Beathe er no tilbake med spalten "Boken på vent". Treng du boktips og inspirasjon finn du heilt sikkert noko brukande om du klikkar deg inn der.
Mi ventebok denne tysdagen er Vinter i Maine av Gerard Donovan. Det er heilt uvisst kortid denne skal lesast, kan hende vert det ikkje før på nyåret. Eg har ikkje så altfor detaljerte leseplanar.
Forlaget presenterer boka på denne måten:
"Julius Winsome bor godt i skogen, i den gamle hytta, sammen med alle bøkene han arvet etter faren. Og Hobbes, hunden. Helt til den morgenen Julius finner Hobbes skutt i snøen. Hvordan retter man opp igjen tapet av en fullkommen kjærlighet? Vinter i Maine er en enestående roman om sorg, om språk, om ensomhet, om hevn.
Presis og ubehagelig som en thriller, vakker og medrivende som et dikt – like fremmed og likevel menneskelig som bindene med Shakespeare som Julius leser foran peisen om kveldene."
Vinter i Maine har fått mykje god kritikk - boka skal vera både brutal og vakker - men ikkje alle er enige i rosen. Eg har sett litt på kva andre bokbloggarar meiner:
- Bøker & bokhyller - ("Den andre" Berit) - vart "stillferdig begeistra"
- Jeg leser, derimot, seier "styr unna" og fann boka "meningsløst, opprivende og til å bli kvalm av"
- Tine tykte at språket redda boka, men at handlinga er "lite troverdig og helt vanvittig"
- Tone likte boka og framhevar språket og meiner det "overskygger det brutale i romanen."
Det at ei bok spelar på så mange "strenger" og ulike kjensler hos lesaren, høyrest både fristande og spennande ut...!
...
(Blogginnlegget er hentet fra Berit sin bokblogg)