Noen dager, har ikke plass til at jeg leser bok. De er helt tomme, det er ikke det, men det er ikke plass i hodet mitt. Til andres ord. Og da, da hender det jeg finner et dikt, eller en sangtekst. Noe konkret. I går kom trygge julesanger fra barndommen på hjernen min. Jeg kunne sunget høyt, så redd var jeg. Det pleier bare å være sånn når jeg forsvinner, blir sykere, mister krefter og ikke vil leve. Da kommer sangene. De må erstatte følelsene. Ord er konkrete, om jeg styrer dem. Skriver dem.
I dag, i epostkassa, lå reklame fra Platekompaniet. Dagens tilbud var Torleif Bjella "Heim for å døy". Han skriver på norsk. Han synger på norsk. Og han er ikke redd for å synge om det triste. Han gjør det med humor. Det klarer kanskje ikke engang en mor. Og så er vi der igjen, ved fødselen. Odd Børretzen sang en gang om menneskene, når vi kommer nakne til verden og gråter om det vi trenger.
Jeg tørker tårene dine og smiler. Jeg finner frem teksten til Prøysens Julekveldsvisa, En stjerne skinner i natt (for det er dag nå) og noen andre jeg vil huske på i hodet mitt. I dag skal jeg også se på hvilke julehefter som er kommet ut for året. 2013.
...
(Blogginnlegget er hentet fra Bokloftet: Øverst i huset, innerst i hjørnet, et eseløre)