Om forfatteren: Robert Louis Stevenson (født 13. november 1850 i Edinburgh, død 3. desember 1894 i Vailima på Samoa) var en skotsk forfatter. Allerede som en liten gutt led han av tuberkulose som skulle forfølge han hele livet.
Han tilbrakte mye tid i sengen, der han etterhvert begynte å skrive for å få tiden til å gå. Han studerte jus og ble ferdig utdannet advokat i 1875, men han praktiserte aldri. Klimaet i Stillehavet hadde positiv betydning for Roberts helse og det førte til at han med familie slo seg ned på Samoa. Stevenson prøvde å forstå kulturen og politikken i Polynesia, som igjen førte til en rekke bøker og at han vant hjertet til befolkningen i Samoa. Av dem fikk han tilnavnet Tusitala, "han som forteller historier". Veien mellom Vailima hvor familien bodde og hovedstaden Apia ble laget av frivillige samoanere, i takknemlighet for den innsatsen Robert gjorde ved å hjelpe politiske fanger ut av fengsel. Veien fikk tilnavnet Alo Loto Alofa, "de elskende hjerters vei", og ble ferdig to måneder før forfatteren døde. Robert Louis Stevenson døde 44 år gammel av hjertestans og ble begravet på fjellet Vaea.
Stevenson skrev innenfor de fleste litterære sjangere: skuespill, dikt, essay, litterær kritikk, litterær teori, biografi, reiselitteratur, reportasjer, romanser, røverhistorier, fantastisk litteratur, og noveller
Om boken: Dr. Jekyll og Mr. Hyde (The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde) kom ut første gang i 1886. Stevenson har fortalt at historien kom til han gjennom en drøm under en sykdomsperiode. Han fikk visjonen om rovdyret Mr. Hyde, det onde ikledd menneskeskikkelse, og skrev historien på tre dager.
Sakfører Utterson får vite av sine venn Enfield om en underlig hendelse som diskuteres i byen, og som er knyttet til en liten, stygg og ondskapsfull person ved navn Edward Hyde. Enfield var tilstede og så at Mr. Hyde ble ilagt en bot som han betalte med en sjekk undertegnet av Doktor Henry Jekyll. Utterson, som er Jekylls advokat, synes dette er underlig, og må finne ut av hvem denne Mr. Hyde er da han oppdager at han er hans klients arving. Et testamente viser at dersom Dr. Jekyll dør eller "forsvinner" skal alt han eier tilfalle Mr. Hyde. Det viser seg at Dr. Jekyll og Mr. Hyde, hvor forskjellige de enn virker, har mer til felles enn hva Utterson og leseren ville ha trodd.
Mine tanker om boken: Det var ved en tilfeldighet at eg begynte å lese Dr. Jekyll og Mr. Hyde en tidlig morgen. Med ny iphone er eg stadig på ibooks på jakt etter godbiter, og da eg så at Vigstadmod & Bjørke forlag hadde en del klassikere tilgjengelig på norsk - og det helt gratis atpåtil - så lastet eg ned Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Eg hadde lest om denne romanen før, det er da tross alt en klassiker, og konkluderte med at dette var absolutt ikkje noe for meg. Men så feil kan man ta ...
Eg begynte å lese, bare for morro skyld, og ble grepet av det usedvanlige gode og flytende språket - og spenningen.
Dr. Jekyll og Mr. Hyde handler om menneskets dualisme, et tema som visstnok går igjen i flere av Stevensons romaner.
Dr. Jekyll eksperimenterer på laboratoriet sitt og finner en formel som etter en slurk endrer både utseende og personligheten hans - til den grusomme Mr. Hyde. For meg høres dette usansynlig ut, og romaner i denne gaten styrer eg unna.
Eg ble likevel så fengslet av fortellingen at eg leste den ferdig i en fei. Det skal sies - at dette er en skrekkelig god roman, noe av det beste eg har lest så langt!
Etter å ha lest litt om Robert Louis Stevenson, har eg trykket ham varmt til hjertet, og gleder meg til å bli bedre kjent med både hans forfatterskap og person. Eg er på leit etter en god biografi om Stevenson, så kom gjerne med tips ... ... (Blogginnlegget er hentet fra Marys Bokhylle)