de forrige bøkene hans om denne siste. Jeg synes også omslaget til denne boka er aldeles nydelig!
Om boka:
Afghanistan, 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. Søsknene legger en dag ut på en reise til Kabul sammen med faren, lykkelig uvitende om skjebnen som venter dem.
Og fjellene ga gjenlyd spenner over generasjoner og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos. Med sin umiskjennelige sans for visdom, dybde og innsikt skriver Khaled Hosseini om mellommenneskelige forhold, det som definerer våre liv, hvordan valgene vi tar gir gjenklang i fremtidige generasjoner og hvordan vi ofte blir overrasket av dem som står oss nærmest. ( fra forlaget)
Min smakebit:
"Jeg kom ikke hit for å prate. Jeg kom hit for..."
Monsteret hevet en klolignende hånd. Ja. Ja. Du er kommet for å drepe meg. Jeg vet det. Men jeg kan sikkert få noen siste ord før jeg blir slått i hjel.
" Ja vel," sa Baba Sabz. " Men bare noen få." ( s.16)
Vil du lese flere smakebiter så ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten da vel.:)
Ha en fin søndag!