«Lommeboka til pappa er stor som en håndflate, svart og noe bøyd etter et liv i baklomma. Den har begynt å gi litt etter i sømmene, og er tung, selv om den er nesten tom. I seddelrommet ligger det ingenting, i myntrommet 18 kroner og 50 øre».
Dette er min smakebit på søndag og er hentet fra boken Meg eier ingen skrevet av Åsa Linderborg, utgitt i 2007 og på norsk i 2008 og som jeg snart skal lese om igjen. Det er det første avsnittet i boken.
Hvorfor skal jeg for andre gang lese en bok om en far som drakk? En far som Åsa ble etterlatt hos da moren fant en annen mann og flyttet fra dem da Åsa bare var fire år. Det er jo så tragisk som det kan bli. Etter at boken ble utgitt brøt familien på farssiden kontakten med henne.
Verken min mor eller far drakk. Det er ikke for å «gasse meg» med andres triste livshistorier. Jeg leser ikke mange slike bøker. Men jeg hadde et komplisert forhold til min mor pga at hun var psykisk syk. Komplisert ble det fordi hennes sykdom var et ikke-tema. Det er det mer eller mindre fortsatt selv om hun er død. Men ikke for meg. Derfor skjer det at jeg leser slike brutalt ærlige bøker. For å se om jeg kan finne tanker andre har om vanskelige familieforhold som kan hjelpe meg til å rydde opp i og sortere egne tanker.
Aftenposten arrangerte et forfattertreff mellom Åsa Linderborg og Trude Lorentzen som har skrevet boken Mysteriet mamma, som ble utgitt i 2013 og handler om moren som brått og brutalt ble psykisk syk og begikk selvmord da Trude var 15 år. Treffet kunne vi lese om i A-magasinet 22. november 2013. Dette er årsaken til at jeg skal lese Meg eier ingen for andre gang.
Trude Lorentzen som er journalist i Dagbladet forteller at hun ikke hadde våget å skrive sin bok hadde det ikke vært for Åsas bok, og at Åsa Linderborg er hennes store litterære forbilde.
Åsa Linderborg er kulturredaktør i Aftonbladet og er iflg Aftenposten drapstruet fordi hun har skrevet om nynazister. Hun sier at hun verken er redd for nynazister eller drapstrusler. Men så sier hun noe som jeg kjenner meg veldig godt igjen i: Hun er redd for å omgås mennesker som hun ikke tror skal klare seg. En side hun ikke er spesielt stolt av. Hun blir nervøs når andre ikke har det bra og får lyst til å be dem om å ta seg sammen. Akkurat som hun ville med sin pappa.
Vil du lese smakebiter fra andre bøker denne søndagen, klikker du på bildet nedenfor:
