Dette sier forfatteren om Døden kommer til Pemberley ifølge bokomslaget:
![]()
"Jeg må be Jane Austen om forlatelse for å ha blandet hennes kjære Elizabeth inn i etterforskningen av et mord. Men denne sammensmeltningen av mine to lidenskaper – Jane Austens romaner og mine kriminalfortellinger – har gitt meg en stor glede som jeg håper jeg kan dele med mine lesere. "
Det synes jeg er riktig å gjøre. Også til meg som har fått ødelagt bildet av Elizabeth etter å ha lest "fortsettelsen". Dessuten, har hun blandet inn Elizabeth inn i dette mordet? Elizabeth er gått fra å ha hovedrollen til å være en statist som jeg nesten ikke kjenner igjen. Jeg vet ikke helt om jeg likte P.D.James fortsettelse på Jane Austens Stolthet og fordom, romanen jeg leste for ikke lenge siden og skrev et innlegg om:
Døden kommer til Pemberleyble utgitt i 2011. På norsk ble den utgitt i 2012 av forlaget Aschehoug. Jeg kjøpte boken på 281 sider av Bokklubben.
Elizabeth bor sammen med Darcy på Pemberley. De har fått to barn, to sønner og alt er fryd og gammen. Men hvor der det blitt av den livlige, vittige og egenrådig Elizabeth som Jane Austen skapte.....
Ikke langt fra Pemberley bor Jane sammen med sin familie. Jane er like søt og tekkelig som Austen beskrev henne. Mr og Mrs Bennett har kun den yngste datteren Kitty boende hjemme. Mary har giftet seg med en prest. Mary som ifølge forfatteren brukte å sitte med nesen i bok uten å forstå hva hun leste. Kitty som er blitt mye hyggeligere og hjelpsom etter at Lydia giftet seg med Wickham. Endelig kan den lettere hysteriske Mrs Bennett senke skuldrene. Også Mrs Bennett forsvinner i fortellingen. Hun er en figur som kunne laget litt mer ståhei.
Det årlige ballet på Pemberley skal arrangeres. Men kvelden før kommer det en landauer som vingler og skjener på skogsveien mot herregården. Og hvem andre enn Lydia velter ut av vognen:
"Wickham er død! Denny har skutt han! Dere må finne ham! De er i skogen. Gjør noe! Gode Gud, jeg vet at han er død!"
Og når tre av mennene som befinner seg på herregården drar med kusken tilbake der dette dramaet har skjedd, finner de et lik i skogen. Skogen der det bl a påstås det spøker. Der huset til til Darcys stamfar bodde de siste årene før han tok sitt eget liv.
Innledningsvis, men også underveis i handlingen, får man repetert handlingen i Stolthet og fordom. Men P.D. James har diktet videre, og har også sine tolkninger av noen av hendelsene. F eks forholdet mellom Elizabeth og venninnen Charlotte som giftet seg med Mr Collins. Litt humor fant jeg, her er et eksempel om den komiske og selvhøytidelige Mr Collins:
"Charlotte hadde ikke vært eldste datter i en stor familie uten å lære noe om hvordan man behandlet rampegutter, og måten hun taklet sin ektemann på, var genial. Hun gratulerte han stadig med kvaliteter han ikke eide, i håp om at han ville bli så smigret av hennes lovprisning og ros at han ville sørge for å skaffe seg dem."
Selv om jeg ikke kan si at romanen var dårlig, synes jeg den ble litt kjedelig. Spesielt slutten. Jeg savnet humoren til Jane Austen. Men det som jeg savner mest er Elizabeth. Jeg klarte ikke å se henne for meg når jeg leste romanen. Hun som hadde hovedrollen i Stolthet og fordom ble for meg som en ansiktsløs skygge. Jeg vet ikke helt om Jane Austen hadde likt Elizabeths karakterendring....
...
(Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )