Jeg har kommet ganske langt i boken Storm i juni av Irène Némirovsky, hver morgen leser jeg noen sider før jeg drar avgårde til skole eller jobb. Å stå tidlig opp og drikke kaffe, lese avis og bok er egentlig en ypperlig morgenrutine i en travel hverdag. Uten denne spørs det om jeg hadde kommet gjennom en eneste av de påbegynte bøkene. Nå var det ikke meningen å snakke om boken jeg leser, men om forfatteren. Det er nemlig med hennes egen dramatiske historie i bakhodet at bokens handling trer frem spesielt dramatisk.
![]( "Irène Némirovsky")
Irène Némirovsky var en russisk-fransk forfatter av jødisk slekt, født 1903 i Kiev. Hennes mest kjente verk er den posthumt utgitte romanen Suite Française, altså Storm i juni. Den første romanen David Golder som hun begynte på i 1925 og ga ut i 1929, gjorde henne til en kjent og respektert forfatter i Frankrike. Selv ble hun overrasket over at hennes "lille roman" ble møtt med begeistring og lovprisninger.
Familien Némirovsky hadde gjort det god innen kornhandel, og Irènes far var en av Russlands rikeste banksjefer. Irène vokste opp under tilsyn av guvernanten da foreldrene fulgte lite opp i hjemmet, og mangel på omsorg og kjærlighet gjorde henne til et ulykkelig og ensomt barn som henga seg til bøkene og skrivingens verden. Da Irène var femten flyktet familien til Frankrike etter den russiske revolusjonen, men en flammende antisemittisme gjorde livet i det nye landet vanskelig.
Hun giftet seg i 1926 med Mikhail Epstein, og konverterte sammen med sine døtre til Den romersk-katolske kirke i 1939, men til tross for sin berømmelse ble søknadene om fransk statsborgerskap avvist. I 1940 ble de ofre for nazistenes raselover som sa at alle med jødiske forfedre, uavhengig om de selv praktiserte den jødiske religion, skulle betraktes som jøde. Sammen med døtrene forlot de Paris og bosatte seg i en landsby i øst.
Juni 1942 ble hun arrestert som statsløs jøde av det franske politiet og deportert til Auschwitz hvor hun i følge det offisielle leirkartoteket døde av tyfus. Ifølge senere kilder skal hun ha blitt drept i gasskammeret 17. august 1942.
Til sammen skrev Iréne Némirovsky femti noveller og femten romaner, og betraktes i dag som en av de største forfatterne i 1900-tallets eruopeiske litteratur. Fire av bøkene er oversatt til norsk. Hun skrev også i antisemittiske tidsskrifter og omgikk folk fra ytterste høyre side. Det er diskutert hvorvidt Iréne var påvirket av anti-jødiske holdninger og selvhat. Hennes beskrivelser av pengegriske jøder ble i alle fall godt mottatt av trettitallets antisemitter, men selv nektet hun aldri for at hun var jøde. Hun beskrev jøder slik de ble behandlet, og der bøkene hennes har trekk av antisemittisme er det mer et utslag av tidens jødiske selvhat.
Historien om hennes liv er like fascinerende og dramatisk som hennes fortellinger. ... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)
Familien Némirovsky hadde gjort det god innen kornhandel, og Irènes far var en av Russlands rikeste banksjefer. Irène vokste opp under tilsyn av guvernanten da foreldrene fulgte lite opp i hjemmet, og mangel på omsorg og kjærlighet gjorde henne til et ulykkelig og ensomt barn som henga seg til bøkene og skrivingens verden. Da Irène var femten flyktet familien til Frankrike etter den russiske revolusjonen, men en flammende antisemittisme gjorde livet i det nye landet vanskelig.
Hun giftet seg i 1926 med Mikhail Epstein, og konverterte sammen med sine døtre til Den romersk-katolske kirke i 1939, men til tross for sin berømmelse ble søknadene om fransk statsborgerskap avvist. I 1940 ble de ofre for nazistenes raselover som sa at alle med jødiske forfedre, uavhengig om de selv praktiserte den jødiske religion, skulle betraktes som jøde. Sammen med døtrene forlot de Paris og bosatte seg i en landsby i øst.
Juni 1942 ble hun arrestert som statsløs jøde av det franske politiet og deportert til Auschwitz hvor hun i følge det offisielle leirkartoteket døde av tyfus. Ifølge senere kilder skal hun ha blitt drept i gasskammeret 17. august 1942.
Til sammen skrev Iréne Némirovsky femti noveller og femten romaner, og betraktes i dag som en av de største forfatterne i 1900-tallets eruopeiske litteratur. Fire av bøkene er oversatt til norsk. Hun skrev også i antisemittiske tidsskrifter og omgikk folk fra ytterste høyre side. Det er diskutert hvorvidt Iréne var påvirket av anti-jødiske holdninger og selvhat. Hennes beskrivelser av pengegriske jøder ble i alle fall godt mottatt av trettitallets antisemitter, men selv nektet hun aldri for at hun var jøde. Hun beskrev jøder slik de ble behandlet, og der bøkene hennes har trekk av antisemittisme er det mer et utslag av tidens jødiske selvhat.
Historien om hennes liv er like fascinerende og dramatisk som hennes fortellinger. ... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)