| Hjertet som ikke blir helt levende igjen rosa utenpå dødt på innsiden |
Aller først er jeg bare nødt til å inforemere at jeg har null kunnskap når det gjelder dikt. Jeg har selvfølgelig hatt diktanalyse på ungdomsskolen og videregående som alle andre og hadde litt om det det året jeg studerte allmenn litteraturvitenskap. Men dikt har aldri vært min sterkeste side og det er vel sjangeren jeg har lest minst av. I norsktimene på ungdomskolen/videregående grøsset jeg av to ting, og det var: diktanalyse og sidemål. Litt ironisk at jeg leser dikt helt frivillig nå, men som jeg har sagt tidligere er det viktig for meg å utvide horisonten som leser. Jeg vil ikke bare lese av samme sjanger hele tiden. Det går ikke i lengden. Noen utfordringer må man ha.
Det er også første gang jeg har notert underveis mens jeg leste en bok. Grunnen til at jeg ikke gjør det ellers til vanlig er at jeg vil at anmeldelsene mine skal være naturlig som mulig og skrivingen føles flytende. Men med tanke på at dette er en sjanger jeg er veldig uerfaren med, skrev jeg noen stikkord på en post - it lapp bare for å analysere litt på en annen måte i grove trekk. Det kommer ikke til å bli noen vane, men gjør det denne gang siden dikt er som sagt ikke min sterke side. Jeg har overhode ikke tenkt å analysere i hjel alle diktene eller hele samlingen, men heller prøve å fange opp stemningen diktene prøver å si og kanskje dele noen av budskapene. Så, for dere som tror og håper at dette blir en "skikkelig" diktanalyse, beklager å skuffe dere.
For å fange opp stemningen på min egen måte og dele noen av budskapene, vil jeg gjøre dette rundt ti dikt fra boka som ga meg mest inntrykk av en eller annen grunn. Jeg skal gjøre det i grove trekk, og skal prøve å gjøre det så lite rotete som mulig. De ti diktene som skilte seg mest ut for min del og som ga mest inntrykk av forskjellige grunner er disse: Mellom oss, Puste liv i meg, Marengshjertenetter, Skodderidder, Det innerste, Fire øyne, Langsom ferd mot dagslys, Nå drømmer jeg i søvne, Bokstøtten, og Tåkeøyne.
Disse diktene beskriver forskjellige følelser og stemninger som resten av boka: nærhet som likevel føles så fjernt og tomt som i diktet Mellom oss, en avstand som er til å ta og føle på selv om personer er nære hverandre. Boka tar også for seg nærhet og det å utfylle hverandre som i Puste liv i meg, hvordan å føle kulde, nærmest død som i diktet Marengshjertenetter, hvordan stenge verden ute og leve i kaoset i seg selv som i Skodderidde og Det innerste, det å se og bli sett som i Fire øyne, det å slite med såkalte indre demoner som i Langsom ferd mot dagslys, tanker og forvirringer som roter seg inn i hverandre som i Nå drømmer jeg i søvne, det å føle fortapelse og å bli forlatt som i Bokstøtten, og det å kjempe en kamp mot seg selv som i Tåkeøyne. Disse diktene er bare noen få av mange som beskriver forskjellige følelsesområder og opplevelser. "Stikkord" som jeg noterte underveis mens jeg leste og som jeg tror forfatteren prøver å bruke som forskjellige grunnlag gjennom diktene sine er; sette ord på følelser, dype tanker, våge å kjenne på følelser og kontraster. Dette er bare noe av det som beskriver diktsamlingen på en "helhetlig" måte. Jeg vet ikke om jeg er helt på bærtur, men det er i hvertfall grunnlaget som dukker opp i mange av diktene og som er viktige utgangspunkt i hele samlingen.
Marengshjerte er en nett liten samling med dikt skrevet av en debutant som lekte seg med ord og vers gjennom sosiale medier før prosjektet ble til bokform. Det er en artig og beundringserdig måte å dele sine dikt på. Selv om jeg ikke er en erfaren diktleser, fikk jeg heldigvis ikke angst av denne samlingen. Diktene er stort sett korte og rommer stort sett ikke mer enn en side, og andre består av mindre vers og noen består kun av ett vers. Det er et bevis på at få ord kan forklare og beskrive mye. Og det er også en fin veksling av svart skrift på hvitt med hvitt skrift på svart ark som bryter innimellom. En tankefull og stemningsfull diktsamling dette og hvem skulle tro jeg ville lese diktsamling helt frivillig? Og jeg er glad jeg tok sjansen.
| Bakpå: Marengshjerte er poesi om livet Håkonsen har i flere år delt sine dikt i sosiale medier og hans uttrykksform har berørt mange. Dette er hans etterlengtede debut i bokform. Den handler om en gutts reise til det å bli mann. Savn, håp og erotikk. Tap og erkjennelse. Hjertets skjørhet, styrke og beruselse. Usminkede dikt om det å gå på trynet i livet Og i kjærlighetens villniss. ”Poesi er ikke bare ord på ord for det handler også om en emosjonell og spirituell vibrasjon” - Håkonsen Frode Håkonsen, er en kreativ skribent, ex urban og Pschynaut, som ikke ligner særlig mye på den klisjeen folk flest kjenner om den trauste, trege nordtrønderen. Han er født i Stjørdal i 1966, prøvde det meste innen idrett uten å imponere og hadde skolens verste håndskrift. Ikke fikk han med seg særlig grammatikk heller, så det lå ikke i kortene at han skulle bli dikter. Håkonsen begynte å skrive dikt i godt voksen alder etter en fuktig aften på byen, og ble hekta. Det som begynte som en slags renselsesprosess har etter hvert utviklet seg til en mer helhetlig uttrykksform, uten noen form for kunnskap eller begrep om faget diktskriving. Han skriver både dikt, kåserier og noveller. Det han skriver, og da særlig poesien, kommer brått til ham i inspirerte øyeblikk, enten fra egenopplevde situasjoner og innblikk i andres liv, eller gjennom litteratur, film og musikk som berører ham. |
Forfatter(e): Frode Håkonsen
Sjanger: dikt, poesi
Målgruppe: Ungdom/Voksen
Antall sider: 104
Forlag: Nova Forlag
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Innbundet)
Lest: 18.11. - 20.11. 2013
Kilde: Leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Spennende, og samtidig småskremmende for min del).
Tittel: 4 (Jeg er ingen fan av titler med hjerte i eller fan av hjerte generelt, men småtøff tittel er det likevel).
Omslag: 5 (Stilig bokomslag som forfatteren har laget omslagetdesignet til).
Baksidetekst: 4 (Høres ut som en spennende forfatter med et spennende talent).
Persongalleri: Kan ikke gi noen karakterer her siden dikt stort sett består av opplevelser og situasjoner.
Skrivemåte: 5 (Han har en rå og brutal skrivemåte i diktform. Det må jeg innrømme).
Favorittkarakter: Kan heller ikke sette karakter på dette området.
Slutten: Kan heller ikke gi sluttskarakter med tanke på at dikt ikke har en felles slutt.
Høydepunkt: Noen dikt skilte seg ut og diktlesingen av en som er temmelig grønn på dette området, ble ikke så skrekkelig likevel.
Lavpunkt: Fort lest og relativt korte dikt, men ikke noe galt i det. Av og til kan man beskrive ting med få ord.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
... (Blogginnlegget er hentet fra I Bokhylla)